|
Inger's besøk hos en jødisk doktor
Teksten på bildet: "Bak brilleglassene glimter to forbryterøyne og omkring de svulstige leppene leker et glis."
Inger er syk. I flere dager har hun hatt en lett feber og hodepine. Men Inger ønsket ikke å gå til doktoren; "Hvorfor gå til doktoren for en slik bagatell?" sa hun til moren sin gang på gang da moren foreslo at hun skulle gå til legen.
Til slutt insisterer moren: " Marsj i vei! Gå til dr. Bernstein og la han undersøke deg, " gir moren ordre til.
"Men hvorfor dr. Bernstein? Han er en jøde; og ingen ordentlig tysk jente går til en jøde," svarer Inger.
Moren ler; "Ikke snakk tull! Jødiske leger er i orden. De snakker alltid tull om det på møtene i Jenteforbundet ditt. Hva vet vel de jentene om det?
Inger protesterer; "Mor, du kan si hva du vil, men du kan ikke bakvaske jenteforbundet. Du skal vite at vi i Jenteforbundet forstår det jødiske spørsmålet bedre enn mange av våre foreldre. Vår leder gir oss et kort innblikk om jøder nesten hver uke. Nylig sa hun: "Ingen tysker bør gå til jødiske doktorer. Spesielt ikke tyske jenter. Fordi jødene ønsker å ødelegge det tyske folk. Mange jenter som gikk til jødiske leger for å bli helbredet ble i stedet syke og fulle av skam." Det er hva lederen vår sier, mor. Og hun har rett!"
Ingers mor blir utålmodig; "Du tror alltid at du vet mer enn oss voksne. Det du sier er ganske enkelt ikke sant. Hør her, Inger, jeg kjenner dr. Bernstein godt. Han er en flink lege."
"Men han er en jøde. Og jøder er våre dødsfiender!" svarer Inger.
Nå blir moren virkelig sint; "Nå er det nok, dumme unge! Gå til dr. Bernstein med en gang ! Hvis du ikke gjør det, skal jeg lære deg å adlyde meg!" skriker moren og løfter hånden.
Inger ønsker ikke å være ulydig så hun går. Går til den jødiske legen dr. Bernstein!
Inger sitter i venterommet til den jødiske doktoren. Hun må vente en lang stund. Hun blar gjennom magasinene som ligger på bordet. Men hun er for nervøs til å klare å lese mer enn noen få setninger. Igjen og igjen tenker hun på krangelen med moren. Og igjen og igjen husker hun advarslene til forbundslederen: "Tyskere må ikke gå til jødiske leger! Spesielt ikke tyske jenter. Mange jenter som går til jødiske leger kommer ut igjen med sykdom og skam."
Idet Inger kommer inn i venterommet opplevde hun noe fremmed. Fra undersøkelsesrommet hører hun gråt. Hun hørte stemmen til en jente: "Doktor! Doktor! La meg være i fred!" Deretter hørte hun den hånfulle latteren til en mann. Så ble det helt stille. Inger holdt pusten mens hun lyttet.
"Hva skal alt dette bety?" spurte hun seg selv og hjertet slo hurtigere. Nok en gang tenkte hun på advarselen fra jentelederen sin.
Inger har ventet i en time. Igjen tar hun opp et magasin og forsøker å lese. Så åpner døren seg. Inger ser opp. Jøden kommer ut. Et lite skrik kommer fra Ingers munn. I redsel lar hun bladet falle. Skrekkslagen reiser hun seg. Øynene stirrer inn i ansiktet til den jødiske legen. Og ansiktet er som ansiktet til djevelen. I midten av det djevelske fjeset sitter en enorm kroknese. Bak brillene plirer to forbryterøyne. Og et lite glis løper over de kjøttfulle leppene. Et glis som ser ut til å si; "Nå har jeg deg endelig, lille tyske jente!"
Jøden kommer mot henne. De tykke fingrene hans griper etter henne. Men nå har Inger kommet seg til hektene igjen. Før jøden kan gripe henne slår hun jødelegen i det fete ansiktet. Så løper hun mot døren. Kjapt løper Inger ned trappene og ut av jødehuset. I tårer vender hun hjem. Moren hennes er sjokkert når hun ser datteren sin: "For Guds skyld, Inger, hva har hendt?"
Det går lang tid før Inger kan si noe. Til slutt forteller hun om hva som skjedde hos den jødiske legen. Moren lytter med gru. Og når Inger er ferdig med historien bøyer moren hodet i skam; "Jeg skulle aldri sendt deg til en jødisk doktor, Inger. Da du hadde gått angret jeg meg. Jeg klarte ikke slappe av. Jeg ønsket å be deg komme tilbake. Jeg fikk plutselig mistanke om at du hadde rett. Jeg fryktet at noe ville hende deg. Men alt endte godt, takket være Gud!" Moren sukker og prøver å skjule tårene.
Gradvis roer Inger seg ned. Hun ler igjen. "Mor, takk for at du har gjort mye for meg. Men du må love meg noe angående Jenteforbundet….." Moren lar henne ikke fullføre: "Jeg vet hva du vil si, Inger. Jeg lover. Jeg forstår at jeg kan lære selv av dere ungdom."
Inger nikker; "Du har rett, mamma, vi forbundsjenter vet hva vi ønsker selv om vi ikke alltid blir forstått. Mor, du har lært meg mange kloke ord. I dag skal jeg lære deg et". Og langsomt og tydelig sier Inger:
"Djevelen, det var han
Det tyske folk, vil ikke være sunt |
|
|
