Die Wehrmacht - Die Kriegsmarine:
|
|
Operation Paukenschlag.
Av Michael Gannon.
Undertittel: "Der deutsche U-Boot-Krieg gegen die USA" - på norsk "Den tyske U-båt-krigen mot USA." Sjelden har kombinasjonen av autoritær
Førerstyring og manglende geopolitisk forståelse ødelagt så mye for et folk som det tyske ble gjenstand for under den pompøse
keiser Wilhelm II og NS-führer Adolf Hitler. Før den 1. verdenskrig bygde Tyskland verdens nest sterkeste marine med en balansert overflatestyrke
og en underdimensjonert U-båtflåte. Det viste seg å være en skjebnsvanger feil for Tyskland og bidro både til utbruddet av den 1. Verdenskrig og
Tysklands tap. At Adolf Hitler gjentok den samme feilen er en dumskap og idioti som straffet seg meget hardt. Analyser som ble gjort etter den 1.
Verdenskrig viste entydig at Tyskland aldri kunne vinne en tofrontskrig og at det eneste våpenet Tyskland kunne slå det britiske Imperiet med var
en meget sterk U-båtflåte. Heimføingen Hitler forsto ikke dette og sto dermed uten de militære midler som kunne vinne en krig da hans inntog i Polen
provoserte England til å erklære krig mot Tyskland. USA deltok aktivt i krigen fra første dag og da det endelig ble erklært krig mellom Tyskland
og USA var igjen det eneste våpenet Tyskland kunne ramme USA med en sterk U-båtflåte. Den manglet. Den tyske marine forsøkte likevel med de få
U-båtene de hadde å slå et drepende slag mot handelskipstrafikken i amerikanske farvann. På tross av en del strålende resultater var Tyskland aldri
i nærheten av å avgjøre krigen.
Tysk. 550 sider.
|
|
Günther Prien - Mit U 47 gegen Scapa Flow.
Av Alexandre Korganoff.
Den 3. september 1939 startet England det som skulle bli en verdensomspennende storkrig da de erklærte krig mot Tyskland. Allerede i midten
av oktober samme år slo Tyskland til mot den engelske marinens hovedstøttepunkt, Scapa Flow, i Orkenøyene nord for Skottland. Med u-båt U47
manøvrerte kaptein Günther Prien og hans mannskap seg gjennom alle hindringer i form av sperrer og ekstreme tidevannsstrømmer inn i selve
havnebassenget hvor England hadde sikret hovedflåten sin. I mørket fant Prien fram til slagskipet "Royal Oak" som ble senket med tre torpedotreff
og gikk til bunns i løpet av noen få minutter. U47 kom seg vel hjem igjen og Tyskland, og resten av den frie verden, hadde fått en ny helt å
se opp til. Prien's eksempel lyser fremdeles opp for alle dagens frihetskjempere og viser hva mot og dristighet kombinert med god planlegging
kan utføre av undere.
Tysk. Illustrert. 228 sider.
|
|
An alle Wölfe: Angriff!.
Av Franz Kurowski.
Undetittel: "U-Boote, Crews und Kommandanten im Zweiten Weltkrieg 1939 - 1945" - "Ubåter, mannskaper og kommandanter i den andre
verdenskrig 1939 - 1945". Kurowski har her samlet et utvalg historier om de tyske heltene som kjempet en umulig kamp mot det
anglozionistiske Imperiets verdenserobring i den fasen som kalles den andre verdenskrig. De frontet hele den frie verden mot en
bokstavelig talt undertrykkende og knusende overmakt. Skulle de i det hele tatt hatt en teoretisk sjanse måtte Tyskland hatt
ti ganger så mange ubåter operative fra dag 1 av krigen som England erklærte mot det frie Europa den 3. september 1939. Boken er god
som en oversikt og interessevekker, men jeg anbefaler deretter å lese de enkelte bøkene om kommandanter og ubåter som er utgitt også.
Tysk. Innbundet. Illustrert. 525 sider.
|
|
U-48: The Most Successful U-boat Of The Second World War.
Av Franz Kurowski.
Undetittel: "Unter drei Kommandanten auf Feindfahrt" - "På tokt mot fienden under tre kommandanter". Historien om det tyske folks innsats
under Europas store frihetskamp mellom 1. september 1939 og 8. mai 1945 er et helte-epos som vil bli minnet og viderefortalt så lenge det
finnes en mann av nordisk ætt igjen her på kloden. Den tyske ledelsen, inklusive Hitler, forsto aldri at England ville føre nok en ødeleggende
krig både for det britiske Imperiet og Europa. Tyskerne forsto nok jødenes makt i både England og USA, men samtidig forsto de faktisk ikke
hvor totalt rett de hadde. Den feilen skulle koste oss alle vår fremtid. Erfaringene fra den 1. verdenskrig var entydige og uten tvil. I
en ny krig mellom Tyskland og England kunne Tyskland kun vinne hvis landet fra 1. krigsdag hadde en U-båtflåte stor og sterk nok til å
kutte all forbindelse mellom England og USA. Det betød at Tyskland fra første dag etter Hitlers maktovertagelse og arbeidet med å rette opp
feilene fra Versailles-diktatet begynte måtte starte oppbyggingen av et nytt Ubåtyvåpen og at alle ressurser måtte settes inn der og at de
heller fikk improvisere på andre områder. Det motsatte skjedde og dermed ble den tyske marine nødt til å kjempe en ujevn kamp med dødelig
utgang for Europa. Dette er en bok om en av U-båtene og frihetsheltene som bemannet den.
Tysk. Innbundet. Illustrert. 334 sider.
|
|
Kapitänleutnant Max-Martin Teichert.
Av Kurt Adrian.
Undetittel: "Mit U 456 im Nordmeer und Atlantik - Kreuzer Edinburgh torpediert" - "Med U 456 i Nordishavet og Atlanteren - Krysseren
Edinburgh torpedert". Den 2. verdenekrig ble påtvunget tyskerne på et tidspunkt hvor de var ute av stand til å hevde seg militært. At
de i løpet av de første årene oppnådde så oppsiktsvekkende positive resultater skyldes at hele treningen og krigføringen deres var lagt
opp for å føre selve kamphandlingene på den mest mulig humane og livbesparende måten. Dette i motsetning til alle de andre krigførende
partene. Nå nådde ikke Tyskland sine krigsmål ved hjelp av lynkrig fordi landet var fullstendig uforberedt på annet enn lokale kriger
over begrenset tid og rom. Jødene i USA dyttet England foran seg og den eneste måten å nedkjempe England på var å kvele tilførslene. Det
var erfaringen fra den 1. verdenskrig. Allikevel fulgte ikke Tyskland opp med ensidig satsing på et U-båtvåpen som kunne vinne, men utviklet
et balansert samspill mellom de tre våpengrener. Menn som Max-Martin Teichert måtte betale prisen for det med sine egne liv.
Tysk. Innbundet. Rikt Illustrert. 307 sider.
|
|
Mit U 156 auf Feindfahrt und der Fall "Laconia".
Av Hans Joachim Röll.
Korvettenkapitän Werner Hartenstein kan stå som et lysende eksempel på tysk sjømannskap og tysk overholdelse av sjøkrigslovene
og de uskrevne lovene som gjelder for ulykker til sjøs. På den motsatte siden har vi på sjøen den engelske og spesielt amerikanske
forakten for de samme lover og regler. Der gjelder det å drepe når drepes kan. Werner Hartenstein skrev sitt navn inn i historiebøkene
i forbindelse med det som kalles "Laconia"-affæren. "Laconia" var et britisk troppetransportskip underveis fra Egypt til England med
3.000 soldater og italienske krigsfanger. Beskrivelsen av den tilstanden og behandlingen som var de italienske krigssfangene til
del sier mye om engelsk mentalitet. Hartenstein og hans mannskap i U-156 torpederte og senket "Laconia" vest fra Afrika i
Atlanterhavet. I stedet for å fjerne seg fra senkingstedet setter Hartenstein igang et større redningsarbeide for å redde flest
mulig av de skibbrudne. Amerikanske fly som kommer til stedet angriper heller den tyske ubåten på typisk angloamerikansk manér.
Tysk. Innbundet. 238 sider.
|
|
U 1223 "Das Rosenboot".
Av Hans-Joachim Röll og Michael Besler.
Her følger vi en av de større tyske U-båtene fra bygging og uttesting i løpet av 1943 og langt ut i 1944 til den trer i aksjon
høsten 1944 under kysten av Kanada og i munningen av st. Lawrence floden. I denne fasen av krigen var slaget allerede tapt for
tyskerne, men siden de allierte hadde krevd betingelsesløs kapitulasjon og den røde armé herjet, voldtok og drepte seg vei innover
i tysk land hadde tyskerne ikke annet valg enn å kjempe videre for å redde flest mulig ut av den sikre død under sovjeternes
erobringstokt. Etter endt langtokt avsluttet båten tjenesten i kampene i Østersjøen.
Tysk. Innbundet. 319 sider.
|
|
Wolfgang Lüth, U-Boot-Kommandant.
Av Karl Alman.
Etter en krig vil det alltid være spørsmål om hvem som presterte mest eller best eller lignende. Ofte var det tilfeldigheter
som gjorde utslaget og hvilken fase det var i krigen, særlig gjelder det siste U-båt-våpenet til tyskerne som etter tre år
kom stadig mere på etterskudd til helt på slutten igjen, men da var det for sent. Wolfgang Lüth var heldig og gjorde
tjeneste som U-båt-kommandant i den første fasen av krigen før de angloamerikanske krigshisserne og krigserklærerne hadde
fått et totalt overtak på sjøen. Men det var ikke bare det som gjorde Lüth til den mest suksessrike tyske U-båt-føreren. Han
var den komplette leder med egenskaper som slo spesielt positivt ut i en U-båt. Bare 31 år tok storadmiral Dönitz Lüth ut av
aktiv tjeneste for å bruke hans verdifulle egenskaper og erfaring som leder av marineskolen i Mürwik.
Tysk. Innbundet. 286 sider.
|
|
Korvettenkapitän Werner Töniges.
Av Franz Kurowski.
Den tyske marine besto i den 2. verdenskrig av mere enn U-båtene som vi alle har hørt om med ærefrykt for disse grå
ulvene som opererte i vannflaten eller neddykket i havet. Storskipene som Bismarck, Tirpitz og Gneisenau er også
kjente og kjære navn fra den store europeiske frihetskrigen mellom 1939 og 1945. Mindre kjent er de såkalte "Schnellboot"-ene
som jeg på norsk vil kalle MTB'er eller Motor-Torpedo-Båter. Hovedvåpenet var torpedoer som de senket både handelsskip
og større krigsskip, som britiske og russiske kryssere med. De raske båtene ble også bestykket med hurtigskytende
antiluftskyts og under krigens gang maskinkanoner mot overflatefartøyer. Hovedoperasjonsområdet var i den engelske kanal
og langs den engelske Nordsjøkysten, men de opererete også i Østersjøen, Middelhavet og i Svartehavet med stor suksess.
Det var desverre med dette effektive tyske våpenet som med alt annet for Tyskland under den 2. verdenskrig, som den
internasjonale jødedommen og angloamerikanerne påtvang dem: Det var for lite og kom for sent. Men for noen tapre soldater
som kjempet med dem og skrev et nytt og stolt kapittel i vårt folks ærerike historie.
Tysk. Innbundet. 156 sider.
|
|
Gespensterkreuzer HK 33.
Av Jochen Brennecke.
Undertittel: "Hilfskreuzer Pinguin auf Kaperfahrt" på norsk: "Hjelpekrysser Pingvin på kaperfart". Erfaringsbearbeidingen
fra den 1. verdenskrig viste klart og tydelig at Tyskland kun hadde en eneste mulighet til å tvinge det aggressive England
til forhandlingsbordet og det var å kutte sjøtransporten av varer til landet. Det eneste våpenet som kunne gjøre det var et
modeerne og stort U-båtvåpen med det mest moderne utstyr. Det manglet Tyskland og et av midlene de brukte for å kompensere
for denne mangelen var å utruste moderne fraktebåter til kaperskip. Kaperfarten var basert på spesielle lover som regulerte
den slik at et kaperskip gjerne kunne kamuflere seg og føre falsk flagg, men rett før våpnene ble avfyrt måtte det falske flagget
fires og deres eget lands krigsflagg heises. Med en gang det var heist kunne kamphandlingene startes. Den tyske kaperfarten var
et fantastisk "eventyr" og for oss nordmenn er "Pingvin" av spesiell interesse for det var den som oppbrakte hele den norske
hvalfangerflåten i Antarktis og tok dem som priser uten å løsne så mye som et skudd.
Tysk. 208 sider.
|
|
Kapitänleutnant Joachim Schepke.
Av Hans-Joachim Röll.
Utifra lærdommene tyskerne trakk etter den første verdenskrig var det flere som var avgjørende. For det første: Tofrontkrig var tap
for Tyskland. For det andre: Med USA på Englands side som aktiv krigsmotstander var slaget tapt. For det tredje: Nøkkelen til å tvinge
England til en forhandlet fred lå i et så sterkt U-båtvåpen at England kunne strupes på grunn av manglende forsyninger sjøveien.
Denne siste lærdommen ble ikke tatt tilstrekkelig til følge under Tysklands gjenopprustning i mellomkrigstiden slik at da England
erklærte Tyskland krig var U-båtvåpenet bestående av alt for få og altfor små og altfor liten produksjon av nye båter og dårlige torpedoer
pluss en del mangler til. Likevel klarte de tyske U-båtmannskapene å påføre sjøforsyningene til England store tap, men desverre ikke
store nok til å fremforhandle en fred. Joachim Schepke var en av disse tapre frihetskjemperne som oppnådde svært gode resultateter mot
alle odds mot de engelske krigshisserne som ødela Europas fremtid.
Tysk. Innbundet. Stort format. Mange bilder. 157 sider.
|
|
Kormoran.
Av Theodor Detmers.
Undertittel: "Der Hilfskreuzer, der die "Sydney" versenkte" - "Hjelpekrysseren som senket "Sydney". "Sydney" var en australsk lett
krysser som praiet Kormoran utenfor den australske vestkysten, men lot Kormoran få nok spillerom til å skyte seg i senk. Kormoran
fikk også banesår og gikk under mens storparten av mannskapet ble reddet og kaptein Detmers kunne skrive historien om Kormorans
fantastiske innsats i Atlanterhavet og Det Indiske Hav. Tysk. Innbundet. 264 sider.
|
|
Vom Schiffsjungen zum U-Boot-Kommandanten.
Av Axel Herbschleb.
Axel Herbschleb har skrevet en biografi om sin far Karl-Heinz sitt liv i en skjebnetid for Tyskland og Europa.
Tysk. Stort Format. Innbundet. Gjennomillustrert. 428 sider.
|
|
Großadmiral Karl Dönitz und die deutsche Kriegsmarine.
Av Meinolf Reitz.
Karl Dönitz er et lysende eksempel på de toppoffiserene som kjempet mot det zionistiske angloamerikanske Imperiet. Rakrygget, ærlig, ridderlig og fremsynt i
sine visjoner om moderne sjøkrig og hvilken strategi Tyskland måtte ha fulgt i kampen mot spesielt England. Svaret var å bygge mange, store og moderne
ubåter med evne til å gå for dieselmotorer under vann, altså med snorkel. Med få ressurser, dårlig tid og altfor mange områder som slåss om prioritet vant
ikke Dönitz sitt syn frem før det var blitt altfor sent til å ha betydning. Da Hitler begikk fridød i bunkeren sin utnevnte han Karl Dönitz som sin
etterfolger som Rikskansler i Tyskland. Som sådan var det Dönitz undertegnet avtalene med de allierte og kapitulerte for dem. Men Tyskland som nasjon og
selvstendig stat opphørte ikke med kapitulasjonen. Ingen stater gjør det. Dönitz fortsatte å regjere Tyskland med sete i Flensburg i to uker etter
kapitulasjonene inntil han folkerettsstridig ble arrestert av britene. Så rent teknisk eksisterer fremdeles Det Tredje Riket og Forbundsrepublikken Tyskland
av idag er et ulovlig regime holdt oppe av okkupasjonsmaktene, særlig USA, som har store militære styrker i landet. Tysk. Innbundet. Stort format.
Bildebind. 158 sider.
|
|
Ten Years and twenty days. Av Storadmiral Karl Dönitz.
Karl Dönitz er av de mest beundrede menn og hadde en av mest fantastiske karrierer som det tredje rikets storadmiral og rikskansler Adolf Hitlers etterfølger da Hitler valgte
fridøden. Da Tyskland frigjorde seg fra den internasjonale jødedommens slavelenker i 1933 erklærte de Tyskland hellig krig. For menn som Dönitz
var det derfor ikke spørsmål om den militære konflikten med de jødiske lakeistatene USA og England ville bryte ut, men når. Hvordan skulle så
Tyskland kunne vinne denne styrkeprøven? Erfaringene fra den 1. verdenskrig var klare og entydige: Tyskland kunne ikke overleve en tofrontskrig.
Enten måtte Russland eller vestmaktene nedkjempes fullstendig før konflikten med den andre brøt ut eller Tyskland ville tape. Tyskland trengte tid
for å ruste, men Europas svorne fiender hadde vesentlig større ressurser og startet flere lysår foran Tyskland. Da blir løsningen for suksess å
analysere seg fram til den ene strategien som kunne vinne og satse alle ressurser der. Det gjorde ikke Tyskland og krigen ble tapt. Dönitz var
blandt dem som klart og tydelig så det globale strategiske bildet og anbefalte løsningen: Total satsing på Ubåtvåpenet. På slutten av krigen var
det klart for Hitler at den mest verdige etterfølgeren hans var den klartenkende strategen Dönitz og slik ble det. Dönitz er fremdeles den lovlige
lederen av Tyskland selv om han har vært død lenge. Skjønt menn som Dönitz dør aldri, de bare veksler tilværelse. Engelsk. Illustrert. 519
sider.
|
|
Die Kriegsmarine - Das schicksal der deutschen Kriegsmarine. Av Cajus Bakker.
På de store verdenshavene var det den britiske marine som hersket i samforståelse med den amerikanske som var i ferd med å overta lederrollen.
Etter den 1. verdenskrig var den tyske marine stjålet av fienden eller tvunget til opphugging. Da Tyskland under Hitler frigjorde seg fra
slavelenkene som ble smidd av den internasjonale jødedommen i Versailles 1919 kunne de starte med blanke ark da den nye tyske krigsmarine ble
bygget opp igjen. Resultatet ble en balansert marinestyrke med topp moderne fartøyer som under krigen viste seg overlegne de alliertes, men
desverre var totalt underlegen i antall på alle områder. Tyskland var så innstilt på ikke å måtte utkjempe den 1. verdenskrig om igjen og tok
derfor ikke hensyn til de analysene som ble gjort etter denne for å se hva som skulle vært gjort for å nedkjempe Storbritannia. Denne analysen var
entydig og klar: Skulle Tyskland i en ny krig tvinge England til underkastelse og fred var det kun gjennom et sterkt Ubåtvåpen det kunne gjøres.
Uansett, den tyske krigsmarine leverte en heltemodig innsats på alle fronter og står idag som et lysende eksempel for vår egen tids frihetskamp.
Tysk. Innbundet. Stort format. Billedbind og tekst. 222 sider.
|
|