.:Hovedsiden:.

Ung dame med prosjekt om Vigrid-saken

Hei!

Jeg har et prosjekt på skolen om Vigrid-saken og lurte på om ikke du kunne fortelle meg litt om denne saken og hvordan den er blitt behandlet i de ulike domstolene?

Jeg vet jeg sikkert kunne ha funnet dette på internetten, men alt er ikke like troverdig som når det kommer fra en som gjerne vet litt mer, nemlig deg. Det hadde vært kanon om du kunne ha informert meg litt mer på dette området.

Håper på raskt og informativt svar!

Mvh Xxxxxx

Hei Xxxxxx

Spørsmålet ditt er faktisk mere omfattende og komplisert å besvare enn det ser ut til ved første øyekast. Jeg regner med at du med Vigrid-saken mener den rettslige behandlingen av intervjuet mitt med VG i juli 2003. Den saken har en bakgrunn og kan kun forstås (av meg) hvis man setter intervjuet og følgene av det i et større perspektiv. På det tidspunktet hadde Vigrid en enorm suksess på tross av at alt som heter myndigheter forfulgte oss og hindret oss i å organisere og holde seremonier. Samtidig begynte stadig flere ungdommer å betvile HoloCa$h etter å vært på Vigrid sine sider eller truffet meg privat eller intervjuet meg som skoleoppgave.

Ved siden av meg og uavhengig av meg herjet HoloCa$h-revisjonister avisenes debattforumer med den gamle Waffen-SS soldaten Arne Borgir i spissen. Han ga ut et hefte om debatten som etterpå ble behandlet i en stor debatt på TV hvor Borgir vant og jøden Steinfeld ble krakilsk og mistet hodet.

Med andre ord: Makthaverne var på full retrett og måtte stoppe vår offensiv. Justisminister på det tidspunktet var jødætlingen Odd Einar Dørum. Dørum regner seg selv som jøde på tross av at han er offisielt kristen og er kjent som mannen som arrangerte 40.000 manns demonstrasjonen på Yongstorvet i Oslo hvor kampen mot rasisme fikk sitt store gjennombrudd. Dørum har i hele sitt liv vært plaget av ekstrem angst og fobier og burde aldri innehatt noen offentlig stilling av betydning.

Fordi Dørum og Steinfeld ikke kan fronte slike saker, men jobber best som finansører og støttepillere og mentorer måtte de skaffe seg en ung, knallhard og lojal frontsoldat. Valget falt på journalisten Eirik Veum som jobbet både for NRK og VG, som er de to største propagandasentralene innen massemedia her til lands.

Veum hadde Russlandseksperten Steinfeld som åpen mentor i NRK da han "forsket" i såkalte krigsforbrytelser utført av Waffen-SS divisjon Wiking i deres kamper på Østfronten. Målet var selvsagt å diskreditere Borgir. Veum leverer sine papirer på SKUP-konferansen hvor han oppgir Steinfeld som sin mentor og støtteperson. De stiller så sammen opp i TV-debatten hvor de ikke lykkes i å slå Borgir, men Steinfeld delvis mister kontrollen over seg selv. Jeg så selv den debatten. Borgir vant en knusende seier. Etter det tapet herjer media Borgir og jøden Dørum bevilger øyeblikkelig flere millioner kroner til fortsatt forskning om divisjon Wiking. Vi har ennå ikke sett noen rapport av denne forskningen og får det kanskje aldri heller. Alt var hatkampanje mot Borgir.

Jeg har selv et par ganger truffet Borgir og kjenner han som en ærlig hedermann av den gamle typen. Gjennom kjente fikk jeg høre at mediehatet gikk voldsomt inn på han og at han ga opp og døde et år etterpå.

Parallelt med denne prosessen ber altså VG meg om et intervju og om å få være med på en seremoni. Det sier vi ja til for mediedkning er jo med på å gjøre navnet Vigrid kjent. Og uten at vi er kjent kan vi ikke rekruttere. Under intervjuet prøver Veum febrilsk å få meg til å komme med uttalelser som jeg kan anmeldes for, men jeg er for erfaren til å gå i fellene hans. Journalistene, de var to pluss fotograf, tar derfor en pause og vrir rundt på tidligere spørmål slik at de får grunnlag for den setningen som jeg til slutt altså blir dømt for. Det foregår slik:

Før pausen svarer jeg at jødene er parasitter, men sier ikke at de skal utryddes. Etter pausen blir jeg så spurt om hva jeg gjør med parasitter som bendelorm hvorpå jeg svarer at dem utrydder man jo. Resultat: Jøder er parasitter og bendelormer er parasitter og dem utrydder man - ergo: jøder utryddes fordi de er parasitter. Slik ble den setningen skapt.

Nå kjørte VG et så stygt spill den gangen at hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg aldri sluppet dem innpå oss. Før intervjuet med meg hadde han intervjuet min yngste datter som da var 18 år og fått henne til å ta avstand fra meg og ba på VG's førsteside om at jeg måtte stoppes. At hun gir meg god attest som far inne i artikkelen er jo hygglig, men det er uhørt i Norge å koble opp barna til en politisk motstander på den måten. Ingen andre medier nevnte det med et ord på tross av rekordsalg for VG den dagen.

Der har du bakgrunnen for det som er blitt Vigrid-saken. Intervjuet ble øyeblikkelig anmeldt av jødene og en av frontorganisasjonene deres og mulig også av flere for alt hva jeg vet.

Politiet behandlet anmeldelsen og tok seg god tid til grundig saksbehandling og avviste saken med begunnelse av at det var "intet straffbart forhold". Husk at politiet overvåker alt jeg driver med og hadde sannsynligvis romavlytting siden intervjuet foregikk i stuen min. Saken er altså avvist av politiet i første omgang. Anklagerne anker politiets beslutning og trekker inn toppene i justissystemet vårt for at politiet skal behandle den igjen og ta ut tiltale.

Politiet og deres advokater og statsadvokater behandler selvsagt saken på nytt og vi må regne med at dette gjøres så grundig de bare kan. Resultatet er det samme som første gang; anmeldelsen blir henlagt fordi intet straffbart er skjedd.

Etter dette anker jødene og deres front saken inn for FN. Jeg husker i farten ikke hvilket kontor som behandler den der, men resultatet er at saken oversendes Norge med ordre om at det skal tas ut tiltale og jeg skal dømmes fordi FN har lover og forordninger som visstnok overstyrer norsk lov. Resultatet er at politiet nekter å behandle saken på nytt slik at Statsadvokaten selv må gå utenom sitt eget system og personlig bringe den inn for tingretten.

Saken kommer altså opp i Øvre Eiker Tingrett i oktober 2006. Som forberedelse til å være opplagt så tidlig på dagen hadde jeg tilbrakt noen dager ute i en hytte i nærheten for å gå lange turer, legge meg tidlig og stå opp og være klar kl 9 om morgenen med kort reisetid til rettslokalet. Dagen før rettssaken reiser jeg hjem for å hente reisePC'en min hvor jeg har lagret poenger til bruk under saken. Da har politiet vært der og skiftet lås i ytterdøren som jeg raskt åpner med et brekkjern, men der var ingen PC lenger. Den hadde Larvikpolitiet vært og tatt. En ledende politimann leverer den tilbake til meg under andre og siste dag av rettssaken. Gjett om jeg var forbanna og overhøvlet drittsekken. Hjalp jo ikke akkurat stort, men gjorde i alle fall meg godt.

Selve rettsbehandlingen var en farse. Journalistene viste det seg var oppringt av politiet og hadde besvart noen spørsmål over telefon. Veum hadde da fortalt politiet at, joda, han hadde skriftlige notater han kunne dokumentere utsagnene mine med så her var alt under kontroll. Da dommeren ba han legge frem notatene så var de plutselig blitt borte. Det betød visst ingenting. Den andre journalisten hadde ingenting. Hva byr du meg for den: To journalister som i landets største avis lager toppoppslag med rettssak som følge og behandles på toppen i FN og så er plutselig "bevisene" deres vekke? Og ingen bryr seg og det får ingen følger for rettens behandling av saken. På det tidspunktet hadde jeg som dommer klubbet i pulten og hevet saken og bedt statsadvokaten gjøre en bedre jobb neste gang han ville bruke av tiden min.

I alle fall: Tingretten gjorde den jobben de er betalt for og felte dom over meg. Min advokat anket selvsagt dommen til lagmannsrett hvor jeg ikke stilte opp og hvor han vant. Statsadvokaten anker så saken inn for Høyesterett som opphever lagmannsrettens frifinnelse og forlanger gjennom sin føring at saken skal behandles på nytt i lagmannsretten som må felle dom. Det gjør selvsagt lagmannsretten for de vet jo hvem som gir dem pålegg på brødet deres. Min advokat anker så like selvsagt til Høyesterett igjen og der ligger saken nå.

Når det gjelder detaljer i selve saksgangen kan jeg ikke svar på det fordi jeg stoler 100% på advokaten min og blander meg overhodet ikke inn i hans disposisjoner. Jeg blir dessuten deprimert av å lese alt det sludderet dommerne skriver om meg og Vigrid at jeg er best tjent med å la det være slik at hodet mitt er klart og kan fungere positivt i jobben min.

Jeg håper du forelegger min versjon av disse sammenhengene for Veum, Dørum og Steinfeld slik at de kan korrigere eller utfylle. Jeg vil også be deg om å få deres reaksjoner mailet til meg før jeg legger denne mailen ut på nett om noen uker. Selvsagt uten ditt navn.

Ønsker deg lykke til med oppgaven.

Med nordisk hilsen

Tore W. Tvedt