.:Hovedsiden:.

Miklos Nyiszli - Løgn og atter Løgn- Var han noengang i Auschwitz?
Bokens tittel: "Jeg var dr. Mengeles assistent"
En gjennomgang av Tore W. Tvedt



Den ungarske legen Miklos Nyiszli er et av de mest berømte såkalte "vitnene" fra den påståtte planlagte og industrielt utførte utryddelsen av Europas jøder. Han ble fraktet til Auschwitz i løpet av mai 1944 og kort etter ankomst ble han utnevnt til dr. Joseph Mengeles assistent som obduksjonslege i Auschwitz II Birkenau. Vår interesse ligger i hvorvidt Nyiszli sin bok kan fortelle oss noe om dette påståtte massemordet på jøder. Det burde han så absolutt siden han i trekvart år arbeidet og bodde i et av krematoriebyggene i Birkenau (Krema II) som ifølge legenden om de 6 millioner var det mest sentrale åstedet av alle for massedrapet på jøder. Det andre er om Nyiszli kan kaste lys over en av den andre verdenskrigs mest demoniserte personer: dr. Joseph Mengele.

Nummereringen av krematoriene er litt forskjellige. Vi bruker standarden med Krema I i Stammlager og Krema II til V i Birkenau. Det viktigste vi kan gjøre er å få et inntrykk av forfatterens troverdighet og det tar ikke så lang tid før den avklaringen kommer.

Nyiszli beskriver den såkalte selekteringen eller utvelgelsen slik på side 6: ".....Foran sto en ung SS-offiser med blankpussede, knehøye støvler og gylne rosetter på skuldrene. Det var tydelig at det var han som ga ordrer til de andre SS-mennene......Senere fikk jeg vite at dette var en SS-Hauptsturmführer (kaptein). Navnet var dr. Mengele, sjeflege i Auschwitz konsentrasjonsleir, og en mann som alltid var på plass på perrongen når nye transporter ankom. Doktor Mengele var ansvarlig for utvelgelsene".

Her var det mye tull og uoverensstemmelser med andre "vitner". "Gylne rosetter" på skuldrene? Ukjent for meg. Mengele var da 34 år mens Nyiszli var 44. Da er ikke Mengele "en ung offiser" i Nyiszlis øyne. Se bildet over med Mengele som nr 2 fra venstre. Mengele var heller ikke sjefslege i Auschwitz. Han startet som lege for sigøynerleiren og avanserte høsten 1944 til ansvarlig for Birkenau-leiren. Sjefslege for Auschwitz var SS-Standortarzt Eduard Wirths.

Nyiszli's beskrivelse av vakttårnene og vaktene i dem er også noe vel dramatisk. På side 7 sikrer Nyiszli seg med å si om selekteringen: "....Med en håndbevegelse fra legen på stedet, heretter referert til som dr. Mengele.....". Hæ?? Så det var altså ikke dr. Mengele, men bare en eller flere forskjellige leger som fikk kodenavnet dr. Mengele? Det kan rime med de mange forskjellige vitnebeskrivelsene av denne mytiske fantomfiguren.

Side 7 er svært dramatisk og avslørende. Spørsmålet er hva den avslører: Enten et troverdig vitne som avslører hvordan det tyske drapsmaskineriet arbeidet på høygear med å gasse og kremere de avskyelige jødiske parasittene eller om beretningen avslører Miklos Nyiszli som en ekstrem løgner som faktisk kanskje aldri noengang var i Birkenau. Vi overlater ordet til Nyiszli selv:

Ja, hva skal vi si til dette her, da? Det var jo en grusom salve. En såkalt bredside fra all verdens slagskip på en gang. Fire til fem meter høye flammer som står til værs opp fra krematoriepipene i Birkenau mens hele sør-Polen plages med lukten av brente jøder. Hvis du tror på HoloCa$h må du tro på Nyiszli for han er et av de fremste øyenvitnene. Hvis du ikke tror på denne beskrivelsen så må hele legenden om de 6 millioner avvises som det den er: Løgn og dikt og hatefull propaganda.

Her har en av jødene som arbeidet i en såkalt Sonderkommando i et av krematoriene i Birkenau, jøden David Olére, tegnet hvordan han som øyenvitne selv så det. Bildet stemmer helt overens med Nyiszli's beskrivelse av hva han så som øyenvitne. Rart at de rasjonelle og teknisk suverene tyskerne ikke bygget et fjernvarmeanlegg for hele sentral-Europa siden det var en enorm mangel på brennstoff i tysk område.

Vi har altså fått etablert en sannhet om at de såkalte "Øyenvitnene" ikke er annet enn en gjeng med løgnere som kanskje ikke engang var i Auschwitz. For det de beskriver er en umulighet og alle bilder tatt i området på denne tiden viser ingen røyk fra disse pipene overhodet.

Nyiszli's beretning er som de fleste tilsvarende en underlig beretning om tyskernes ekstreme anstrengelser for å holde sykdomsepidemier borte og hvordan leiren er utstyrt med gode sykehus hvor selv svært syke jøder pleies tilbake til friskhet og arbeidsdyktighet. Legeteamene består for det meste av jødiske leger, hvorav noen med kjente navn, og mange entusiastiske hjelpeleger og pleiepersonell. Og dette altså mens tyske soldater lider under manglende ressurser og hele det tyske riket er i ferd med å falle sammen. Jødene kan sannelig være glade for at det var tyskerne som hadde internert dem. Ingen andre ville vist et slikt objektivt og empatisk storsinn mot sine dødsfiender.

Når det gjelder dr. Mengele er hans navn knyttet til den såkalte sigøynerleiren og eksperimenter utført der. Og det tror vi han gjorde og Nyiszli beskriver det slik på side 18: "Eksperimentbrakken var kuriositeten i sigøynerleiren. Laboratoriet der ble ledet av dr. Epstein, professor ved universitetet i Praha og verdensberømt barnelege. Nå hadde han vært konsentrasjonsleirfange i fire år...." Assistenten hans var også en kjent jødisk lege, dr. Bendel. Nyiszli nevner pliktskyldigst et par områder det ble forsket på, men kun et hvor han går i detalj:

Igjen, midt under krigen driver altså tyskerne ved hjelp av europeiske toppleger grunnleggende forskning for å hjelpe speiselt jøder og sigøynere. Hvordan kan dette rime med legenden om at tyskerne for enhver pris prioriterte utryddelse av de samme gruppene? Komplett idioti.



Til høyre er Mengele som nygift med sin kone Irene mens til venstre er Mengele som offiser i Waffen-SS. Mengele meldte seg frivillig til Waffen-SS og tjenestegjorde som lege i heltedivisjonen Waffen-SS Panzerdivision 5 Wiking hvor også mange norske patrioter og frihetskjempere var. De utgjorde den andre verdenskrigs beste soldater og var hedersmenn uten sidestykke i dagens Europa. Mengele ble flere ganger belønnet for personlig mot og ble også flere ganger såret. I 1943 så hardt at han måtte trekkes vekk fra fronten til de bakre rekker.

Vi får komme oss videre i boken til Nyiszli og på side 25 beskriver han noe som er interessant; hvordan Sonderkommandoen som jobber i krematoriene og utifra legenden driver jødene inn i gasskamrene, trekker dem ut til krematorieovnene og gjør alt det påståtte arbeidet med hårklipping, trekking av gulltenner og lignende. Vel og merke etter at de var gasset til døde. Tenk litt over den.

Over ser vi et avsnitt fra side 25. Vi merker oss ord som velfødde, sivile klær av beste merke, likvidert hver tredje eller fjerde måned da de visste for mye. Til slutt påstås det at ingen hadde sluppet levende ut fra Auschwitz. Dette er en herlig blanding av fantasi og ren løgn. Tenk deg selv: Her settes du inn i en slik arbeidsgruppe som får til jobb å fóre gasskamre og krematorieovner med tusener av jøder hver dag så flammene slår meterhøyt opp av krematoriepipene og så skal det altså gå flere måneder før du egentlig forstår hva det er du gjør? Dette er ikke bare løgn eller dumt tullprat. Dette er fri fantasi funnet på lenge etterpå for å lage en dramatisk fortelling. Og trekker du den i tvil fengsles du i mange land. Det dekkende ordet for løgnene er Vanvittig.

Både på side 25 og 26 kommer han tilbake til den røde mursteinsbygningen med skorsteinen som spyr ut de høye flammene. Bare denne løgnen alene er mere enn nok til å stemple forfatteren som notorisk løgner. Men mannen ble faktisk rik og med basis i boken ble det laget en film som het "The Grey Zone". Jødene eier hele medieindustrien og Hollywood er en jødisk propagandasentral og står sentralt i hjernevaskingen av folkene om HoloCa$h-løgnene.



Til venstre har vi jøden Harvey Keitel som produserte og spilte i filmen mens et cover for filmen er til høyre. Slik bygges HoloCa$hindustrien med løgn på løgn som gjensidig "bekrefter" hverandre. Og bakom synger jødenes kassa-apparater.

På tross av alt hemmelighetskremmeriet får Nyiszli bevege seg fritt omkring mellom alle de fire krematoriene i Birkenau med full frihet og alle rettigheter. Samtidig har han ansvar for behandling av alle de som jobber i og rundt krematoriene. Og dette skjer altså mens tusener påstås å bli gasset mens schäferne glefser og gjør og biter og SS-vaktene slår og skyter og køene med tusener venter på tur til gasskamrene. Og herfra hales de døde ut en etter en for etterbehandling og kremering og hver kremering tar mange timer. Og dette serveres i ramme alvor til folk og folk tror på det? Med søkk og snøre svelges disse vanvittige løgnene?

Eller for å si de med Auschwitz-sjargong: Med Zyklon-B, gulltenner og hårklipp og tomromsundersøkelser i kvinnekroppene etter gassing og obduksjoner og.... og..... Og dette skal liksom holdes hemmelig? Og rundt leiren bor det tusener av polakker og arbeidsgrupper jobber og marsjerer og bor i leiren og rundt den. Og korttidsinternerte slippes fri etter endt soning og reiser glade hjem igjen? Og alle holder kjeft? Haha.

Tegning i stort format

Kapitel VII starter på side 33 og herfra og noen sider utover beskriver Nyiszli prossessen når en hel kolonne på 3.000 jøder ledes opp fra perrongen og inn i "gasskammeret" i Krema II hvor de blir "gasset" og brent i ovnene etterpå. Vi plukker ut noen av de viktige punktene: Transportkolonnen på 3.000 jøder kommer frem til en trapp med stålgelendre ned til et underjordisk betongkammer. De ble opplyst at her skulle de desinfiseres. Mange gikk ned i glede. Bildet over er av det beskrevne krematoriebygget Krema II i Birkenau. Klikker du ut bildet får du det i større format som igjen kan forstørres. Det Nyiszli kaller avkledingsrom og "gasskammer" finnes ikke slik de er beskrevet, men en stor likkjeller under jorden til høyre og en mindre rett opp i bildet. Resten er også ren fantasi.

Transporten kommer ned i et 50 meter langt, romslig og godt opplyst rom. Langs veggene var det festet benker med nummererte kleshengere over. Deretter skulle jødene kle av seg og knyte klær og sko sammen og henge det på en henger og huske nummeret. De fikk ti minutter på seg. Hmmmm. 3.000 jøder gir ca. 30 jøder pr. meter langvegg. Etter ti minutter hang alle klærne på kleshengerne og alle skoene sto pent oppstilt: "....og skoene så ut til å stå i giv akt....".



I den andre enden av rommet var det en bred dobbel eikedør som ble åpnet inn til neste rom; også det badet i lys. Dette rommet var bare halvparten så stort og uten benker, men med noen pillarer. Da alle jødene var inne i dette rommet ble dørene lukket og lyset slukket. Jødene hørte så brølet fra en motor utenfra da en Røde Kors-ambulanse svingte opp foran krematoriet. Ingen vanlig Røde Kors-ambulanse, men en "de luxe" Røde Kors-ambulanse. Fint skal det være for de utvalgte.

To SS-menn kommer ut av ambulansen og bærer med seg fire grønne bokser som de klatrer opp på taket med og heller innholdet ned i åpningene til de hule søylene i "gasskammeret". Innholdet er Zyklon-B i form av grønne små kuler på størrelse med bønner. I løpet av fem minutter var alle de 3.000 jødene døde. På bildene over ser vi til venstre dr. Töben ved en av de omtalte søylene som vi ser er hel betong uten hulrom i. Til høyre ser vi Zyklon-B som er hvite og ikke grønne kuler (granulater).

På sidene 36-39 overgår Nyiszli de fleste nekro-sado-volds-beskrivelser fra Auschwitz. Vi hopper over detaljene og nevner bare noe av det han forteller oss: Kroppene lå vevd inn i hverandre i store hauger og blødde fra kroppsåpningene som hadde åpnet seg og tømt innholdet sitt. Sonderkommandofolkene spylte rommet og de som var der med vann og trakk så hvert enkelt lik ut av haugene til etterbehandling. Likene ble rykket løs med stropper festet til håndleddene og slept til en stor industriheis som tok 25 personer. Derfra bar det opp i etasjen over til krematorieovnene. Over ser vi det påståtte sonderkomandomedlemmet David Olére sin versjon av prossessen med transport fra "gasskammer" til krematorieovn. Ikke helt i overensstemmelse med Nyiszli. For å si det mildt. Og ingen av dem i overenstemmelse med virkeligheten.

Rent bortsett fra idiotiet i dette så var det en liten heis med plass til et lik og en følgesperson og kan sees på tegningen lenger opp midt på bygget.

Nyiszli's fantasier fortsetter videre og han fabler om jernvogner med tre lik som tømmes inn i flammehavet i krematorieovnene som er så varme at vognene er rødglødende når de tre likene er helt inn i ovnene. Umulig for å si det mildt igjen; det er ren og vanvittig fantasi. Det samme er tallene han oppgir på dem som blir kremert (og påstått gasset først). Her er det med hans egne ord:

Hvis så noen sier til deg at dette ikke er pålitelig , ja, hva og hvem er da pålitelige? Han er berømt, blitt rik på boken og det er laget en oppskrytt film på basis av boken. Må den ikke da være sann? Eller må vi tro at naziene har rett i at det hele er en enorm jødisk HoloCa$h-løgn og pengeindustri? Også kalt Shoahbusiness.

Bildet over er av en nyankommet transport jøder fra Ungarn på togperrongen i Birkenau. De to pilene peker på skorsteinspipene til Krema II og Krema III som ifølge Nyiszli brant for fullt med flammene stående fire til fem meter høyt opp i luften. Ingen bilder viser det og heller ikke dette. Løgn og fantasi alt sammen Nyiszli kommer med. Nyiszli bruker selv dette bildet i boken sin på side 57.

Nyiszli har belært oss at sonderkommandoen i krematoriene var helt isolerte, velfødde og brukte de beste sivile klær og ble drept hver tredje til fjerde måned. Vi får høre mere om Sonderkommandoene i kapitel XI på side 63 og utover i forbindelse med behandlingen av gulltennene til de "gassete" jødene som trekkes ut etter gassing, men før brenning. I en annen bok har vi lest om hvordan jødene ble brent med gulltennene på plass og at gullet ble rakt pent ut av askehaugen etter brenning. Det må ha vært i et annet krematorium eller oppspinn fra en som ikke har lest Nyiszli's bok. Han burde vite det som var overalt og fulgte alle rutiner og prossesser og visste alt.

Sonderkommandoene lurer unna mye gull som de får smeltet samme sted som SS-vaktene smelter det offisielle gullet. Her foregår en masse smugling, bestikking og til slutt foregår det en livlig byttehandel med polske, frivillige, innleide arbeidere som arbeider utenfor gjerdene rundt Birkenau. Mens SS-vaktene snur ryggen til eller deltar aktivt mot utbytte.

Sonderkommandofangene hadde også stor glede i å kle opp kvinnelige intenerte som arbeidet rett utenfor gjerdet. Det var bare å bestikke SS-vaktene med noen sigaretter og dermed kunne de prate og gi klær til damene. Det var 500 av dem så det foregikk over lengre tid og i stor målestokk. Hva med å hviske noen hemmeligheter til dem samtidig? Eller skrive rapporter og bøker og smugle ut i klærne eller til de polske arbeiderne? Her er et typisk bilde av internerte kvinner i arbeide med sortering av klær i Auschwitz II Birkenau. Nyiszli prøver å innbille oss at de er nærmeste nabo til jøder i kø til "gassing" og kremering mens flammene står himmelhøyt og tykk kvalmende røyk ligger over hele området.

Nyiszli lyver jo så det renner over for han, stakkars liten. I det ene øyeblikket er alt bare idyll med damer og røyk og brennevin og gull så vi rent glemmer hvor vi er og da trekkes vi raskt inn igjen. På side 66: ".....Den jødiske losserampen var som en fossende elv som uavbrutt veltet nye ofre frem for gasskamrene. Rystet så jeg hvordan de ulike maskindelene arbeidet taktfast sammen i denne kolossale dødsfabrikken.....". Rett etter: "....Det var som det var utviklet for å vare til evig tid". Her går altså siste slumpen av Europas jøder ifølge legenden gjennom "gasskamre" og krematoriepiper til himmels i ild og røyk og sovjeternes røde armé banker på tyskernes grenser med artilleri og panzer og Nyiszli snakker om "til evig tid"? Vi får kalle det en kunstnerisk metafor, for alle andre var klar over at slutten nærmet seg på den ene eller andre måten: Enten slutt på jøder å fóre ovner med eller slutt på krigen.

Oversikt i stort format

Nyiszli gir oss ikke mange hvilepauser i sin guidete tur rundt om i Auschwitz. Vi er ikke før ferdige med gullopplegget og døgndriften i Krema II så tar han oss med på tur ut i skogen til det som kalles "Det lille hvite huset". På bildet over ser vi plasseringen øverst til venstre som en hvit runding. Krema II hvor Nyiszli jobbet til daglig er det røde bygget helt øverst til venstre i selve leiren.

Og hold dere fast for her blir det heftig. Vi lar han fortelle selv fra side 71:

Vi lar Nyiszli fortsette fra side 72:

Jeg tror sannelig det er best at vi lar Nysizli fortsette ferdig med det vesentlige ved denne utendørs grillfesten på jøder uavbrutt:

Nå ser det ut til at vi har fått det hele med oss. En liten oppsummering er på sin plass. Tyskerne og deres Sonderkommandofanger marsjerer dag etter dag flere tusen internerte jøder gjennom hele leiren og ut i skogen til det lille hvite huset hvor de venter tålmodig utendørs omgitt av SS-vakter og glefsende schäfere. Deretter bærer det i puljer på noen hundre inn i en liten bondestue på noen få kvadratmeter for å kle av seg. Så er det ut på den andre siden av skuret og på en lang sti ned til en rydning hvor de blir skutt i nakken av et finkalibret våoen så de ikke dør og deretter slenges oppi et enormt bål hvor det ligger hundrevis av jøder til enhver tid og grilles over åpen ild. Bålgropen er 50x6x3 meter stor. 3 meter er dybden. Javel. Rent bortsett fra at dette er det rene sprøyt kan ikke Nyiszli ha fått med seg at grunnvannsspeilet er bare noen få centimeter under jordoverflaten.

Dette er restene av "det lille hvite huset ute i skogen som er et av de mest sentrale steden i HoloCa$h-legenden om de 6 millioner. Her ble, ifølge myten, mange, mange tusener av jøder skutt og hivd levende på store bål eller ikke skutt og hivd levende på bål eller først"gasset" i et av krematoriebyggene og fraktet hit på lastebil og brent i de stor branngropene Nyiszli beskriver. Eller gasset i bondebrakken og brent etterpå på bålet.

Hva Nyiszli så langt i boken ikke har nevnt er faktisk like viktig som det han har fortalt oss. Han har ikke nevnt et ord om at hele området minnet om sumpmark mellom de store elvene Sola og Weichsel. Grunnvannstanden var, og er, kun noen få centimeter fra jordoverflaten. Nyiszli beskriver klart at branngropene er tre meter dype og at det er flere av dem hvor jødene bare kastes uti mens flammene slår høyt opp og røyken legger seg over området. Les selv over fra side 71. Nyiszli kaller også det lille hvite huset for en "bondebrakke" eller "hytte". Inn i denne lille hytten jages altså mellom tre og fire hundre jøder om gangen for avkledning? Hæ? Hvorfor ikke brenne dem med klærne på? Hvorfor ikke kle av dem utendørs?

Nyiszli har ikke fått med seg at legenden i følge andre sier at jødene ble gasset i denne lille hytten. Og i samme slengen: hvor er restene etter de enorme branngropene? Og restene etter alle hylsene og kulene og alt det andre? Tryllet bort? Over er bilde av en dam for å vise grunnvannspeilet i Birkenau.

På overgangen mellom side 103 og 104 forteller Nyiszli noe som gjør det sannsynlig at han aldri satte sine føtter i Auschwitz under krigen: SS-vaktene dreper jøder og stjeler alt de kan komme over av verdifulle saker som er konfiskert fra de internerte: "For hvert eneste myrdete offer fikk en SS-mann smykker, skinnfrakker, pelskåper, silke og elegante sko. Det gikk ikke en uke uten at en pakke på flere kilo med te, kaffe, sjokolade og hermetikk ble sendt hjem". Nyiszli mangler enhver forståelse av SS-mentalitet og disiplin og reglement. Alt som ble konfiskert fra de internerte var den tyske stats eiendom. En SS-mann som ble tatt i tyveri ville bli degradert, hevet ut av SS og sendt i leir eller til straffebatajon ved fronten.

Krigen går mot slutten og den røde armé nærmer seg. Med det stiger motet hos de internerte og tiden for heltedåder er inne. Dette skjer selvsagt der hvor Nyiszli befinner seg slik at han kan gi oss en førstehåndsberetning om opprøret i Krema III. Over er starten med at en partisangruppe like utenfor leiren klipper hull i gjerdet og smugler inn våpen til de internerte.

På side 123 er vi kommet ut i september, men aktiviteten er ikke mindre av den grunn idet han beskriver vinden som kommer fra de snødekte Beskidy-fjellene som gir nytt liv til flammene som steg opp fra krematorieskorsteinene.

Og her er det på'n igjen. I mellomtiden har Nyiszli sett hvordan Theresienstadt-jødene er likvidert og sigøynerleiren likvidert og mye annet. Denne gangen er det førti tusen kvinner fra seksjon C som skal i ilden, bokstavelig talt. Det vil si at først skal de gjennom "gasskammeret". Og dr. Mengele, som var en underordnet tjenestemann med kapteins grad bestemmer. Igjen, Hva i all verden? Det er da ikke mulig å prøve å innbille folk slike løgner? På bildet over er rundt 30 nyankomne jødinner. Nyiszli beskriver altså at over 1.300 ganger dette antallet i en lang operasjon kjøres til krematoriet for å gasses og kremeres? Og det i en tid da arbeidskraft var mangelvare nummer en i tysk område. Lite trolig.

På sidene 145 til 149 får vi en detaljert beskrivelse av det såkalte Sonderkommando-opprøret i begynnelsen av oktober 1944. Nyiszli hevder at det var polske partisaner utenfor leiren som hadde smuglet inn våpen og sprengstoff mens andre igjen påstår at det var kvinnelige internerte som hadde tatt med seg sprengstoff fra fabrikken de arbeidet på. Over er Krema II i ruiner.

På side 170 vises det tydelig at boken er skrevet ikke så lenge etter krigen da hele HoloCa$h dreide seg om noen få "dødsleirer" i Polen. Han skriver det slik at det fremdeles, i november 1944, var noen tusen igjen av de 6 millioner som etter ordre fra Føreren var sendt til Majdanek, Treblinka, Auschwitz og Birkenau. Ingen bok skrevet etter 1992 ville formulert det slik.

Det Nyiszli her nevner på side 174 er hvordan den Sonderkommandoen Nyiszli selv tilhørte, nr 12, ble påstått henrettet av tyskerne. I stedet for gassing ble de tatt med ut i skogen og brent med flammekastere av tyskerne. Her er det om å gjøre å få med seg mest mulig i konkurranse med de andre "tidsvitnene" som tjente penger på sine løgnhistorier om de tyske leirene. I den konkurransen inntar Nyiszli en plass blant de fremste:)

Jøden skal få oss til å tro de merkeligste ting. På side 180 har SS-vaktene flyktet og Nyiszli er igjen og sammen med et par andre forsyner de seg med klær av god kvalitet fra SS sitt lager: Varme gensere, vinterfrakker og gode støvler. Like etterpå røper Nyiszli seg igjen med å plassere krematoriet flere kilometer fra leiren mens det i virkeligheten var kloss inntil. Se kartet lenger oppe.

Og her kommer godbiten fra jøden: "Vi løp.....og passerte døren inn til skattkammeret. Det lå fortsatt gull igjen i noen av eskene som flyktende SS-soldater hadde revet opp. Tilsynelatende hadde de bare tatt med seg en liten del av byttet. Men tanken på å ta noe derfra streifet oss ikke en gang. Vi løp for livet.....". Haha, hva sier du til den? Det var ingen i nærheten som hverken SS-soldatene eller Nyiszli og co. behøvde å flykte eller løpe fra. Idioten vil i tillegg innbille oss at de var frie med topp klær, men lot gull for en formue ligge? Yeah, right.

Da de så kommer ut og får orientert seg kan de velge mellom frihet og vente på sovjeterne eller løpe etter SS-vaktene og bli med dem vestover. Og det er faktisk hva de velger fremfor gull og frihet. De ser en lang kolonne på rundt 3.000 internerte stå oppmarsjert og velger å slutte seg til denne. På tross av at de hardnakket hele tiden og alle sammen påstår at de var sikre på at SS-vaktene ville utrydde dem alle for å hindre at de vitnet mot dem senere?

Da han marsjerer vekk på side 181 ser han seg tilbake på det stedet som hadde vært "millioners gravsted". Dette ble skrevet i den tiden 4 millioner var det offisielle tallet.

Og svadaen fortsetter utover. Svada på svada og løgn på løgn. De kommer til slutt fram til Mauthausen, men vår interesse slutter her fordi Mauthausen er ikke en del av myten om de 6 millioner til tross for at det skal ha vært den hardeste av alle leirene med kanskje de fleste døde. De var ikke jøder og utenom de 6 millioner av Herrefolket teller ingen. Bildet over er av inngangspartiet til Mauthausen.

På grunn av tittelen på denne boken ventet jeg meg en mengde detaljert stoff om Mengele og hans eksperimenter. Det mangler. Mengele omtales fjernt og eksperimentene i tåkete ordelag som om de var noe langt unna som Nyiszli ikke hadde noe spesielt forhold til på tross av at han obduserte mange av dem han påsto døde som følge av eksperimentering. Min tro? Enten var ikke Nyiszli i Auschwitz og lyver om alt sammen eller han levde en grei og rolig tilværelse i Auschwitz og har diktet opp alt sammen. Løgn uansett.