Over er et bilde av Winston Churchill slik verden vil huske han. Den mentalt syke anglozionisten i en tvangstrøye foran et likbål fra mesterverket hans i Dresden.
Men Dresden var ikke det eneste massemordet han ga ordre til og var ansvarlig for. Å neida, så langt derifra. Og da tenker jeg ikke bare på de tyske byene hvor
anglozionistenes slaktet tyske sivile i klaser og mengder normale mennesker ikke engang kan forestille seg. Men Churchill var ikke "normal", men led av en alvorlig mental
lidelse han selv kalte "the black dog" - "den svarte hunden". For de zionistiske finansoligarkene i London og New York var han derfor et førstevalg som engelsk
statsminister siden Chamberlain nektet å bombe tyske sivile byer.
Den franske plakaten over henspiller nettopp på at det var England som først bombet sivile som mål for krigføringen sin. Når man kriger mot sivile kalles det med
rette mord og dermed fortjener England under Churchill tittelen "Morderstat". En tittel det forøvrig har fortjent mange ganger i historien. Også i våre dager.
Også i Norge.
Nå var det ikke bare i Tyskland Churchill sendte bombeskvadronene sine på mordertokt. Også Frankrike fikk sin rikelige andel av denne anglozionistiske vennegaven.
Over er det storbyen Rouen som får en ladning anglobomber som dreper mange, sårer flere og gjør enda mange flere husløse. Bombetoktet fant sted sommeren 1944
og var uten militær betydning overhodet.
Mens tyskerne gjorde hva de kunne for å redde franske liv la de anglozionistiske massemorderne de Normanniske byene i grus i tur og orden. Noen militær betydning
hadde ikke disse byene i det hele tatt, men var bare krigsforlengere. Meningen til anglozionistene må ha vært og kan kun ha vært å slakte flest mulig franskmenn
for å skape redsel og frykt. Idag kalles denne anglozionistiske mordstrategien "Schock and Awe". I frankrike testet de den ut til det fullkomne våren og sommeren
1944. Rundt 50.000 franskmenn mistet livet i disse bombeangrepene.
Kirkene pleide som regel å bli stående med sine tomme skjeletter etter at teppebombingen var over, men som over på bildet fra Coutances går noen katolske prester
i ruinene av kirken sin. Ikke mye igjen av den, nei, etter at anglozionistene hadde velsignet den i korstoget sitt mot europeisk sivilisasjon.
Over ser vi sentrum av den lille Normanniske byen St. Lô etter at anglozionistene hadde demonstrert at de kunne legge byer i ruiner akkurat som det passet dem.
I Normandie var anglozionistene foraktet og hatet for massemordene sine fra luften slik at ved flere anledninger spyttet franske sivile dem i ansiktet når de
marsjerte forbi.
Plakaten over tar situasjonen på kornet med teksten: "Feiginger! Dette skal Frankrike aldri glemme!" Det skal ikke vi andre heller.