.:Hovedsiden:.

Hva er ”HoloCa$hbenektelse”?

I de siste årene er det blitt fokusert mer og mer på farene ved ”HoloCa$hbenektelse”. Politikere, aviser og TV advarer om den økende innvirkningen fra de som avviser HoloCa$h-historien om at seks millioner europeiske jøder ble systematisk utrydddet under den andre verdenskrig, de fleste i gasskamre.

I mange land, inkludert Israel, Frankrike, Tyskland og Østerrike, er ”HoloCa$hbenektelse” en kriminell handling og ”benektere” er blitt straffet med store bøter og fengsel. I Nord-Amerika krever noen rabiate jødiske ledere det samme for landets ”benektere”. I Kanada sier David Matas, senior rådgiver for ”League for Human Rights” av den Zionistiske B`nai B`rith organisasjonen: [1] Bildet til venstre er av Ernst Zündel som sitter fengslet i Tyskland.

”HoloCa$h var mordet på seks millioner jøder, inkludert to millioner barn. HoloCa$hbenektelse er et nytt mord på de samme seks millioner; først ble deres liv tatt fra dem; deretter deres død. En person som benekter HoloCa$h blir en del av HoloCa$hforbrytelsen selv.”

Noe som ofte blir oversett i denne sammenhengen er det viktige spørsmålet: Hva er ”HoloCa$hbenektelse”?

Seks millioner?

Skal noen bli betegnet som ”HoloCa$hbenekter” kun fordi han ikke tror – som Matas og andre hevder – at seks millioner jøder ble drept under den andre verdenskrig? Disse tallene ble gjort kjent av det Internasjonale Miltærtribunalet i Nürnberg i 1945-1946. Den fant at ”politikken som ble ført av den tyske regjeringen resulterte i mordet på seks millioner jøder, av disse ble fire millioner drept i utryddelsesinstitusjoner.”[2]

Hvis dette er slik, må flere av de mest prominente HoloCa$hhistorikere bli betegnet som ”benektere.” Professor Raul Hilberg, forfatter av standard referanseverket "The Destruction of the European Jews", aksepterer ikke tallet på seks millioner døde. Han beregner tallet til 5.1 millioner, og dette er inkludert dødsfall av alle årsaker. Gerald Reitlinger, forfatteren av The Final Solution, aksepterte likeledes ikke tallet på seks millioner. Han beregnet at tallet kunne være så høyt som 4.6 millioner, men innrømte at dette blir ren gjetning på grunn av mangel på informasjon.

Såpe av jøder?

Er noen en ”HoloCa$hbenekter” fordi han sier at nazistene ikke brukte jødisk fett til å lage såpe? Etter å ha gått igjennom alt bevismateriale (inkludert et faktisk såpestykke gitt av Sovjetrusserne), erklærte Nürnbergtribunalet i sin rettsavgjørelse at ”i visse situasjoner ble det gjort forsøk på å utnytte fettet fra kroppene av ofrene til kommersiell produksjon av såpe.” [3] Bildet er av påstått såpe av jøder.

I 1990 derimot ”omskrev” Israels offisielle HoloCa$h minnesbyrå ”Yad Vashem” såpehistorien, ved å innrømme at den ikke var sann. ”Historikere har konkludert med at såpe ikke ble fremstilt av menneskefett. Når så mange betviler at HoloCa$h har funnet sted, hvorfor gi de noe å bruke imot sannheten?.” sa talsmannen for Yad Vashem, Shmuel Krakowski. [4]

Wannseekonferansen?

Er noen en ”HoloCa$hbenekter” fordi han ikke aksepterer at det på det som er blitt kjent som ”Wannseekonferansen” i januar 1942 ble utformet et program for systematisk utryddelse av Europas jøder? Hvis så er, må den israelske HoloCa$hhistorikeren Yehuda Bauer ta feil og være en ”HoloCa$hbenekter” - når han sier: ”Folk fortsetter å gjenta, gang etter gang, den dumme påstanden om at det skulle blitt tatt en avgjørelse om å utrydde jødene på Wannseekonferansen.” Ifølge Bauer var Wannsee et møte, men ”ikke en konferanse” og ”lite av det som ble sagt der ble i virkeligheten gjennomført.” [5] Bildet er av Wannseebygget hvor konferansen ble holdt.

Utryddelsespolitikk?

Er man en ”HoloCa$hbenekter” hvis man sier at det ikke fantes en ordre fra Hitler om å utrydde jødene i Europa? Det fantes en tid da svaret ville vært ja. HoloCa$hhistorikeren Raul Hilberg, for eksempel, skrev i sin 1961-utgave av "The destruction of the European Jews", at det var to ordrer fra Hitler om utryddelsen av Europas jøder: den første ble gitt om våren 1941 og den andre kort etter. Men Hilberg fjernet disse påstandene i den reviderte, tre-volum store utgaven av boken som ble publisert i 1985. [6] Som HoloCa$hhistorikeren Christopher Browning har påpekt: [7]

I den nye utgaven er alle referanser til en Hitleravgjørelse eller Hitlerordre for ”den endelige løsningen” systematisk fjernet. Begravd i bunnen av en enkelt fotnote er en enkelt referanse: ”Kronologien og omstendighetene peker mot en Hitleravgjørelse før sommeren var over.” i den nye utgaven ble ikke avgjørelser tatt eller ordre gitt.

Mangelen på bevis for en utryddelsesordre av Hitler har ført til en konflikt som deler HoloCa$hhistorikere inn i ”intensjonalister” og ”funksjonalister.” Den første hevder at det fantes en plan av Hitler om utryddelse, mens den andre hevder at Tysklands ”endelige løsning” oppsto på lavere nivå som respons på omstendighetene. Men det avgjørende punktet her er: selv med tonnevis av tyske dokumenter som ble funnet etter krigen er ingen funnet som kan tolkes som en utryddelsesplan, ordre eller program. Dette ble innrømmet av Raul Hilberg under sitt vitnemål i 1985-rettssaken i Toronto mot den tysk-kanadiske bokutgiveren Ernst Zündel. [8]

Auschwitz

Så hva betegner ”HoloCa$hbenektelse”? Helt klart ville påstander om at de fleste Auschwitzfangene døde av sykdommer og ikke systematisk drept i gasskamre være ”benektelse.” Eller kanskje ikke. Den jødiske historikeren Arno J. Mayer, en professor ved Princeton-universitetet, skrev i sin studie fra 1988, "Why did the heavens not darken?: The final solution in History:...fra 1942 til 1945 døde flere jøder i Auschwitz, og sikkert alle andre steder, av såkalte `naturlige årsaker` enn av `unaturlige". [9] Bildet er av de to forskjellige minneplakettene.

Til og med antallet av mennesker som døde i Auschwitz – det påståtte hovedutryddelsessenteret – er ikke lengre sikkert. I etterkrigstidens Nürnbergrettssaker hevdet de allierte at tyskerne utryddet fire millioner mennesker i Auschwitz. [10] Frem til 1990 sto det på minnesplaketten i Auschwitz: ”Her døde fire millioner mennesker i de nazistiske mordernes hender, mellom årene 1940 og 1945.” [11] Ved et besøk i leiren i 1979 velsignet Pave Johannes Paul II de fire millioner fremfor denne plaketten.

Er det ”HoloCa$hbenektelse” å tvile på at disse fire millioner døde? Ikke idag. I juli 1990 innrømte den polske regjeringens Auschwitzmuseum, sammen med Israels Yad Vashem Holocaust Senter, at de fire millioner var en kraftig overdrivelse og alle referanser til tallet ble fjernet fra Auschwitz monumentet. Israelske og polske talsmenn annonserte at tallet er revidert til 1.1 millioner døde i Auschwitz. [12] I 1993 beregnet den franske HoloCa$hforskeren Jean-Claude Pressac, i sin meget omdiskuterte bok om leiren, at tallet på døde var 775,000 under krigen. [13]

Professor Mayer innrømmer at spørsmålet om hvor mange som virkelig døde i Auschwitz er åpent. I "Why did the heavens not darken?" skrev han (s. 366):

"… mange spørsmål må forbli åpne…alt I alt, hvor mange kropper ble kremert i Auschwitz? Hvor mange døde der? Hva var den nasjonale, religiøse og etniske tilhørigheten til de som døde? Hvor mange døde en naturlig død og hvor mange ble systematisk slaktet? Og hvor stor andel av de som ble gasset var jøder? Vi har rett og slett ikke svar på disse spørsmålene på dette tidspunktet." Bildet er av det store og moderne kjøkkenbygget i Auschwitz.

Gasskamre

Hva med å benekte eksistensen av utryddelses-”gasskamre”? Her gjør og Mayer en overraskende uttalelse (s. 362): ”Kilder for studie av gasskamre er sjeldne og upålitelige.” Mens Mayer mener at slike kamre eksisterte i Auschwitz, mener han samtidig at:

"...Det meste av det som er kjent er basert på vitnemål fra nazioffiserer og bødler i rettssaker etter krigen og etter minne fra overlevende og ellers folk som har sett noe. Disse vitnemålene og minnene må bli kritisk undersøkt, siden de kan være påvirket av subjektive faktorer av kompleks natur...".

Höss-vitnemålet

Et eksempel på dette kan være vitnemålet til Rudolf Höss, en SS-offiser som tjenestegjorde som kommandant i Auschwitz. I sin domfellelse siterte det Internasjonale Militære Tribunalet i Nürnberg fra hans "vitnemål" for å finne støtte for sine påstander om utryddelse. [14]

Det er nå bredt anerkjent at Höss sitt avgjørende "vitnemål", på lik linje med hans ”tilståelse” (som også ble sitert av Nürnberg Tribunalet), ikke bare er falskt, men ble oppnådd gjennom å slå den tidligere kommandanten nærmest til døde. [15] Höss sin kone og barn ble og truet med døden og deportasjon til Sibir. I sitt vitnemål – som ikke ville blitt godkjent i noen rettssal i USA idag – hevdet Höss at det fantes en utryddelsesleir som het ”Wolsek.” Sannheten er at denne leiren aldri har eksistert. Han påsto videre at mens han var kommandant i Auschwitz, ble to og en halv millioner drept der og en halv million døde av sykdommer. [16] Idag vil ingen seriøs historiker gå god for disse tallene. Höss var åpenbart villig til å si hva som helst, signere og gjøre alt for å stoppe torturen og redde seg og sin familie. Til høyre er bilde av Höss mellom fangevokterne.

Rettsmedisinske undersøkelser

I sin bok fra 1988 krever Professor Mayer ”utgravninger av drapsstedene og de omkringliggende områdene” for å avgjøre mer om gasskamrene. Slike undersøkelser har faktisk allerede blitt gjort. Den første ble gjennomført i 1988 av den amerikanske henrettelsesutstyr-konsulenten Fred A. Leuchter jr. Han gjorde slike åstedsundersøkelser i Auschwitz, Birkenau og Majdanek for å se om gasskamrene kunne brukes til å drepe mennesker, som visse hevder. Etter en grundig, vitenskapelig undersøkelse av de påståtte drapsstedene konkluderte Leuchter med at lokalitetene ikke hadde vært brukt og ikke kunne bli brukt, som dødelige gasskamre. Videre viste analyser av prøver som Leuchter hadde samlet fra veggene og gulvet i de påståtte gasskamrene ingen eller minimale spor (ikke mer enn det som finnes naturlig rundt oss) av cyanidsammensetning, fra den aktive ingrediensen av Zyklon-B, et desinfiseringsmiddel man påstår ble brukt til å drepe jøder med i Auschwitz. [17]

En konfidensiell rettsmedisinsk undersøkelse (og oppfølgende rapport) bestilt av Auschwitz State Museum og utført av Institute of Forensic Research i Krakow bekreftet konklusjonene til Leuchter med at ingen eller minimalt med cyanidsammensetning ble funnet på stedene som påstått ble brukt til å gasse jøder. [18]

Det som er så viktig med dette blir klart når man sammenligner resultatene fra de påståtte gasskamrene med resultatene fra undersøkelsene av desinfeksjonskamrene, hvor Zyklon-B ble brukt til å avluse madrasser og klær. Mens det ble funnet ingen eller lite spor av cyanid i de påståtte gasskamrene, ble enorme mengder funnet i veggene og gulvet på desinfiseringskamrene i leiren.

En annen undersøkelse ble utført av den tyske kjemikeren Germar Rudolf. Basert på hans åstedsundersøkelse og analyse av prøver, konkluderer den sertifiserte kjemikeren og doktoratkandidat: ”Av kjemisk-tekniske årsaker, fant ikke de påståtte massegasningene med hydrocyanid syre i Auschwitz, sted...De påståtte lokalitetene for massedrap i Auschwitz og Birkenau var ikke egnet til slike formål...” [19]

Endelig har man studiene foretatt av den østerrikske ingeniøren Walter Lütl, et respektert ekspertvitne i mange rettssaker og tidligere president for Østerrikes yrkesorganisasjon for ingeniører. I en rapport fra 1992 kalte han de påståtte massedrapene på jøder i gasskamre ”teknisk umulige.” [20]

Diskrediterte perspektiv

Så, hva er det som kjennetegner ”HoloCa$hbenektelse”? De som ønsker forfølgelse og avstraffelse av ”HoloCa$hbenektere” ser ut til å fremdeles leve i miljøet rundt 1946 hvor allierte myndighetspersoner under Nürnberg-rettssakene nettopp har avsagt dommen. Men Tribunalets funn kan ikke lengre anses som holdbare. Fordi den baserte seg så kraftig på slike upålitelige bevis som vitnemålet til Höss er mesteparten av dets funn nå diskreditert. Til høyre på bildet er Germar Rudolf igang med sin vitenskapelige underøkelse som beviste at massegassing aldri foregikk i Auschwitz.

For egne grunner forsøker mektige interessegrupper å holde mesteparten av HoloCa$hhistorien tabu. En av måtene dette gjøres på er ved å kalle revisjonistiske vitenskapsmenn for ”benektere.” Men sannheten kan ikke undertrykkes evig. Det er en ekte og økende debatt om hva som virkelig hendte med jødene i Europa under den andre verdenskrig.

La dette temaet bli avgjort som alle andre historiske kontroverser er blitt løst: gjennom fri undersøkelse og åpen debatt i våre magasiner, aviser og skolerom.

Noter

1. Globe and Mail (Toronto), Jan. 22, 1992.

2. Trial of the Major War Criminals Before the International Military Tribunal (IMT "blå serier"), Vol. 22, s. 496.

3. IMT "blue series," Vol. 22, s. 496.

4. Globe and Mail (Toronto), April 25, 1990; Se også: M. Weber, "Jewish Soap," The Journal of Historical Review, Summer 1991.

5. Canadian Jewish News (Toronto), Jan. 30, 1992.

6. Se: Barbara Kulaszka, ed., Did Six Million Really Die: Report of the Evidence in the Canadian 'False News' Trial of Ernst Zndel (Toronto: Samisdat, 1992), s. 192, 300, 349.

7. "The Revised Hilberg," Simon Wiesenthal Annual, Vol. 3, 1986, s. 294.

8. B. Kulaszka, ed., Did Six Million Really Die (Toronto: 1992), s. 24-25.

9. A. Mayer, Why Did the Heavens Not Darken?: The 'Final Solution' in History (Pantheon, 1988), s. 365.

10. Nuremberg document 008-USSR.; IMT "blå serie," Vol. 39, s. 241, 261.

11. B. Kulaszka, ed., Did Six Million Really Die (Toronto: 1992), s. 441.

12. Y. Bauer, "Fighting the Distortions," Jerusalem Post (Israel), Sept. 22, 1989; Auschwitz Deaths Reduced to a Million," Daily Telegraph (London), July 17, 1990; "Poland Reduces Auschwitz Death Toll Estimate to 1 Million," The Washington Times, July 17, 1990.

13. J.-C. Pressac, Les Cr¦metoires d'Auschwitz: La machinerie du meurtre de masse (Paris: CNRS, 1993). See also: R. Faurisson, "Jean-Claude Pressac's New Auschwitz Book," The Journal of Historical Review, Jan.-Feb. 1994, s. 24.

14. IMT "blue series," Vol. 22, p. 485; Nuremberg document 3868-PS (USA-819), i IMT "blå serier," Vol. 33, s. 275-279.

15. Rupert Butler, Legions of Death (England: 1983), s. 235-237; C. Hitchens, "Whose History is it?," Vanity Fair (New York), Dec. 1993, s. 117.

16. See: R. Faurisson, "How the British Obtained the Confession of Rudolf Höss," The Journal of Historical Review, Winter 1986-87, s. 389-403.

17. Leuchter rapporten kan lastes ned her: http://vho.org/dl/ENG/tlr.pdf.

18. The complete text of this report was published in English in The Journal of Historical Review, Summer 1991.

19. G. Rudolf, Gutachten ueber die Bildung und Nachweisbarkeit von Cyanidverbindungen in den 'Gaskammern' von Auschwitz (London: 1993). See: The Journal of Historical Review, Nov.-Dec. 1993, s. 25-26. Rapporten kan lastes ned her: http://vho.org/dl/ENG/trr.pdf

20. "The 'Lüftl Report'," The Journal of Historical Review, Winter 1992-93.