.:Vigrid Forsiden:.

22. juli-rapporten en avledende farse

PeST og konsensuspolitikerne skapte selv Breivik-aksjonen
Breivik: Terroren mot Vigrid og Tvedt var avgjørende

Her er hva Breivik selv sier:

kl. 14.24 Breivik: - PST skryter hvordan de har klart å knuse organiasjonen Vigrid.

kl. 14.25 Breivik: - Det har de gjort ved innkalling av medlemmer og foreldre til det lokale politikammer.

kl. 14.25 Breivik: - Det de har gjort er systematisk trakassering av politiske aktivister.

kl. 14.25 Breivik: - PST trakasserte også Vigrid-leder Tore Tvedt. Det har de gjort ved overvåking, og ved å sørge for at han ble kastet ut av boligen. Sitat slutt.

At PeST hadde en finger med i det meste av terroren mot meg og Vigrid er sikkert sant, men alene var de slettes ikke. En av bidragsyterne var daværende ordfører for Høyre i Øvre Eiker, Anders B Werp, som vi ser sammen med navnebroren på bildet over. Som sin belønning for deltagelsen i den politiske terroren han bedrev fikk han plass på Stortinget for Høyre med sete i Stortingets Justiskomité av alle steder. Slik maktforholdene i det norske konsensusdiktaturet er i dag er dette helt logisk.

At terror avler terror er noe alle tenkende mennesker vet og det tror jeg gjelder i aller høyeste grad for den politiske makteliten også. Med det som utgangspunkt bør det innledes en ny rettsak om den 22. juli 2011 som kun tar for seg det politiske bakteppet for saken og belysning av maktelitens egen rolle og de forutsigbare effektene de la bevisst og storskrytende opp til.

Min påstand er at makteliten selv sto bak rammebetingelsene som førte til Breivik sin aksjon og at de bør holdes juridisk, økonomisk og politisk ansvarlig for det. Det vil ikke skje og gjennom å vri hele Breiviksaken over mot psykiatri og nå over mot politisk irrelevant småtukkel hos politiet går Breiviksaken over i historien som en rettsfarse for å beskytte de politiske årsakene bak aksjonen og de personene og etatene som satte i scene det bakteppet av samfunnsterror som førte til at Breivik valgte en militæraksjon som sitt politiske propagandamiddel.