.:Hovedsiden:.

Krystallnatten
Den virkelige historien

Navnet krystallnatt fikk natten mellom 9. og 10. november 1938 på grunn av alt det knuste glasset (kristall) fra jødiske butikkvinduer.

Den beste og mest etterettelige boken om hendelsene rundt Krystallnatten er skrevet av Ingrid Wickert og er oversatt til flere språk.

Den strategiske rammen rundt Krystallnatten

Den jødiske bankieren, Jacob Shiff i Kohn og Loeb, skal ha frontet finansieringen av det jødiske statskuppet i Russland i 1917 på vegne av det jødiske Rotschild-systemet.

Mannen i midten var den som skapte den ytre forutsetningen for det jødestyrte folkemordet på russerne. Han var selvsagt jøde og hans fødenavn var Leon Davidovitsj Bronstein. Bedre kjent som Leon Trotsky. Jøder pleier å forandre navn for ikke så lett å gjenkjennes som jøde.

Bronstein/Trotsky skapte og trente den røde armé til å bli den drapsmaskinen den senere er kjent som. Alle som sto i veien for de jødiske makthaverne ble meiet ned. Og da borgerkrigen var over tro det jødedominerte hemmelige statspolitiet til.

Bildet viser resultatet av folkemordet i Ukraina. På denne måten viste den jødestyrte kommunismen sitt rette ansikt og det er noe vi aldri skal glemme og aldri skal tilgi: Kommunisme betyr folkemord, drap, tortur sult og død. Og bakom står den jødiske storkapitalen og gliser.

Hitler blokkerer kommunismen og frelser Europa

Tre bilder av Adolf Hitler som viser tre av hans typiske trekk. Til venstre som militær, i midten som folkets mann sammen med en nydelig representant for det tyske folk. Vi håper hun overlevde de jødealliertes folkemord og virkelige Holocaust gjennom brannbombingen av tyske byer. Til høyre er Hitler sammen med schäferhunden sin, Blondie.

Hitler og Tyskland stillte seg som sperre for den kommunistiske verdensrevolusjonen som ville ha utryddet oss alle etter samme mønster som i Russland og de andre landene kommunistene fikk makten i.

Jødene erklærer Tyskland krig

Den internasjonale jødedommens svar på Hitlers effektive nøytralisering av den kommunistiske verdensrevolusjonen var å erklære Tyskland krig. Merk dere at det var nasjonen Tyskland og det tyske folk som skulle nedkjempes og utryddes, ikke nasjonalsosialismen eller Hitler. Slik er jødene, noe vi ser demonstrert med all tydelighet i Palestina og Libanon og de andre krigene som jødene og deres zionistiske lakeier står bak.

Forspillet til Krystallnatten

Jøden Herschel Grynszpan skyter den tyske ambassaderåd Ernst vom Rath i Paris den 7. november 1938. To dager senere dør vom Rath av skuddene. På bildene over ser vi den jødiske morderen til venstre og den tyske ambassaderåden til høyre. Den hatefulle jøden går inn på den tyske ambassaden og skyter vom Rath fem ganger.

Grynszpan var arbeidssky og arbeidsledig og kunne likevel bo på hotell like ved den jødiske kamporganisasjonen LICRA sitt hovedkvarter i Paris. Rett etter at den jødiske drapsmannen var arrestert stilte LICRA en av de skarpeste advokatene i Frankrike til rådighet for å forsvare han.

Grynszpan ble arrestert på åstedet og satt i fengsel, bildet til venstre. Umiddelbart etterpå stiller altså en av de fremste advokatene i Frankrike, Moro Giafferi, opp for en arbeidsløs og ubemidlet jødegutt?

Moro Giafferi viser seg så å være juridisk rådgiver for det jødiske LICRA-instituttet.

Over har vi det daværende hovedkvarteret til den jødiske kamporganisasjonen LICRA. LICRA er en forkortelse for Ligue Internationale Contre le Racisme et l'Antisemitisme og skal være moder- og modell-organisasjon for andre lands anti-hvite og pro-jødiske organisasjoner. Ofte som fronter for rene marxist- og anarkist-grupper. Slik Dagens Næringsliv avslørte skal gjelde for SOS Rasisme i Norge.

Den jødiske morderen Grynszpan overlevde krigen i et fransk fengsel hvor han slapp ut etter krigen og skal ha blitt underholdt av LICRA. Grynszpans foreldre skal ha fått en større pengesum og papirer av LICRA da de emigrerte til Palestina.

Jøde drepte Wilhelm Gustloff i 1936

Det var tidligere gjort et tilsvarende drap på en kjent tysker utført av en jødisk drapsmann. I 1936 ble den kjente og suksessfulle nasjonalsosialisten, Wilhelm Gustloff, skutt av jøden David Frankfurter i Sveits. Den samme franske toppadvokaten og juridiske rådgiver for LICRA, Moro Giafferi, reiste øyeblikkelig til Sveits for å forsvare den jødiske morderen.

Etter dette drapet skjedde det ingenting og det er mulig at det var en form for generalprøve på det som skulle skje to år senere. Om det ikke var planlagt kan man uten videre gå ut fra at det var lærdom og konklusjoner å trekke. På bildet over er Gustloff til venstre og Frankfurter til høyre.

Hva som hendte Krystallnatten

Bildet over er fra en butikk som har fått rutene sine knust. Nasjonalsosialistene har beskyttet butikken mot plyndring med sperrer foran de knuste rutene.

Provokatører opptrer i grenseområdene mot Frankrike

8. november 1938, dagen etter at vom Rath var skutt, dukket det opp mistenkelige personer i byene nær grensen til Frankrike. De oppsøkte borgermestere og kretsledere og andre viktige funksjonærer og spurte om hvilke aksjoner som var planlagt mot jødene. Funksjonærene var forbauset over spørsmålene og svarte at de ikke visste om noen slike planer. De fremmede provokatørene lot da som om de var sjokkerte og rasende. De ropte og klaget og forlangte at noe måtte gjøres mot jødene. Deretter forsvant de. De tyske funksjonærene glemte episodene til neste kveld.

Provokatører i SS-uniformer

I et tilfelle oppsøkte to menn i SS-uniform en oberst i SA(Sturmabteilung) og ga han ordre til å ødelegge nærmeste synagoge. For å forstå hvor idiotisk dette er må man kjenne til de tyske organisasjonene og forholdet mellom dem. Et slikt tilfelle ville aldri kunne ha skjedd i virkeligheten og viser at det må ha dreid seg om provokatører. SA-obersten avviste kravet og rapporterte hendelsen til sin overordnete.

Bildet er av SA-martyren Horst Wessel som ble myrdet av kommunister som trengte seg inn i leiligheten hans og skjøt han med flere skudd.

Fremmede holder agitasjonstaler

Da provokatørene innså at de ikke kom noen vei med de lokale funksjonærene forandret de taktikk. De begynte å holde taler på markedsplassene for å hisse folk til direkte handling. I en småby lyktes de med å hisse opp folk slik at de stormet og ramponerte en synagoge. Da var selvsagt provokatørene forsvunnet. Tilsvarende skjedde i flere byer. Fremmede og ukjente provokatører holdt taler, startet å kaste steiner på vinduer, stormet jødiske bygninger og synagoger for så å forsvinne.

Disse uvanlige hendelsene hadde allerede startet om kvelden den 8. november, det vil si før nyheten om at Ernst vom Rath var død ble kjent i Tyskland. Hans død ble først meldt om kvelden den 9. november. Det beviser at det ikke var vom Rath’s død som utløste herverket. Han var i live da det startet. Bildet over skal være av en synagoge som er satt i brann på krystallnatten, men sikkert er det ikke. Det kan faktisk se ut som røyken er tegnet inn på bildet.

Metodisk pøbelskap og ikke opphissete innbyggere

Kvelden den 9. november sprer så hærverket seg, men det er ikke opphissete og jødehatende SA-menn eller befolkning som herjer. Det er små grupper yngre menn med klubber og jernstenger som går metodisk til verks. Når de er ferdig et sted forsvinner de uten at noen vet hvem de er eller hvor de kom fra. De fleste forsøkene de gjorde på å få andre med seg feilet.

Jøder og tyskere stoppet mobben flere steder

I politisk korrekte historiebøker kan du lese at jødene fant seg i det hele uten å protestere, men det er ikke sant. Flere steder forsvarte jøder seg med hell og mange steder hjalp tyskere jødene i å jage provokatørene og gatepøbelen vekk.

SA og politiet holdt vakt for jødene

Både det nasjonalsosialistiske partiets egne selvforsvarsstyrker, SA-Sturm Abteilung, og politiet beskyttet jødene og deres butikker, synagoger og annen jødisk eiendom. Dagen etter, den 10. november, anmeldte mange jøder hærverket til politiet som etterforsket sakene. Politirapportene finnes fremdeles i tyske arkiver.

De fleste jøder uberørt av angrepene

Også i motsetning til hva kosher historikere hevder ble de fleste jøder ikke berørt av herjingene. I Berlin for eksempel møtte lærere og elever på byens største skole for jøder frem som vanlig den 10. og visste ingenting om hendelsene før utpå dagen over telefon.

Heinemann Stern, rektor på den skolen, skrev i sin etterkrigstidsbiografi at han hadde sett en synagoge brenne på vei til skolen, men trodde det bare var en vanlig tilfeldig brann.

Undervisningen gikk som vanlig og først i pausen informerte han elevene om det som hadde hendt.

Hvem sto bak og organiserte?

Ja, det er et spørsmål vi aldri får et definitivt og bevislig svar på. Hitler selv mistenkte Goebbels for å ha organisert aksjonen. Den oppfatningen deles av mange hoff-historikere i dag også. Goebbels selv mente at det måtte være en større hemmelig og effektiv organisasjon som var ansvarlig. Med andre ord internasjonale jødiske grupper i samarbeide med kommunistene.

Slik den nasjonalsosialistiske førerstaten fungerte er det umulig at Goebbels eller andre kunne gitt ordrer til SA. Goebbels var Gauleiter i Berlin og rikspropagandaminister og hadde ingen myndighet utenfor Berlin og Berlin var hverken mer eller mindre rammet enn andre steder.

Det foreligger ingen tegn som tyder på at SA selv sto bak. I etterkant ble enkelte individuelle SA-offiserer anklaget, men det viste seg at det hele bar preg av provokatører og udugelighet. Der hvor SA-vakthavende offiserer var våkne og kontrollsjekket ordrene som kom telefonisk viste det seg at det var falske ordrer.

Perfekt Timing

Tidspunktet som jøde- og kommunistsiden valgte for angrepene på jødene i Tyskland kunne ikke ha vært bedre. Hele det tyske lederskapet befant seg i München for å minnes det mislykte statskuppet i 1923. Det gjorde de hvert år den 9. november. Det var noe alle visste og kunne planlegge etter. Etter marsjer og seremonier samlet eliten seg i Münchens gamle rådhus. Se bildet over. Her feiret de med taler og god mat og drikke slik de pleide.

På bildet over fra forsøket på statskupp i München den 9. november 1923 ser vi senere sjef for SS; Heinrich Himmler. Mange av nasjonalsosialistene ble drept under kuppforsøket og det var til minne om dem som blodsofre det ble feiret hvert år på samme dag.

Bildet over er av Feltherrnhalle i München hvor minnehøytideligheten over de 16 som ble drept av statspolitiet i 1923 ble holdt. Minnesmerket er bygget samme sted som de drepte ble skutt. Dette var den største og mest høytidelige minnestunden innen den nasjonalsosialistiske bevegelsen. På en av fanene Hitler og hans menn brukte hadde blodet fra en av de drepte rent og den ble deretter kalt ”die Blutfane” eller Blodflagget. Ved senere seremonier innviet man faner og flagg ved å la de berøre blodflagget.

Om formiddagen den 9. november hvert år gikk Hitler sammen med sine nærmeste og alle Tysklands Gauleitere marsjen om igjen og stoppet ved Feldherrnhalle for minnehøytideligheten.

Gauleiterne var navnet på de lokale førerne i Tyskland. Med dem i München eller i løpet av natten på vei hjem var Tyskland i praksis uten noen form for koordinert styring. Tidspunktet for provokatørene var derfor perfekt. Og av den grunn fikk ikke den tyske ledelsen stoppet hærverket da det først var i gang.

På bildet over holder Hitler i hjørnet på "die Blutfahne" mens andre faner innvies. En stilig og ærefull seremoni hvor de dødes blodsoffer føres videre.

Da Hitler og de andre tyske lederne fikk høre om angrepene på jødene og deres eiendom ble de rasende og satte øyeblikkelig SA, SS, politi og andre enheter i sving med å beskytte jødisk eiendom. Hvilket de ogå gjorde.

Siden dette foregikk utover natten, Hitler fikk først greie på det klokken et om natten, tok det litt tid før effekten av beskyttelsen ble total. Samtlige ledere var klar over at dette var katastrofalt dårlig reklame for Tyskland og både Hitler og Gøring var rasende.

Hva gjorde Goebbels og de andre lederne?

Etter at middagen var ferdig klokken ni på kvelden trakk Hitler seg tilbake til leiligheten sin. Da nyheten om bråket ble kjent holdt Goebbels en kort og rolig tale til de som var igjen i festlokalene om at vom Rath var død og at det var oppstått anti-jødiske uroligheter i Tyskland som en følge av det.

Han foreslo at Gauleiterne og sjefen for SA, Viktor Lutze, skulle kontakte sine kontorer for å sikre at ro og orden ble opprettholdt. Og det var akkurat hva som ble gjort. Gauleiterne ringte til sine hjemsteder og ga ordrer om å hindre opptøyer og bråk. Lutze tilkalte sine SA-Gruppenførere som var i München sammen med ham til møte og ga tilsvarende ordre til dem om å beskytte jøder og deres eiendom mot pøbel og hærjinger. Over er bilde av SA-sjefen, Victor Lutze.

Over er bilde av krave-emblemet til Gauleiterne. De ble utnevnt direkte av Hitler og hadde det øverste sivile ansvar for sine områder.

Himmler ga ordre til SD (Sicherheits Dienst- Sikkerhetstjenesten) om å sette inn SD og SS for å sikre jødene beskyttelse mot demonstranter.

Ordren ble senere forfalsket og brukt i Nürnberg-prossessen, men Ingrid Wickert har klart å finne tilbake til den originale ordren som er vist i boken hennes. Over ser vi sjefen for SD, Reinhard Heydrich.

Hitler(maleri over) var i leiligheten sin da han klokken et på natten fikk greie på opptøyene og at en synagoge i München var satt i brann. Han ble rasende og sendte øyeblikkelig bud på politimesteren i byen som fikk ordre om å slukke brannen og stoppe alle demonstrasjoner mot jødene. Deretter ringte han personlig rundt til flere ledere i Tyskland for å vite hva som var skjedd.

Til slutt ga han ordre om å sende en telex til alle hovedkvarteren til Gauleiterne: ”Ekspressordre fra aller høyeste hold: All brannstiftelse av jødisk eiendom må under ingen omstendigheter finne sted”.

SA-brigade 50 i Darmstadt

Hva som skjedde i SA-brigade 50 i Darmstadt ble brukt i Nürnberg-prossessen som bevis for at det var gitt ordrer i SA-systemet om å sette i gang ødeleggelse av jødisk eiendom. I senere rettssaker i perioden 1946 til 1952 viste det seg at det hele kokte ned til at en telefonvakt påsto at han hadde mottatt en slik ordre som han ga videre til SA-områdesjefen som satte den ut i livet.

Senere ble det aldri dokumentert hvem denne telefonvakten egentlig var. Provokatørere, noen slappe SA-folk som ikke sjekket ordrene og sløvhet på den dypeste natten rundt klokken tre gjorde at SA noen steder deltok i ødeleggelsene.

Tyskland slår tilbake mot jødene

Tyskland holdt med rette jødene selv ansvarlige for skadene under Krystallnatten. Tyskland hadde lidd stor skade som følge av den jødiske krigserklæringen av 1933 med den påfølgende svært effektive handelsboikotten av Tyskland. Den tyske ledelsen så også klart at hele Krystallnatten var utført av internasjonale jødiske grupper som sto bak og påla derfor de rike tyske jødene å betale en bot for ødeleggelsene.

I tillegg inndro den tyske staten alle forsikringsutbetalinger i forbindelse med ødeleggelsene. Bildet over er av Riksmarskalk Herman Göring som påla de rike jødene avgiften.

I ettertid er det lett å se at Tyskland skulle internert samtlige jøder den 25. mars 1933 dagen etter den jødiske krigserklæringen. Slik USA gjorde med samtlige japanere som oppholdt seg i USA da krigen mellom Japan og USA brøt ut. Den snillismen Hitler utviste mot jødene den gangen skulle tyskerne betale dyrt for siden.

Krystallnatten var en jødisk/kommunistisk operasjon!