|
|
Clara Weltzins testamente – fordeling Lørdag 1. september 2007
Tore W. Tvedt,
Til: Kopi: Advokat Sverre K. Berge, P.b. 1393 Vika, N-0114 Oslo Se også mine tidligere brev av 20., 21. og 27. august i år. Clara Weltzins testamentariske gave På slutten av 1990-tallet satte Clara Weltzin opp et testamente hvor nettoverdien av salget av hennes leilighet i Oslo skulle fordeles til personer og organisasjoner som jobbet mot fremmedinnvandring ved hennes død. Senere ble også hennes bankkonti tatt med i fordelingsbeløpet. Fordi det på det tidspunktet testamentet ble satt opp var umulig å forutsi hvilke personer og organisasjoner som ville fylle kriteriet oppnevnte Clara Weltzin et fordelingsråd på 4 personer som skulle tre sammen etter hennes død og fordele midlene. De 4 personene som utgjør fordelingsrådet er de samme 4 som dette brevet er adressert til. Deres oppgave er klart definert i Weltzins testamente: ”De skal sammen fordele midlene til de personer og organisasjoner som disse på det tidspunktet mener vil bruke midlene best til de formål jeg ønsker”. Altså til best mulig å føre en aktiv kamp mot fremmedinnvandring. Clara Weltzin døde tidlig i 2007 og de testamentariske midlene ble en stund senere frigjort og oppbevares etter de opplysninger jeg har på konto forvaltet av advokat Berge som skal være en personlig god bekjent av Gjems-Onstad. Likrøving og potteran; Fordelingsmøtet den 12. august 2007 Etter de opplysningene jeg har mottatt om fordelingen av Clara Weltzins arv samlet fordelingsrådet seg den 12. august hos Erik Gjems-Onstad i hans hus i Asker. Det som skjedde på dette fordelingsmøtet er etter de opplysninger jeg har mottatt helt forferdelig og betegnelsene likrøving og potteran er de uttrykkene jeg finner mest dekkende. Den aktive personen under møtet var Gjems-Onstad som dominerte med sine vanlige herskerteknikker og skjelte ut Bjarne Pettersen for å være upålitelig og ikke til å stole på. Han skulle derfor ikke tildeles så mye som en krone. Egil Karlsen er en hyggelig eldre mann og en hedersmann som ble totalt overkjørt og heller ikke ble tildelt en krone. I motsetning til Erik Gjems-Onstad og Norvald Aasen kom Pettersen og Karlsen fra møtet med æren i behold. Da Gjems-Onstad forela sitt forslag til fordeling overfor rådet nektet Pettersen å skrive under mens Karlsen underskrev. Karlsen trakk senere sin underskrift som den hedersmann han er da han innså at det som skjedde overhodet ikke hadde noe med Clara Weltzins vilje å gjøre. Både Pettersen og Karlsen var gode venner av Clara Weltzin. I det forslaget Gjems-Onstad fremla skriftlig gir han seg selv kr. 550.000,-. Av det vil kr. 30.000,- gå til Staten som arveavgift. Han tildeler kr. 250.000,- til moren til en person som er fengslet for lang tid og ikke løslates før om 5 år. Han tildeler også kr. 250.000,- til en av sine bekjente som har trukket seg tilbake for mange år siden og ikke ønsker å drive aktivt arbeide, men er interessert i å støtte dem som gjør det. Et prisverdig standpunkt, men ikke aktuell for tildeling av et så stort beløp. Norvald Aasen fremstår på møtet som Gjems-Onstads klakkør og for det belønnes han med en tildeling på kr. 500.000,-. Det utløser igjen en arveavgift til Staten på kr 25.000,-. Norvald Aasens innsats består i å skrive et par artikler og noen lesebrev i året. Det kan umulig kalles aktiv innsats. I tillegg fordeler Gjems-Onstad rundt kr. 500.000 på forskjellige bekjente som kanskje skriver noen leserinnlegg i året eller har gjort en innsats for lengre tid siden og er i hviletilstand i dag. Av i alt cirka to millioner seks hundre tusen kroner (2.600.000,-) fordeler med andre ord Gjems-Onstad med støtte fra Norvald Aasen cirka to millioner kroner (2.000.000,-) til seg selv og sine venner og bekjente hvorav kr. 55.000,- tilfaller Staten som arveavgift. Hvis ikke dette kan kalles likrøving og potteran vet ikke jeg. Jeg selv ble tildelt kr. 50.000,- og gjør det klinkende klart at det er en fornærmelse og oppfattes som Judaspenger for å akseptere potteranet. Jeg nekter å motta så mye som en krone av en slik likrøving fordi det vil gjøre meg delaktig i tyveriet. Når det gjelder den halve millionen til Norvald Aasen ser jeg den som personlig betaling for å gi Gjems-Onstad løvens del. Beløpet kan ikke sees på som fordeling til FMI fordi formannen i FMI, Bjørnar Røyseth, er oppført med kr. 50.000. Det er fordelingen til FMI. Hvis ikke den halve millionen var til Aasen personlig ville halvparten selvsagt gått til Røyseth og FMI direkte for dermed å slippe arveavgiften på kr. 25.000,-. Tilsvarende gjelder for de kr. 550.000,- Gjems-Onstad fordelte til seg selv. Hvis disse var holdt for en tredje person er dette vanvittig med tanke på arveavgiften til Staten. Hva nå? Slik jeg ser det er atferden til Erik Gjems-Onstad og Norvald Aasen så til de grader uetisk at jeg vil be dem frivillig tre ut av rådet eller trekke inn profesjonell hjelp som kan sørge for at privat grådighet settes til side og at fordelingen skjer ut ifra mest mulig objektive og rasjonelle kriterier og ikke personlig vinning og tryne- eller bekjentskapsfaktorer. Som en slik oppsynsperson som kan aksepteres av alle og som fremstår som ærlig, ubestikkelig og hard nok til å ikke la seg psyke ut av Gjems-Onstads herskerteknikker(hvis Gjems-Onstad da ikke følger oppfordringen om å trekke seg) har vi en person som nettopp er ferdigutdannet jurist. Han har gjennom sin masteroppgave om ytringsfrihet blitt kjent med det nasjonale miljøet, inklusive Gjems-Onstad, advokat Berge og meg selv. Videre fremdrift Når to privatpersoner tømmer bevegelsen for den kampkraften Clara Weltzin ønsket å tilføre oss er det en sak av offentlig interesse. Håndteringen på møtet den 12. august er slik at den nasjonale bevegelsen aldri mer vil få tilført testamentariske midler når media får tak i saken. Og det vil media om vi ikke kan klare å fordele midlene på en profesjonell og saklig måte. Etter min oppfatning er saken så graverende at den bør innklages til advokatforeningen og eventuelt politiet hvis de ansvarlige ikke besinner seg og går bort fra berikelse av seg selv og bekjentskapskretsen. Jeg har gjennom en tredjeperson foreslått et møte mellom Gjems-Onstad og meg selv (jeg er ikke aktuell for fordeling av midler) slik at vi kan diskutere denne saken ansikt til ansikt for å finne en privat løsning utenom det offentlige rom. Det har Gjems-Onstad avvist fordi han etter sigende ikke vil treffe meg før fordelingen er ferdig. Det kan ikke tolkes på annen måte av meg enn at han har begått et bevisst potteran til egen berikelse og ikke tør å se en ærlig mann i øynene. Jeg foreslår derfor at flere sentrale personer inklusive Gjems-Onstad og meg selv møtes på nøytralt sted, for eksempel hotell Scandic i Asker, innen tordag den 6. september for å se om saken kan løses i det private nasjonale rom. Hvis saken kan løses i det private nasjonale rom settes det opp et raskt møte i helgen den 8./9. september for selve den formelle fordelingen. Kan ikke saken løses minnelig og midlene fordeles utifra rasjonelle og objektive kriterier som tilfredsstiller Clara Weltzins siste ønske får den heller overlates rettsvesenet og løsning i det offentlige rom. Med hilsen Tore W. Tvedt PS: Skulle noe av dette være feil ber jeg dere vennligst sende meg korrigert informasjon. DS. |
|
|