.:Vigrid Forsiden:.

Anglozionistenes Quest for Verdensherredømmet

Solen gikk aldri ned i Det Britiske Imperiet
I tillegg kommer området i Antarktis og en mengde småøyer og flåtestøttepunkter.

Ordet "Quest" i overskriften spiller hen på kong Arthur og hans riddere av det runde bord og deres søking og reising etter "den gyldne gral". Husker jeg rett fant de den aldri, men når det gjelder anglozionistenes Quest for verdensherredømme er de i dag så nære på som det går an. Kun en liten spurt og beseiring av de to hindringene, Russland og Kina, så er Quest'en slutt og målet om uinnskrenket verdensherredømme nådd. Hvordan kan det så ha seg at en historisk sett så liten og ubetydelig øystat kan ha prestert så mye over så lang tid og så standhaftig?

Svaret er ikke uten videre enkelt, men må sees på som en meget gunstig blanding av raseegenskaper, jødisk materiell målretting og beliggenhet. La oss ta en titt på det sammen. Vi starter med Cæsars erobring av England litt før år 0. England var da bebodd av keltere, i hovedsak, samt en økende innvandring fra Saksen og deres nabofolk Anglerne og Friserne i nord-Tyskland og Nederland. Det engelske språket er en lett kjennelig blanding av nedersaksisk/frisisk med normannisk/fransk innflytelse. Romerne koloniserte de engelske byene, men landsbygdene forble keltisk /germansk område. Med Romerrikets fall rundt år 450 øket den germanske innvandringen kraftig og store deler av England ble tilnærmet rent germanisert med kelterne /gallerne skjøvet ut i periferien i Cornwall og Wales.

Detalj fra Bayeux-teppet om slaget ved Hastings 1066 - Normannerne vinner England

Forskjellen på germanere og keltere ble formulert treffende av en kjent franskmann: "Begge folkene er like tapre, men germanerne holder ut en time lenger på slagmarken og vinner dermed slaget." Etter en del borgerkriger mellom år 450 og år 900 blander anglerne, sakserne og friserne seg med resten av kelterne til et rimelig homogent engelsk folkeferd og lever rolig utenfor de turbulente tidene på kontinentet takket være sin beliggenhet som øystat. Men så skjer det noe som kommer til å løfte den engelske "rase" til nye kreative høyder: Dansker og nordmenn invaderer og tildels bosetter seg i England og tilfører angelsakserne skandinavisk nysgjerrighet, teknologisk nyfikenhet og løfter det engelske folket opp fra dvalen. Med Normannernes erobring av England i 1066 innføres sentralisering av makt og England går inn i en turbulent periode inntil normannerne er assimilert i befolkningen.

Og med det er Middelalderen over og vi går inn i senmiddelalderen eller snarere en mellomperiode før skytevåpen og industri utvikles hvor England igjen lever rimelig isolert og lykkelig for seg selv. Denne perioden som varer i rundt 250-350 år fra cirka 1300 til cirka 1650. Perioden kalles fremdeles for "Merry England" eller "Lykkelige England". Riktignok mistet germanerne sin frihet som "Freemen on the Land", men de fikk kjempet seg til en status som bønder med romslig jord, jaktretter og stor frihet mot å tjene som bueskyttere for konge og adel. Denne nye selveiende bondestanden ble kjernen i det nye England under navnet "Yeomanry". De utgjorde stammen i både hæren og marinen som senere erobret verdens største Imperium.

Rundt 1550 skjer det en utvikling som forandrer verden for alltid og legger grunnlaget for Det Britiske Imperiet: Handels- og finansjødene som var blitt jaget fra Spania på 1490-tallet flyttet til Holland hvor de etablerte ny handel i konkurranse med den spanske og portugisiske. Mellom Holland og England var det nære forbindelser med stor språklikhet og stort slektssamkvem. Holland hadde ikke ressurser nok til å ta opp kampen med begge de iberiske stormakter, Spania og Portugal, så den jødedominerte makteliten i Holland trengte en ny alliert og kun England var tilgjengelig med de ressursene som krevdes. På midten av 1600-tallet blir Cromwell finansiert og han vant borgerkrigen i England og med det er forutsetningene for Imperiet lagt. Det kaltes etterhvert "Det Britiske Imperiet", men det rette navnet var og er "Det Anglojødiske Imperiet".

Den spanske Armada i kamp mot England i Kanalen 1588

Den spanske Armada ble kalt "Den Uovervinnelige Armada" og ville sannsynligvis ha vunnet slaget som varte i mange dager før spanjolene tapte. Europas jøder hatet Spania siden de ble utvist i 1492 og gjorde alt de kunne for å ta hevn. Da spanjolene var dumme nok til å samle flåten i Portugal før avseiling ble de utspionert av den jødiske mesterspionen Hector Nuñez, som rømte til England fra Portugal i 1546 for å unngå Inkvisisjonen. Han skaffet alle planer om felttoget og slagoppstilling og oversikt over utrustning som han sendte som kodete brev til England slik at da Armadaen kom hadde England sitt taktiske opplegg for slaget finpusset.

Spania strever hardt for å beholde kontrollen over Holland og havner i storkrig mot Holland og dets allierte England som Spania taper med glans. Mest kjent er tapet av "Den store Armada" i 1588. Og med det var Spanias storhetstid på havet over selv om det skulle gå 300 år, til 1897-98, før det hele var slutt i og med USAs seier over Spania i Cuba og Filippinene og innlemmelse av dem i USAs innflytelsessfære. Men vi går litt tilbake til Spanias storhetstid. De spanske handelskipene krysset alle verdenshav og brakte ufattelige rikdommer tilbake til Spania. Noe som gjorde de omkringliggende landene misunnelige. På 1500 og 1600-tallet forberedte England seg med unik grundighet. De befestet kystene og utviklet bevisst en teknologisk nyutvikling innen skipsbygging som ga dem et fortrinn de beholdt helt frem til den 2. verdenskrig. Båtene var raske og manøvreringsdyktige og langt overlegne de store, men trege spanske. England satset derfor på kaperfart, eller sjørøveri med et bedre ord, og plyndret de spanske gulltransportene.

Etterhvert, utpå 1600-tallet, gikk også England over til landerobringer og bygde kolonier i konkurranse med spesielt Frankrike. Når vi runder år 1700 er England selvsikkert og sterkt i forsvar med et klart ønske om ekspansjon på Frankrike og Spania sin bekostning. Men først må befolkningsgrunnlaget økes og det betyr erobring og underkastelse av Irland og Skottland. I 1707 var det så langt og Skottland gikk i Union med England og Storbritannia var et faktum.

England/Holland plyndrer Sølvflåten i Vigobukten i nordvest-Spania

Da den engelske oppfatningen av balanse i Europa ble truet i forbindelse med den spanske arvefølgen i år 1700 samlet England som vanlig en krigsallianse og startet krig mot Spania og Frankrike. Bildet over viser sjøslaget i Vigobukten i Galicien i 1702 hvor en kombinert engelsk /hollandsk flåte ødelegger eller erobrer samtlige skip i den spanske sølvflåte og dens franske eskorte og plyndrer den for en enorm formue i sølv. Storparten var reddet unna på land, men likevel var byttet enormt. Det fikk Portugal til å alliere seg med England og åpnet for Englands erobring av kontrollen over Middelhavet. En kontroll som var avgjørende for den senere utviklingen av Imperiet. Den samme kontrollen beholder de i dag og den er ytterligere forsterket uten noen form for opposisjon. Anglozionistene kan med rette kalle Middelhavet det samme som Romerriket over 2000 år før dem: "Mare Nostrum - Vårt Hav".

Utviklingen videre gikk også den veien England og dets overklasse av jødiske finansoligarker alliert med anglosaksisk /normannisk jordeiende adel ønsket det. Først rundt 50 år etter freden i Utrecht i 1713, som gir England Gibraltar og annet spansk land og rettigheter, kommer den neste store krigen for England. Det er den engelsk-franske mangeårige krigen overalt på kloden, som er den første faktiske verdenskrig. Mer enn den såkalte 1. verdenskrig, som aldri var det eller ble kalt det av samtiden. Dens navn var "Den Store Europeiske Krigen" eller bare "Den Store Krigen". Mest avgjørende for denne lange hegemonikrigen og den senere historie var den nordamerikanske delen som raste mellom 1754 og 1763 og er beskrevet i bøkene om "Hjortedreper" og "Den Siste Mohikaner". (Finnes også på DVD som anbefales).

På en måte kan vi si at Englands seier i denne krigen var avgjørende for en rekke senere hendelser og politiske forandringer som var avgjørende for verden slik den er i dag. Englands krigsgjeld måtte betales da krigen var slutt og med Englands arrogante sentrale kontroll av koloniene lastet de sin egen krigsgjeld over på koloniene. De fattige kolonistene syntes dette var urettferdig og saboterte etter beste evne betalingene. Vi fikk "Tea Party"-hendelsen i Boston og den påfølgende fulle krig mellom England på den ene siden og USA/Frankrike på den andre. Krigen endte noen år senere med den amerikanske uavhengighet. Og det viste seg i århundredene som fulgte som det beste som kunne skje utifra anglozionistenes synsvinkel.

Tea Party i Boston. Engelsk te hives på sjøen

En av følgene av den amerikanske uavhengighetskrigen ble en av de verste katastrofene som noengang rammet Europa; Den "franske" revolusjon. Revolusjonen ble utført av en liten klikk frimurere og jøder, men som grobunn i folket kom den økonomiske nedgangen da Frankrike måtte betale krigsgjelden sin til de hovedsakelig jødiske finansørene. Som forøvrig finansierte alle sider av Uavhengighetskrigen. Etter revolusjonen fulgte Napoleon og hans europeiske felttog som for alltid la grunnlaget for Frankrikes undergang som europeisk stormakt. En annen av følgene var at England tok lærdom av sin steile holdning og gikk over til en mye smidigere og mykere behandling av koloniene sine som etterhvert gikk over i et Commonwealth. Det var så vellykket at det eksisterer fremdeles og gjorde engelsk til Verdensspråket med stor bokstav.

Like viktig for anglozionistene var at USA seilte opp som en parallell til England slik at England og dets Commonwealth smeltet sammen med USA til det anglojødiske (eller anglozionistiske) Imperiet vi kjenner til i dag gjennom de to verdenskrigene i forrige århundrede. Det gamle Britiske Commonwealth ble underordnet det nye USA-ledede "partnerskap"-Imperiet hvor alle de militære erobringer helt eller delvis ble okkupert (og er det fremdeles) eller tilknyttet med spesielle traktater. Veien frem hit har vært preget av USAs sammenhengende kriger mot alt og alle som har stått i veien for anglozionistenes målrettede kamp om det totale verdensherredømme.

Folk og Nasjoner blir erstattet av Corporasjoner

Anglozionistenes utfordringer i dag er kun å feie Russland og Kina ut av veien og videreføre avslutningen av det globale anglozionistiske Imperiet med sin kjerne av jødiske finansoligarker gjennom de to såkalte "partnerskapene" TPP i Stillehavet pg TTIP i Nord-Atlanteren. Begge deler kalles Partnerskap, men er i praksis en erklæring av de andre statene å undekaste seg USA på alle sivile områder.

Og det tragiske er et forhold som beviser setningen om at "Den som glemmer historien må leve den om igjen": Den trojanske hestens betydning. Denne gangen er det de europeiske nasjonalsosialistene som er den trojanske hest som har skapt den anledningen anglozionistene og deres lakeistater trengte for å foreta sluttspurten og for alltid utslette de europeiske folk og vår nordiskbaserte europeiske sivilisasjon. For det vil dagens europeiske nasjonalsosialister stå til rette for historiens domstol.