.:Vigrid Forsiden:.

Eva-prinsippet - mot en ny femininitet
Basert på den tyske boken "Das Eva Prinzip" av Eva Herman

En ny bølge av anti-feminisme brer om seg i Tyskland. Tidligere karrierekvinner som har valgt å bli husmødre i stedet, sprer nå et nytt budskap om en "ny femininitet", som oppfordrer kvinner til å være hjemme og omfavne morsrollen.

Det anonyme brevet er hjerteskjærende: "Da jeg slepte meg selv fra jobb til jobb så følte jeg meg så ubrukelig. Jeg ville være spesiell, men visste ikke hvordan - jeg var verken fugl eller fisk." For denne frustrerte karrierekvinnen kom redningen endelig; i form av å gå fullstendig opp i morsrollen. "Med min ektemann og datter ved min side er jeg så lykkelig og fri nå", proklamerer hun.

Det som høres mer som en scene tatt fra en TV-serie fra 1950-tallet er i virkeligheten et brev skrevet til Eva Herman, den tyske forfatterinnen av den kontroversielle bestselgeren "Eva prinsippet" ("Das Eva Prinzip"), med undertittelen "Mot en ny femininitet". Prinsippet hviler på en doktrine som er så gammeldags at den nesten virker revolusjonær igjen: Morsrollen fremfor kvinnefrigjøring, barneoppdragelse fremfor karriereklatring, hengivelse til ekteskapet i stedet for egoistisk selvrealisering.

De 262 sidene bak det rosa omslaget til "Eva-prinsippet" er fulle av anti-feministisk raseri. Herman føler at intet mindre enn landets fremtid står på spill - tyskere vil dø ut hvis kvinner ikke endrer adferden sin, sier hun. Hun ser seg som en forfatter som på modig vis knuser "tabuer" ved å kritisere "kvinnefrigjøringen".

"La oss si det høyt", skriver Herman. "Vi kvinner har overanstrengt oss selv - vi har latt oss selv (så altfor lett) bli forført av karrieremuligheter". Hun anbefaler at kvinner bytter ut det kalde arbeidsmiljøet med "en fargerik verden av barn", og at de oppdager "sin naturgitte rolle som skapere av et godt miljø i hjemmet".

Eva Herman, en attraktiv blondine med blå øyne og et smil som tatt ut av en tannpastareklame, er definitivt en attraktiv gallionsfigur for den nye kjønnsrevolusjonen. Hennes velpleide utseende er ikke tilfeldig - 49-åringen pleide å være nyhetsoppleser og talkshow-vert for et tysk fjernsynsselskap.

Da sønnen hennes ble født for tre år siden, forandret den tre ganger fraskilte kvinnen seg til å bli en hengiven kone og moren som alle kvinner i Tyskland så opp til. Siden den gang har hun spredd sin nye visdom i litterære utgivelser som "Gleden ved å amme"(Vom Glück des Stillens) (2003) og "Barnet mitt sover natten igjennom"(Mein Kind Scläft Durch) (2005).

I fjor gikk Herman fra barneoppdragelse til sosiologi med "Eva prinsippet" og ble et hatobjekt for motstandere fra hele det politiske spektrumet. Kritikere har beskyldt henne for å sende kvinner tilbake til 50-tallet, og har sagt at hun, som har klart å kombinere karrieren med morsrollen, var skyldig i hykleri. Flere tyske kvinner har skrevet sine egne bøker som en respons, der de forbanner Hermans teser.

Nå har redningskvinnen utgitt en oppfølger for å stilne kritikerne. Den heter "Kjære Eva Herman" og kom ut i forrige måned. Boken er en samling av positive brev fra lesere av den første boken, eller som hun selv liker å kalle det: "vanlige folk" som er enige med henne. "Det faktum at du blir kritisert for å være en kvinneforræder viser hva slags femi-fascisme det er vi lever under nå om dagen", skriver en av leserne i en solidaritetserklæring.

En annen karrierekvinne som har valgt å bli husmor er Christa Müller, konen til den venstreradikale finansministeren Oskar Lafontaine. For kun fem år siden, fortalte økonomen og venstreradikaleren publikum at hun ikke passet til rollen som "pyntekone". Men nå har hun, i likhet med Herman, endret synspunkt radikalt.

Som mor og hustru har hun dedikert sin siste politiske energi til den retoriske endringen av "husmor" til et yrke. Arbeidet med en bok er allerede påbegynt, med den lovende tittelen "Pass opp, husmor i sikte!" ("Achtung, Hausfrau!") med undertittelen "en karriere med utsikter". Hun jobber også for å introdusere velferdsordninger som vil kompensere husmødre for sin innsats i hjemmet.

På det politiske nivået har også kvinners rolle inntatt en sentral plass. Tysklands kontroversielle familieminister, Ursula vond der Leyen, som tilhører det konservative partiet CDU (kristendemokratisk union), har satt i gang en politisk diskusjon som har polarisert ikke bare befolkningen, men også hennes eget parti. Spørsmålet er: Tar små barn psykologisk skade av å gå i barnehage i stedet for å være hjemme?

Leyen tror ikke det. Hun foreslår nå at myndighetene øker antallet barnehager for barn under tre år til 750.000 innen 2013, tre ganger flere enn i dag. Argumentet hennes er at bedre tiltak for barn vil gjøre det lettere for mødre å gå tilbake til arbeid, samtidig som det vil oppfordre tyske kvinner til å få flere barn. Landet, som har den laveste fødselsraten i Europa, det nasjonale snittet er 1.3 barn per kvinne, leter febrilsk etter løsninger på dens deprimerende demografiske krise, mens befolkningen blir eldre og truer med å synke i antall.

Motstanderne hennes sammenligner Leyens forslag med ideologien til det tidligere Øst-Tyskland. Kommuniststaten ga omfattende barnehagetilbud med det resultat at nesten 92% av kvinnene var i arbeid. Men, sier kritikerne, statens innblanding i familiens hellige sfære, er skadelig.

(I alle kommunistiske diktaturstater har staten gått aktivt til angrep på kjernefamilien. Den såkalte "feminismen" er et ledd i dette angrepet. Enkelte kommunister i starten av forrige århundre gikk faktisk så langt at de ønsket at alle barn skulle bli tatt fra foreldrene rett etter fødselen, for så å bli sendt i statlige oppdragelsesanstalter for å bli hjernevasket fra fødselen av. Foreldrene skulle da aldri få se sine barn igjen. Heldigvis har store deler av Europa blitt befridd fra kommunismens klør, men deler av den, som feminismen, lever fortsatt videre)

"Von der Leyens forslag er skadelig for barn og familier", sa den katolske biskopen Walter Mixa for to uker siden. Kvinner bør også bekymre seg, mener han: "De som oppfordrer kvinner til å gi fra seg barna sine til statlig pleie kort tid etter fødselen lar seg selv bli degradert til fødselsmaskiner."

Enkelte av Leyens (mannlige) partikolleger, som Stefan Mappus fra Baden-Württemberg, og kulturministeren fra Sachsen, Steffen Flath, har også kommet med skarp kritikk: De kaller Leyens politiske forslag for ødeleggelsen av fundamentale verdier og statlig sponset bortgjemming av barn.

Men så skjedde det: Eva Herman ble intervjuet på TV og vips så var hun frosset ut og erklært død i det offentlige rom. Hva sa så Eva Herman egentlig som var så ille? Her kommer det. Først på tysk og deretter på norsk:

"Und wir müssen vor allem das Bild der Mutter in Deutschland auch wieder wertschätzen lernen, das leider ja mit dem Nationalsozialismus und der darauf folgenden 68'er Bewegung abgeschafft wurde. Mit den 68'er wurde damals praktisch alles das alles, was wir an Werten hatten, es war eine grausame Zeit, das war ein völlig durchgeknallter, hochgefährlicher Politiker, der das deutsche Volk ins Verderben geführt hat, das wissen wir alle, aber es ist damals eben auch das, was gut war, und das sind Werte, das sind Kinder, das sind Mütter, das sind Familien, das ist Zusammenhalt – das wurde abgeschafft. Es durfte nichts mehr stehen bleiben".

”Vi må fremfor alt lære å verdsette morsidealet, som dessverre med Nasjonalsosialismen og den følgende 68'er bevegelsen ble avskaffet. Det var en grusom tid, det var en fullstendig gal og farlig politiker som førte det Tyske folk inn i undergangen, det vet vi alle, men det fantes da og det som var godt; det var verdiene, det var barna, det var mødrene, det var familiene, det var samholdet – det ble avskaffet. Med 68’erne ble praktisk talt alt, absolutt alt av det vi hadde av verdier avskaffet. Ingenting fikk stå igjen".

Auda. Tenke seg at en tysk kvinne kan få seg til å si at noe som helst i det Tredje Tyske Riket var positivt? Uhørt. Jødene raste. Sosialistene raste. Tyske selvhatere av alle kategorier raste. Slikt gikk ikke an. Eva fikk sparken på flekken. Slike kvinner kan ikke vises offentlig.

Slik er Tyskland av idag. En jødestyrt slavestat hvor befolkningen er blitt mentalt syke av å leve under et livsfarlig Stockholmsyndrom. Eva Herman tar for ordens skyld klar og tydelig avstand til nazisme på sin egen hjemmeside, men det hjelper ingenting. Forbrytelsen med å si at noe i det hele tatt var mere positivt i Hitler-Tyskland enn i dag var for grov.

Naturlig femininitet er en kvinnelig selvfølge - i en nordisk sivilisasjon!