.:Vigrid Forsiden:.

Send innvandrerne hjem for en bedre verden!

Norge er et av verdens rikeste land. De fleste lever godt og mangler ingenting materialistisk sett. Dette er en situasjon som vi deler med mange andre vestlige land.

Dessverre er ikke verden slik for alle sammen. Mange land er såkalte u-land. Her er det stor fattigdom, nød, sult, fortvilelse, krig og en stor oppgitthet som råder. Flesteparten av disse landene har vært u-land i all tid og er ikke i stand til på egenhånd å komme ut av denne elendigheten.

Hvite land har sett det som sin plikt å gjøre noe med dette. Hvert år kommer det mange flyktninger fra fattige land til rike land. Dette er svært negativt og ødelegger for begge parter.

Resonnementet for dem som vil denne utviklingen har vært å hjelpe: "Kan man være med å gi håp og endre tilværelsen for verdens fattige er det ingenting som er bedre enn det".

Så langt ser alt positivt og rosenrødt ut hvis man følger det vanvittige resonnementet, men så kommer det tankevekkende. Det er mindretallet av verdens befolkning som bor i et i-land, det vil si at vi som er så heldige at vi har vokst opp her,ikke er i stand til å hjelpe hele verden ved å få enkelte heldige asylsøkere hit. Vi er kun i stand til å hjelpe en liten promille på denne måten.

Det store spørsmålet må jo da være hvordan det er mulig å få u-landene til å bli selvbergende? Hvordan kan vi snu fattigdom og annen elendighet til å bli et velfungerende samfunn hvor alle er i stand til å gå mette til sengs?

Det er nok mange elementer som gjør at u-landene ikke kommer seg ut av den krisen de er i. En viktig faktor er utdanning. Et av fellestrekkene ved mange av u-landene er at befolkningen har en gjennomgående lav eller ingen utdanning. Det sier seg jo i grunnen selv at situasjonen da er vanskelig. For svært mange består dagene av å finne nok mat til seg selv og familien slik at de overlever enda en dag.

Vi sitter med følelsen av at mange politikere klapper hverandre på skulderen og er fornøyd med sin innsats for å redde noen av verdens fattige ved å la dem få muligheten til et nytt og givende liv her i Norge. Noen av verdens fattige får da en mulighet til å leve et liv som de ikke engang kunne drømme om i hjemlandet. Her har de alle muligheter. Velferdsnorge sikrer dem økonomisk om de ikke greier å finne seg en jobb. Skolesystemet er gratis, de kan suge til seg så mye kunnskap de bare vil.

Dette er strålende. Det er fantastisk at vi har det så bra at vi er i stand til å kunne forandre livet til de som ikke hadde denne muligheten i utgangspunktet.

Men har vi egentlig forandret verden ved å gjøre dette? Har u-landene blitt styrket gjennom dette? Har de kommet ett skritt nærmere en status som i-land? Svaret på dette må jo være nei! Med andre ord har myndighetene i vestlige land lettet situasjonen for noen få heldige, mens situasjonen i landene de kommer fra er fortsatt uendret.

Samtidig er situasjonen for alle som er banket opp, voldtatt og foret med dop av disse innvandrerne blitt fullstendig ødelagt. Pengene som skulle sikre minstepensjonister og andre som er avhengig av det offentlige blitt betydelig forverret. I tillegg er arbeidsmarkedet skadet.

Spørsmålet om hvordan man kan endre på situasjonen til verdens fattigste land står altså fortsatt like ubesvart.

Er våre folkevalgte politikere virkelig så handlingslammet? De burde jo vite at de ikke redder verden ved å ta inn en liten promille av verdens fattige til Norge. Vi tror at kunnskap er en viktig nøkkel for å gjøre noe med den fattigdommen som rår i en del land. Denne kunnskapen er de ikke i stand til å skaffe på egenhånd, men trenger hjelp.

Slik vi ser det har Norge og resten av vesten gjennomført del 1 i sitt forsøk på å endre tilværelsen for fattige land. Totalt sett har vesten tatt imot millioner av flyktninger. Mange av disse har fått uvurderlig kunnskap gjennom skolesystemet. Dette er positivt. Nå er det tid for å gjennomføre del 2.

Ghana gjorde en grunnleggende riktig strategi for en liten tid siden sett fra vårt ståsted. De ønsket å komme seg opp fra fattigdommen og ville gjøre noe praktisk med dette. Derfor etterlyste de ghanesere fra hele verden til å komme hjem igjen. De ønsket at ghanesere fra hele kloden kunne bidra med sine utdanninger til å lære opp andre ghanesere, samt bygge opp landet slik at de kan bli et i-land. Dette er et eksempel til etterfølgelse.

Vi ønsker ikke stemple noen, så ikke misforstå det vi sier nå: Mange har kommet fra et fattig land til Norge og andre vestlige land hvor de har fått trygghet, en god utdannelse, jobb og andre positive elementer. Er det da urimelig at disse personene reiser tilbake til sitt hjemland når opprinnelseslandet deres skriker etter dyktige fagfolk? Er det ikke egoistisk å tenke at jeg har det så bra i Norge eller et annet vestlig land?

Tenk hvor stor nytte de kan gjøre for seg i sine respektive opprinnelsesland. Det er noe som heter hjelp til selvhjelp. Mange har vært heldige som har kommet hit, alle har ikke vært like heldige. Bør man ikke kreve at de som tross alt har vært heldige og kommet hit kan gjøre nytte for seg ved å hjelpe sine langt mindre heldige landsmenn?

Dersom man kan ta imot flyktninger, gi dem trygghet, støtte, utdanning med mer, så er jo dette ødeleggende for begge parter. La oss heller hjelpe dem i hjemlandet uten at de kommer og ødelegger vårt samfunn. Men la oss ikke stoppe med det. Det er viktig å tenke globalt, tenke på fremtidige generasjoner. Det er svært mange av innvandrerne i Norge som har vært her i en del år. I mange tilfeller hvor de flyktet fra krig har det nå blitt fred i hjemlandet.

Det er på tide at disse innvandrerne og våre politikere viser sin nestekjærlighet ved at innvandrerne flytter tilbake til sitt hjemland. Hva om vi kan snu krig, sult og annen elendighet til noe positivt ved å lære opp fattige i deres egne land så vi slipper ødeleggelsen av våre og samtidig gi økonomisk støtte til konkrete prosjekter. På denne måten er vi overbevist om at Norge kan hjelpe flest mulig og kanskje gi håp for millioner av underutviklete i flere generasjoner framover.

Konklusjonen er altså at skal vi i det hele tatt ha en mulighet for å endre situasjonen for verdens fattige, må en hver integrering av innvandrere stoppe opp. Send dem tilbake hvor de kan gjøre sitt for å endre situasjonen i sine respektive hjemland. Til alles store glede.