|
Litt om livet i Auschwitz
Auschwitz var en av de største og viktigste tyske internerings- og arbeidsleirene under den 2. Verdenskrig. Den
ble blant annet bygget opp for å huse arbeidskraften som sammen med vanlig innleide arbeidere arbeidet på de
enorme fabrikk-kompleksene som var bygget i området for å produsere livsviktige krigsmaterialer som syntetisk
gummi (Buna) og annet.
Fabrikkanlegg (Bunaverkene) ved Auschwitz.
Det var også store jordbruksarealer hvor de internerte arbeidet side om side med kontraktsarbeidere fra mange
land og lokal polsk befolkning.
Her er originalbildet fra Yad Vashem-senteret
Tyskerne gjorde alt de kunne under fortvilete forhold for å holde helsen og arbeidskraften oppe hos de internerte i Auschwitz. Deriblant
tannklinikk for de internerte inklusive jøder.
Og her er et nærbilde av tannlege i fullt arbeide med en jødisk(?) internert.
På tross av solide bygninger, tilstrekkelig mat og medisinsk omsorg hadde leiren en stor dødelighet. Det
skyldtes i første rekke inntaket av jødiske og andre internerte fra pestbefengte områder i Øst-Europa og
leirmafiaens utplyndring av de internerte.
Ved svømmebassenget i Auschwitz kunne fangene slappe av når de hadde anledning til det. I alle fall leirmafiaen.
Leirmafiaen besto av internerte som svindlet og undertrykket sine medinternerte. En av de mest kjente er
nordmannen Erling Bauck som siden er blitt ”overlever”-kjendis på sine historier om sitt eget leirliv.
Tyskerne prøvde å hindre pestepidemiene ved å avluse alle som kom til leiren og utstyret deres med lusedreperen
Zyklon-B. Dessverre var det mangel på Zyklon-B slik at enkelte epidemier kom ut av kontroll og gjorde at det
totalt døde så mange som rundt 60 – 70 tusen personer av alle nasjonaliteter der.
Inngangspartiet til arbeids- og interneringsleiren Auschwitz. Merk innskriften ”Arbeit Macht Frei” (Arbeid Gjør Fri).
Bordellen (Horehuset) lå i toppetasjen i første huset til venstre. Her kunne leirmafiaen, som nordmannen
Erling Bauck, få seg et nummer når det passet dem av de utkommanderte leirhorene. Jeg skjønner godt at folk som
Bauck etterpå kunne se tilbake på tilværelsen i Auschwitz som en luksustilværelse. De utplyndrede fangene
derimot døde av sult og pest. Og hva horene mente brød vel Bauck og gjengen hans seg heller lite om. Også andre internerte som hadde gjort en
ekstrainnsats kunne hygge seg litt i bordellen som var oppsatt med 10 frivillige damer.
For å skape adspredelse og variasjon i den beskyttete og ensformige tilværelsen i Auschwitz ble det drevet en mengde forskjellige
kunstneriske aktiviteter. Her er et av de mange leirorkestrene i sving for dem som satte pris på en friluftskonsert.
Den inntegnete røyken skal underbygge historier fra ”overlevere” om at krematoriene ble kjørt så hardt at røyk og flammer sto opp av pipene og
mørkla området rundt interneringsleiren Auschwitz. Typisk jødesvindel.
Auschwitz var en veldrevet arbeids-og interneringsleir.
|
|
|
