|
Hvordan man gjenkjenner en jøde
Teksten på bildet: "Jødenesen er bøyd i tuppen. Den ser ut som et sekstall.…".
Det er livlig i lærer Birkmann`s 7. klasse i dag. Læreren snakker om jødene. Læreren har tegnet bilder av jøder
på tavlen. Elevene er oppmerksomme. Til og med den lateste av dem, "Emil skøyeren", følger med og sover ikke
som han ofte gjør i de andre timene. Hr. Birkmann er en god lærer. Alle barna liker ham. De er gladest når han
forteller om jødene. Det er han flink til. Han har lært om jødene fra livets harde virkelighet. Han vet hvordan
han skal forklare det; så favoritt-timen er "jødetimen".
Hr. Birkmann ser på klokken. "Klokken er 12," sier han. "Vi skal oppsummere hva vi har lært den siste timen.
Hva har vi snakket om?" Alle barna rekker hendene i været. Læreren peker på Karl, en liten gutt på første rad.
"Vi har snakket om hvordan man gjenkjenner jødene," svarer Karl. "Bra. Forklar oss mer!"
Lille Karl tar pekestokken, går opp til tavlen og peker på tegningene. "Man kan lettest kjenne jøden på nesen
hans. Den jødiske nesen er bøyd i tuppen. Den ser ut som et sekstall. Vi kaller den det jødiske sekstall. Mange
ikke-jøder har også bøyde neser og de kaller vi høkeneser eller ørneneser. De ser ikke ut som en jødenese."
"Rett!" Sier læreren. "Men det er ikke den eneste måten å gjenkjenne en jøde". Gutten fortsetter: "En kan også
gjenkjenne en jøde på leppene hans, De er usedvanlig store og den nederste leppen er ofte fremoverskutt. Øynene
er forskjellige også. Øyenbrynene er ofte tykkere og mer fleskete enn våre. Det jødiske blikket er mere
gjennomtrengende. Man kan se i øynene hans at han er en svikefull person."
Læreren peker på en annen gutt. Det er Fritz Müller; den beste i klassen. Han går bort til tavlen og sier:
"Jøder er ofte små eller middels store. De har korte bein og armene er ofte korte også. Mange jøder er
hjulbeinte og plattfot. De har ofte et lavt, skrått og avlangt ansikt. Mange kriminelle har også slike
ansiktstrekk. Jødene er også kriminelle. De har ofte mørkt og krøllete hår slik som en neger. Ørenes deres er
veldig store og ser ut som håndtak på en kaffekopp."
Læreren snur seg mot elevene. "Følg med, barn. Hvorfor sier Fritz alltid at mange jøder er hjulbeinte, eller de
har ofte støtende ansikstrekk, eller deres hår er vanligvis mørkt?" Heinrich Schmidt, en stor, sterk gutt på
bakerste benk svarer: "Alle jøder har ikke disse karaktertrekkene. Noen har ikke en jødenese, men ekte jødeører.
Noen er ikke plattfot, men har jødiske øyne. Noen jøder gjenkjenner du ikke ved første øyekast. Det fins til og
med jøder med blondt hår. Hvis vi skal være sikre på å gjennkjenne jøder, må vi se nøye. Men når vi ser nøye,
kan vi alltid se at det er en jøde."
"Veldig bra," sier læreren. "Og nå fortell meg andre måter å skille jøder fra ikke-jøder. Richard, kom opp her!"
Richard Knauser, en smilende blond gutt, går opp til tavlen. Han sier: "En kan gjenkjenne en jøde ved hans
bevegelser og oppførsel. Jøder beveger hodet sitt fram og tilbake. Han subber og er ustødig. Jøder beveger
hendene sine når han snakker. Hans stemme er ofte rar. Han snakker gjennom nesen. Jøder har ofte en ubehagelig
søtlig lukt. Hvis du har en god luktesans kan du lukte jøden."
Læreren er fornøyd. "Slik er det, barn. Dere har fulgt med. Hvis dere følger like godt med utenfor skolen og
holder øynene deres åpne, vil dere ikke bli lurt av jødene. Læreren går bort til og snur tavlen. På den andre
siden er det et dikt som barna leser høyt:
"Fra en jødes fjes
Skulle vi fra jøden bli fri, |
|
|
