.:Vigrid Forsiden:.

Eskil Pedersen - Joker i et høyt politisk spill

Et begredelig politisk etterspill

Dan Odfjell skriver en kroinikk i Bergens Tidende hvor han kommer inn på noe av det politiske spillet rundt 22. juli, Arbeiderpartiets bruk av det og Eskil Pedersen sin oppførsel og flukt fra ansvaret for AUF-ungdommene han var formann for. AUF står for Arbeidernes Ungdoms - Fylking. Fylking er betegnelsen på vår eldgamle hærenhet. Orgaanisasjonen er altså i utgangspunktet en kamporganisasjon. Da må man også vise det når faren truer. Det motsatte skjedde.

Det er flere forhold rundt 22. juli-aksjonen som reiser viktige spørsmål: Hvordan i all verden kunne AP la et slikt opplagt mål ligge ubeskyttet i en tid hvor AP med Jens, slakteren fra Tripoli, Stoltenberg fører sivilisasjonskrig mot Islam i både Afghanistan og Libya, driver etnisk rensing av det norske folk og deltar aktivt i innringingskrigen mot Russland? Dette er i beste fall en kriminell uansvarlighet som AP og Stoltenberg bør stilles til rette for og i verste fall noe mye mere alvorlig.

Når vi så opplever hvordan politiet håndterer innsatsen må vi kunne si det slik at om de hadde sabotert innsatsen bevisst kunne de ikke ha gjort det på en bedre måte.

Eskil Pedersen var overbevist om at politi og militære gjorde statskupp da han hørte om bomben i regjeringskvartalet. Hvorfor i all verden gjorde han det??? Selv jeg som har vært i åpen konflikt med den norske makteliten i mange år trodde det var ofre for norsk deltagelse i anglozionistenes korstog mot Islam som lå bak og at det var en helt rimelig hevnakt for den norske nedslaktingen i Afghanistan og Libya. Det ville vært naturlig og som fortjent. Militær- og politikupp falt meg ikke en gang inn. Hva vet Eskil Pedersen om hva som foregår i norsk politikk som gjør en slik tanke naturlig, men som vi andre ikke vet? Det bør få oss til å tenke i videre sirkler enn vi hittil har gjort og se ondsinnethet og plan der vi ofte tror det er snillisme og tilfeldighet som er årsak til for eksempel gjengvoldtektsepidemien som rasefremmede står bak.

Minst like viktig er hvordan Anders Breivik sin tilknytning til Frimurerlosjen gjennom mange år er nedtonet og i praksis utelatt i medias uendelige skriverier om saken. Tilsvarende med Breiviks engasjement for Israel og syn på Israel som spydspiss i sivilisasjonskrigen mot Islam. AUF med Israelhateren Eskil Pedersen i spissen var Vigrids beste allierte i kampen mot den internasjonale jødedommen. De var sentrum for Europas venstreungdom i kampen mot Israels folkemord på palestinerne. Det er de ikke lenger, men media hopper elegant over å nevne selve poenget som mulig motiv. Etter 22. juli er presset mot Israel helt borte vekk.

Et forhold til som alle parter i saken mot Breivik har fokusert på er hvorvidt Breivik er tilregnelig nok til å dømmes med fengsel eller ikke. Dette er en så klar avledningsmanøver at det er til å le av. Ved å holde fokus på dette i media er ethvert forsøk på å behandle den politiske delen av saken overlatt private bloggere som denne uten mulgihet til å nå den store offentlighet.