|
|
Tvedt intervjuet om Glamourmodeller og sånt
Et bydelsmagasin i en av våre største byer ba om et intervju med vår profet, Tore W. Tvedt, angående hans/Vigrids syn på fokusering av blant annet
kvinnekropp, Glamourmodellbransjen, plastisk kirurgi, om kvinner som har som yrke å vise frem kroppen sin.
Her kommer spørsmålene og Tvedts svar på dem:
1. Kunne du gitt en innføring i hva Vigrid dreier seg om og hva dere arbeider for? Litt generell info, altså.
Vigrid har et enkelt og greit mål: Vi vil bygge et nordisk samfunn for oss som er av nordisk ætt basert på nordisk religion, tro og moral.
Vårt utgangspunkt er at vi som folk har utviklet spesielle særdrag som fortjener å tas vare på og er spesielle for oss. Livet her langt mot nord har lært
oss evnen til å utsette tilfredsstillelse til i morgen, det vil si spare mat og forberede en lang vinter slik at vi og buskapen vår overlevde til en ny
sommer med ny avling kunne høstes.
Vi har også utviklet evne til organisering fordi naturen krevde samarbeide for å overleve.
I tillegg tillot våre strøk aldri tett befolkning fordi det ikke var mat nok slik at vi utviklet sterk individpreging.
Disse tre egenskapene gir opphav til flere og er et særmerke for oss.
Motsetningen finner du i det tropiske Afrika hvor man kunne sitte og la fruktene falle ned i hodet på seg.
Følgene av disse forskjellige naturbetingelsene for utvikling ser du fremdeles.
2. Hva er Vigrids syn på kvinner? Hva er Vigrids syn på kvinner som har som yrke å vise frem kropp og utseende?
Vårt nordiske folk har alltid sett på kvinne og mann som likeverdige skapninger og partnere, noe ingen andre folk har gjort på tilsvarende sterk måte.
Arbeidsfordelingen var naturlig og basert på kvinnen som føder av den neste generasjon og omsorg og ansvar for hjemmene innenfor veggene. Hun bar derfor
husets nøkkelknippe i beltet med stor stolthet slik mannen bar kniv for arbeide og forsvar utenfor husets fire vegger.
Vi(Jeg) tror det er en forskjell på kvinners måte å vurdere menn og menns måte og vurdere kvinner på. Begge måtene har utgangspunkt i naturen og dens 1. bud
om å føre egne gener videre til neste generasjon.
Mannens ønske om å spre dem på flest mulig kvinner og kvinnens ønske om å kapre den mannen som kunne gi hennes avkom de beste genetiske egenskapene og den
best muligheten til å hevde seg i konkurransen.
Kvinnens fysiske attributter ble derfor hennes viktigste våpen og middel i kampen om den beste mannen og mannen på sin side måtte vise sin dugelighet
gjennom sport, kamp, arbeide og evne til å tilby materielle goder.
Vi synes derfor at det er helt naturlig at kvinner tenker ytre skjønnhet og at de liker å vise fram attributtene sine som tegn på at hun vil gi godt avkom.
Vi er glade for at de kvinnelige instinktene fremdeles er i live og ikke knust av feministbevegelsen.
3. Hva er synet på glamourmodellbransjen?
Vi tror den er viktig i en tid hvor kvinner i den vestlige verden har beveget seg langt vekk fra sin opprinnelige rolle som føder, omsorgsgiver, steller av
hus og oppdrager av egne barn.
Gjennom lang utdannelse og aktiv karriere har hun utfordret sine genetiske instinkter og biologiske klokke som sier henne at hun skal ha sitt første barn
mellom 18 og 23 år. Allerede som 25-åring har alderen innhentet henne og hun karakteriseres som eldre førstegangsfødende med høynet risiko for henne og barn.
Dette skaper en konflikt hos moderne kvinner som det er helt naturlig at de løser ved å dyrke sine kvinnelige egenskaper gjennom stedfortreder, nemlig
glamourmodellen, fordi de ikke har tid og overskudd selv og fordi hennes inntreden i en mannsdominert verden har skjedd på mannens premisser.
Karrierekvinnen kler seg ofte i mannsklær med bukse slips og skulderputer for å gi inntrykk av mannlige egenskaper og aggressivitet.
Glamourmodellen med sin ekstreme understreking av kvinnens femininitet og seksualitet blir derfor et motstykke og balanserer den nødtvungne rollen i mannens
verden.
4. Hva mener Vigrid om Plastisk kirurgi?
Ser du platisk kirurgi fra synspunktet til den enkelte kvinne er det et soleklart middel for å pynte på seg selv slik at flere menn vil ha henne, noe som
gir henne større utvalg blant menn hun kan velge som befrukter og forsørger. I krig og kjærlighet er alt tillatt og mannen får jo bare lære seg å sjekke den
medisinske bakgrunnen til damen han blir valgt av/velger selv. Tror mest at det er kvinnen som gjør valget.
For et folk som helhet derimot blir plastisk kirurgi eller andre lignende inngrep feil fordi det sikrer at dårligere gener har større mulighet til å spre
seg. Folkets interesse ligger i at de beste genene går videre mens den enkelte kun bryr seg om spredingen av egne gener.
Her er det en konflikt som alle samfunn over tid må prøve å løse på en grei og akseptabel måte.
5. Når er det OK å benytte seg av plastisk kirurgi? Hvor gammel bør man i så fall være?
Vigrids utgangspunkt er at folkets beste er overordnet hva det enkelte individ måtte mene er best for seg i vår tro på at hver enkelt av oss vil ha det best
i et velfungerende, friskt og sterkt samfunn.
Sett fra den enkeltes side er saken anderledes og opp til den enkelte. Jeg har selv blitt operert i nesen fordi jeg falt og brakk den som liten og i
ungdomstiden fikk jeg lettere bihulebetennelse enn normalt. Jeg måtte likevel vente til jeg var fylt 18 på grunn av at de ville vente til den sterkeste
naturlige veksten var over.
Brusk og ben som hadde dannet seg i bruddene ble fjernet og jeg var kvitt bihuleplagene.
Utifra det bør man vel vente til veksten er over i håp om at det vil kunne rette opp ting av seg selv.
6. Tror dere det er mye konkurranse blant jenter å se best ut? hvorfor? er dette et problem? Hva kan vi gjøre for å stoppe dette?
Selvsagt er det konkurranse blant jenter og kvinner om å se best ut. Denne konkurransen er nedfelt i genene som et naturlig instinkt som ikke kan eller bør
fjernes og er jentenes og kvinnenes beste våpen i kampen om den rette mannen med de beste genene og øvrige forutsetningene for å gi dem og barna deres et
godt liv.
Dett er intet problem og hverken bør eller kan stoppes i sin naturlige form.
Hva som kan stoppes eller begrenses er profittjaget i næringslivet som går ut på å gjøre yngre og yngre ungdommer og barn til konsumenter av all verdens
produkter og tjenester.
Deriblandt plastisk kirurgi eller å gjøre småjenter til sexy glamourmodeller i tidligst mulig alder.
7. Stadig yngre og yngre jenter, helt ned i tolvårsalderen, ønsker og prøver å bli glamourmodeller. Hva er deres formening om dette? Hva tror du er
grunnen?
Til det tror vi det er flere grunner. Når den naturlige orden i et samfunn forrykkes så vil det klart gi seg utslag. I vår verden har fra tidenes morge barn
vært oppdratt og vokst opp med mor rundt seg. Mor i et bonde-, fisker og håndverkssamfunn var ingen glamourmodell, men en naturlig feminin kvinne som var
trygg på seg selv og sin egen sensualitet og kvinnelighet.
Idag er mor utearbeidende og barna oppdras i barneghettoer hovedsakelig under påvirkning av kvinner i 20 og 30-årsalderen.
Tryggheten i mors skjørtekant er borte. Borte er også fars trygge og solide omsorg i periferien av mor.
Det som blir igjen er utrygghet i fremmede omgivelser som aldri vil kunne erstatte mor og fars omsorg rolige, trygge preging.
Kampen om å bli sett og hørt for å få oppmerksomhet og omsorg hardner til og alle midler tas i bruk. Glamourrollen er bare et utslag av dette og langt ifra
det verste. Tvertimot er den mye sunnere og bedre enn det alternativet de fleste ungdommene idag velger ifølge media og statistikk: Fyll, dop og utsvevende
seksualliv med mange partnere i stadig yngre alder.
Dette rammer jentene hardere enn guttene og de jentene som satser og lykkes som poppstjerne og modeller er bedre stillet enn mange av dem som ikke prøver
denne veien.
8. Hvordan ser idealkvinnen for dere ut, fysisk?
Hun må være nordisk, uten dermed å være blondine og hun må utstråle trygghet på sin egen feminine tiltrekning. De fysiske kvinnelige attributtene hennes bør
være velutviklet uten å være overdrevne. I det hele tatt er harmoni viktigere enn størrelse. Frodighet viktigere enn tynnhet og stramhet.
Personlig er jeg mere opptatt av en sexy og fristende stump enn størrelsen på puppene. Det andre som jeg påvirkes kraftig av er uttrykket i øynene. De er
sjelens speil og sier mye om kvinnen.
Men igjen: Velproporsjonert harmoni er viktig.
Og siden vi snakker glamourmodeller: Disse skinn- og beinranglene som ser ut som de har bulemi frister ikke mye. Tvertimot.
9. Hvorfor har vi Glamourmodellbransjen?
Glamourbransjen fyller et behov i en spesialisert verden. Her kan den moderne kvinne drømme om hva hun selv kan bli og hun kan kjøpe seg litt glitter og
stas og fremstå som rendyrket sexobjekt av typen forførerinne som en flukt fra bukse, slips og jakke med skulderputer.
At profittjegere henger seg på og bidrar til å øke behovet er naturlig, men litt trist og leit.
10. Hvorfor har vi tilbudet om plastisk kirurgi?
Enkelt nok og svart på over: Den enkelte ønsker å gjøre seg selv mere attraktiv for å få gi sitt eget avkom bedre gener og muligheter ved å tiltrekke seg
flere og bedre menn enn de ellers ville ha gjort.
Med vennlig hilsen
Tore W. Tvedt
|
|
|