.:Hovedsiden:.

Afrika som geopolitisk slagmark

Kina er fullstendig innringet av anglozionistene og deres allierte

Hvis vi betrakter den geopolitiske situasjonen fra et tilstrekkelig høyt fugleperspektiv ser vi tre meget interessante konflikter som har bestemt de siste 10 årenes globale utvikling og som i dag alle tre topper seg på likt. Det er en meget farlig sammenheng og stadig flere uavhengige geopolitiske eksperter, som vi i Vigrid tilhører, maner frem krigsspøkelset. Ja krigen har forsåvidt holdt på i mange år, men ved stedfortredere, som nå i Syria. Felles for disse tre konfliktområdene er at de representerer sperreblokker for anglozionistenes totale og endelige verdenserobring.

La oss kort se på det første av disse konfliktområdene: Russland langs alle sine grenser. Russland er en gammel zionistisk koloni mellom årene 1917 til 2002 da Vladimir Putin, Russlands redningsmann, ble valgt til president og løsnet slavebåndet til anglozionistenes kjerne av jødiske finansoligarker. Strategien overfor Russland er å tvinge det i kne gjennom indre destabilisering og ytre press. Varm krig er ikke en nær plan. Avhengig av de andre to forholdene og hva som skjer rundt Syria kan det likevel skje.

Forhold nummer to er Iran. I et historisk perspektiv ligner Iran sin situasjon nærmest på en prikk den Tyskland var i mellom nasjonalsosialistenes maktovertagelse i Tyskland i 1933 frem til England og Frankrike, oppmuntret av USA, erklærte krig mot Tyskland og startet den europeiske delen av storkrigen i 1939. Som verdenskrig startet den forøvrig ca. 8 år tidligere i Mandshuria. Like fullt som det var umulig for Tyskland å unngå krigen når de ikke ville bøye seg er det det også for Iran idag. I klar tale: Iran må bøye kne og la seg innlemme fullstendig i det anglozionistiske Imperiet eller det vil bli angrepet og okkupert og delt av de anglozionistiske Imperialistene. Her finnes intet annet alternativ. Årsaken til at Iran ikke allerede er knust ligger i at en fløy i Washington rundt Brzezinski mener USA trenger Iran som alliert mot Kina og Russland.

Så kommer vi til Kina, som er den store utfordringen for anglozionistene. Den strategien anglozionistene her følger er identisk med den USA og England førte overfor Tyskland mellom 1870 og 1914 og som ledet til den 1. verdenskrig, nemlig innringing, valutakrig og handelskrig som de deretter førte over til varm krig. Tyskland hadde null sjanser til å unngå krigen. Den samme strategien brukte anglozionistene overfor Japan fra rundt 1880 frem til 1941. Japan ble presset til krig for å sikre råstoffer eller å måtte underlegge seg anglozionistenes slavevilkår. Krig var uunngåelig.

Kina er uten sjanse militært mot anglozionistene

Kina har satset helt bevisst på å bygge seg opp på det sivile området og la det militære bli hengende etter. På den måten har de unngått å alarmere anglozionistene lengst mulig inntil de hadde klart å etablere seg som en vennlig sivil verdenmakt med gode forbindelser i så mange land og verdensdeler at det rent propagandamessig ville bli vanskelig for anglozinistene å angripe dem militært. Det var en fornuftig strategi som har gjort Kina til verdens nest største økonomi med solide finanser de bruker til å etablere handels- og utviklingsforbindelser rundt om i verden.

Så smått har også Kina skaffet seg et relativt lite og gammelt hangarskip og utvikler en type atomdrevne U-båter samt en del andre overflatefartøyer. Alt sammen i liten og ubetydelig målestokk sett i forhold til USA og derees allierte sin maritime slagkraft. Bilder over er av Kina's første hangarskip. Kina's manglende militære kapasitet gjør at de for sin egen del ikke bør gå inn i noen lokal militær konflikt, men fortsette sin sivile handelsstrategi. Og basert på den strategien har de hatt stor suksess. Hovedslaget på denne fronten vil være Afrika hvor anglozionistene følte seg så truet at de i 2008 etablerte en egen strategisk kommando for å utkjempe denne delen av den totale erobringskrigen sin mot Kina i Afrika. Siden dette skjedde er Afrika stadig mere hjemsøkt av destabilisering og krig. Særlig går det selvsagt ut over dem som motsetter seg anglozionistenes nye koloniherredømme.

Afrika - Slagmark for Anglozionistenes totale krig mot Kina

Mens anglozionistenes ledelse hadde oppmerksomheten mot Midt-Østen og innringing av Russland og Iran seilte Kina opp til å bli en økonomisk supermakt. Anglozionistene har null sjanse til å matche Kina i real økonomisk kappestrid eller fri konkurranse. Anglozionistene har satset alt på militær overlegenhet, hvilket de har så absolutt, at deres eneste sjanse ligger i en militær konflikt. Der Kina altså går inn med penger og eksperter og utvikler afrikanske land i bytte mot kjøp for en god betaling av disse landenes råstoffer setter anglozionistene inn destabilisering og militær krigføring. Første offer for denne nye anglozionistiske strategien gjennom Africom var Libya som nå er satt mange år tilbake. Men kineserne (og russerne) ble jaget ut og det var hovedhensikten. Og Afrika mistet den eneste lederen som kunne samlet afrikanerne mot zionistenes nykolonialisering av kontinentet.

Vi ser også overalt at anglozionistene væpner og leder og allierer seg med de såkalte islamistiske terroristene de påstår å ville bekjempe gjennom bløffen som kalles "krigen mot terror". Siden media i Vesten er i maktelitens hender og kun et rent propagandaapparat for dem slipper de unna med hykleriet og løgnene sine.

Kina blir Afrika's største handelspartner i 2010

Africom blir etablert i 2008. I 2010 ble Kina Afrika's største handelspartner. I 2011 ble Libya sjaltet ut og Ghaddafi drept. Hele tiden de siste fem årene etter opprettelsen av Africom har destabiliseringen av Afrika og anglozionistenes militære angrep vokst i omfang og styrke. At Sahel-regionen ville bli krigsområde har lenge vært kjent og forutsett:

Sahel-regionen erklæres som "Terroristområde" og dermed fristilt for full anglozionistisk krig

Kartet over gir et innblikk i måten anglozioniztistene markedsfører sine nykolonialistiske angrepskriger på: Man erklærer rett og slett området for "Terroristområde" og dermed vips, så er angrepet i gang og folkene slaktes som fluer for å inngi den nødvendige frykten for anglozionistene. Man etablerer et Stockholmsyndrom slik man gjorde med Tyskland og Japan. Alle mulige lederemner drepes som i Pakistan, Afghanistan, Yemen og andre land zionistene har kastet øynene sine på.

Tuaregene sitt bostedsområde - Opprettelsen av Africom (på spansk)

Sahelregionen er enorm med tilsvarende enorme mengder råstoffer som i dag er mangelvare rundt om i verden. Særlig er Frankrike ute etter Uran siden de har basert sin fremtid på atomkraft og har ambisjoner om å være verdensledende slik de i dag er ledende i Europa på dette viktige området. Kina må for all del ikke få tak i uranforekomstene i Sahel. Derfor ser vi i dag at Frankrike er hovedangriper for zionistene med backing av de andre Imperiestatene.

Som vi ser av kartene over er senteret for det nyetablerte "Terroristområdet" stort sett det samme som Tuaregens bostedsområde. Altså er det så enkelt at man definerer Tuaregene som terrorister og dermed er det bare å slakte dem ned. Tuaregene var dessuten så frekke at de støttet Ghaddafi militært mot anglozionistene og deres islamistiske terrorist-allierte. Og for anglozionistene er det derfor svært viktig å slakte dem slik at alle andre i Afrika lærer hvordan det går med dem som griper til våpen mot dem og deres allierte terroristgrupper.

Dette er noe å ha i tankene når man leser propagandsvadaen i norske medier. Men hva så videre? Enkelt å forutse: Så sant Kina unngår å la seg lokke inn i en varm krig i Øst-Asia vil den utviklingen vi har sett i Afrika de siste fem årene fortsette inntil Kina er jaget ut av kontinentet eller har underlagt seg det anglozionistiske Imperiet. De zionistiske finansoligarkene som har makten gir den aldri fra seg igjen frivillig og enhver som kan litt historie vet at Imperier ekspanderer eller går under. Det gjelder også det anglozionistiske Imperiet. Derfor fortsatt valutakrig, destabilisering, mange småkriger og innringing og provosering av alle som motsetter seg slaverollen de er påtenkt.