.:Hovedsiden:.

Hvordan var det egentlig i Auschwitz?

Auschwitz var en internerings- og arbeidsleir

Jada, det var hva Auschwitz var. Og for at de internerte skulle kunne yte en god arbeidsinnsats var det selvsagt viktig at de fikk nok og næringsriktig mat. Auschwitz-leirene var derfor utstyrt med flere moderne og romslige kjøkken. Over ser vi et av dem.

Næringsinnholdet i maten var nøye overvåket både av leirledelsen og leirlegen samt representanter fra det internasjonale Røde Kors. Først ved slutten av krigen ble det noe dårligere, men det merket man ikke så mye til i Auschwitz fordi Polen ikke ble rammet av sammenbruddet i transportsystemet i Tyskland.

Det er årsaken til at de tusener av internerte, som ble igjen fordi de var for svake til å klare marsjen vestover, ser så sunne og velnærte ut. Helt anderledes enn bildene fra Dachau, Bergen-Belsen og Buchenwald som led under de alliertes folkemord i form av teppebombing.

Hele hensikten med de tyske arbeidsleirene ligger jo nettopp i navnet: arbeide. Her ser vi de internerte utføre krigsviktig arbeide for tyskerne. Husk at over porten til Auschwitz sto mottoet deres: "Arbeit macht frei" - Arbeid gjør fri. Og mange av de internerte ble sluppet ut igjen når soningstiden deres var over.

Her er et annet eksempel på at arbeide sto i fokus i Auschwitz. Alt dreide seg om krigsproduksjon og alle hender måtte i arbeide. Også arbeidskye og late jøder som er kjent for å forakte alt kroppsarbeide. Mange av dem dugde heller ikke stort til det.

Men det er nå engang slik at folk lever ikke av brød alene. Leirledelsen oppmuntret derfor de internerte til å drive sport, musikk, teater og ellers alt som kunne adsprede dem i hverdagen. Ja, for den var i sannhet hard nok og de verste fangeplagerne som plyndret og herjet medfangene sine var tillitsmennene slik som den norske Erling Bauck som plyndret nyankomne og hadde flere personlige tjenere. Bildet over viser et av de mange leirorkestrene i aksjon. Tilsammen 16 orkestre med full oppsetting av instrumenter drevet og bemannet av de internerte selv.

Her er et annet orkester i full sving. Bildet over.

Teaterbygningen du ser på bildet over var godt utstyrt og var plassert slik i terrenget at også folk fra utenfor leiren kunne komme og nyte godt av de internertes prestasjoner. Jada, her kom vanlige polakker og gledet seg over teaterstykker i Auschwitz-leiren.

Teaterstykkene ble bekjentgjort og reklamert for ved hjelp av pene kort som beskrev stykket. Over ser vi to slike plakater. Den til høyre for det kjente stykket "Die Fledermaus" eller "Flaggermusen" på norsk.

Bildet over er av den kjente kunstneren Targosz som sto for opprettelsen av et kunstmuseum i leiren. Mange var de kunstnerne som leverte bidrag dit.

Maleriene som ble malt i leiren viser ingen særlig forskjell i forhold til kunstmalerier ellers. Se over. Alle disse skrekkbildene dere kan se i propagandasentralen Auschwitzmuseet i dag er hatefulle bestillingsverk stort sett laget etter krigen.

Det var slett ikke bare musikk og malerkunst som ble dyrket i leiren. Kjente skulptører holdt undervisning. De hadde sitt eget leiruniversitet som holdt forelesninger under åpen himmel i temaer som filosofi, vitenskap, helse, økonomi med flere.

Til støtte for disse aktivitetene og ellers kun for lesingens del var leiren utstyrt med et eget bibliotek med lesesal. Bilde av lesesalen over. Biblioteket rådde over 45.000 bind av forskjellige kategorier.

Menn er menn og selv om det er krig og man er internert i en arbeidsleir så trenger jo også fanger å ha seg en gang imellom. SS-sjefen Heinrich Himmler ga derfor ordre til at det skulle opprettes en bordell med 10 frivillige damer som kunne betjene priviligerte internerte som tillitsmannen Erling Bauck. Bordellen var plassert ved leirens inngangsparti i den såkalte blokk 24. Bygget er bildet over.

Og her er bildet av døren inn til det forjettede land.