Teksten til det innfelte bokomslaget fritt oversatt: "Olga lengyel's materiale var først eventyr som med tiden ble omgjort til fakta. En av de mange boksvindlene".
Teksten rett under kjøkkenet fritt oversatt: "Pussig nok var det ikke krematoriene som hadde flest skorsteiner i Auschwitz, men kjøkkenet. Og det hadde ikke 5 skorsteiner
(slik den nevnte boken henspeiler på om krematoriene), men hele 12. Allikevel snakker aldri Exterminationistene (tilhengerne av HoloCa$h-kulten) om dem.".
Hovedteksten fritt oversatt: "Dyrkerne av den kommersielle HoloCa$h-kulten, Exterminationistene, frykter som for pesten at du skal bli interessert i den
største bygningen i Auschwitz; det kjempestore kjøkkenet med sine mange skorsteiner. Allikevel kan du ikke unngå å se den siden den befinner seg rett foran deg på
høyre siden med en gang du passerer hovedinngangen. Faktisk kan du se den tydelig selv før du kommer nært inntil den. Da Ditlieb Felderer gjorde sine
undersøkelser oppdaget han at omviserne aldri nevnte bygningen siden den ikke passet inn i deres Utryddelses-doktriner. Felderer ble fortalt at lukten
fra denne bygningen, inkludert bakeriet i den, ble merket helt inn til byen Auschwitz. Dette hører du aldri at dyrkerne av HoloCa$h-kulten nevner noe om.
Pussig nok ble Felderer fortalt av funksjonærene (i Auschwitz Vomitorium) at bygningen ikke hadde noen betydning, når i virkeligheten alle folkene i leiren
var avhengig av den for å holde seg i live. Og har du noengang hørt noe fra alle folkene som jobbet inne i bygningen?".
Ditlieb Felderer er mannen bak bildene og tekstene og en av de banebrytende Sannhetssøkerne i moderne tid. Teksten på bildet fritt oversatt: "Den største
bygningen i Auschwitz rekreasjonsleir er kjøkkenet. Over kan du se et bilde av bygningen med de mange pipene. Fra disse pipene og vinduene strømmet det hele
tiden ut de herligste dufter som spredde seg over hele leiren til stor glede og nytelse for beboerne. Hele tiden visste de derfor hva som ville bli servert
og var fulle av forventning til de velsmakende rettene. Grunnen til at det var så god mat var de mange polske gårdene rundt leiren som med stor glede
leverte den nødvendige maten. I omegnen var det tallrike frukttrær og bøndene handlet gjerne med SS-vaktene som betalte godt for maten. Kjøkkenbetjeningen
besto av folk med erfaring fra storkjøkkener. Kjøkkenet hadde også egen avdeling for sykemat for sykehusene og pleieavdelingene i rekreasjonsleiren. I
leiren var forøvrig også barselavdeling, psykiatri, fysisk behandling, tannlege i tillegg til en mengde andre trivsels- og velferdstiltak.
Teksten til bildet over fritt oversatt: "Hvorfor malte svindlerne som eier det som i dag kalles for "Auschwitz Museum for Krig" kjøkkenet svart? Alle
bildene over viser at kjøkkenet var hvitt. Det nederst til høyre er fra gårdsplassen som ikke sees utenfra".
Teksten til bildet over fritt oversatt: "Kjøkkenet var den største bygningen i Auschwitz-leiren med en stor gårdsplass. Kjøkkenet hadde egne avdelinger for
bakeri, sykemat, kjøttvarer samt for frukt og grønnsaker. Det var topp moderne for sin tid og hadde vannklosetter som de sovjetiske soldatene brukte til å
vaske grønnsaker, frukt, kjøtt og annet i før de spiste det med godt resultat. (Soldatene var ikke vant med slikt som vannklosetter hjemmefra). Hverken
vaktene eller funksjonærene i dagens Disney-Auschwitz-svindel liker å snakke om det velutstyrte og topp moderne kjøkkenet siden det sååpenbart ikke passer inn i
deres egen kommersielle HoloCa$h-kult som går ut på Utryddelse".
Her er et bilde av en av de flotte og supermoderne kjøkkenbygningene i Auschwitz. Ikke rart at de internerte trivdes så godt at mange av dem foretrakk å
følge SS-vaktene vestover fremfor å bli befridd av sovjeterne i januar 1945. De internerte fikk vesentlig bedre og mere og mere næringsrik mat i Auschwitz og de andre tyske
interneringsleirene enn det tyske folk fikk i flere år etter at den militære krigen sluttet i 1945. De ble også behandlet vesentlig bedre av SS-vaktene enn
den tyske sivilbefolkningen ble det av de allierte okkupantene mellom mai 1945 og 1949.
La Sannheten sette deg fri!