|
"Vae Victis" i Tyskland og Serbia.
"Vae Victis" eller "Ve de overvunnete" sa kelter(?)kongen Brennus da han i år -387 erobret Roma og forlangte en
høy løsesum for å trekke seg tilbake. I dag er det "den nye verdensorden" og deres støttespillere i FN og Nato
som roper "Vae Victis" overfor de serbiske frihetskjemperne. I over 800 års sammenhengende frigjøringskamp
kjempet serberne mot tyrkerne og deres jødiske og muslimske femtekolonne på Balkan.
"Ve serberne" roper de sammen med sine beste støttespillere: Jew$A, NATO og president Clinton. Innenlands
nyter Clinton massiv støtte fra den jødiskeide "desinformasjonsindustrien" også kalt "den frie presse". Den
zionistiske lobby som skaffet president Clinton presidentvervet har fått sin belønning i form av et flertall
jøder i nøkkelstillinger i den amerikanske administrasjonen. Resultatet ser vi i form av et Jew$A-dirigert
folkemord på Irak og Serbia. Med FN og NATO som utøvende politisk og militær front. Talmud hersker og spillet
fra 1930- og 40-årene gjentar seg. Og det hvite Europa dør.
Et ledd i den anti-europeiske koalisjonens taktikk er at serberne skal stilles for en såkalt
krigsforbryterdomstol i "den Haag" i Nederland etter samme modell som "Nürnbergprosessen" i Tyskland etter den
siste store masseslaktingen av hvite europeere. Churchill kalte det 30-årskrigen for å knuse Tyskland. Etter at
den 2. Verdenskrigen var over og den jobben han hadde gjort for den politiske internasjonale jødedommen var ferdig uttalte han
i et edru øyeblikk at "Vi har visst slaktet feil gris". Med det mente han at de burde knust kommunismen i
Sovjetunionen i stedet for nasjonalsosialismen i Tyskland. Det kan derfor være interessant å se på hva slags
behandling de overvunnete tyskerne fikk.
Anført av blant annet den internasjonale jøden Ilja Ehrenburg gikk jødene og deres allierte sitt
propaganda-apparat til felts mot tyskerne med hatefulle kampanjer om å drepe dem alle. Det amerikanske
finansdepartementet, ved jøden Henry Morgenthau, la fram en plan om oppdelingen og avindustrialiseringen av
Tyskland.
Man regnet da med at ytterligere 40 millioner tyskere ville sulte i hjel. Men det er vel rimelig når et folk er
frekt nok til å ville kaste de jødiske utbytterne ut av landet sitt? I følge den amerikanske jøden Kaufmann sin
plan skulle alle tyske menn kastreres. I europeisk historie er slikt uhørt, men det var ikke europeere som stod
bak den bestialske krigføringen til de jødeallierte. Og der har du også grunnen til at tyskerne støttet Hitler
lojalt til den siste bitre slutt. For første gang i europeisk historie i krig ble den ene parten ikke gitt noen
mulighet til å slutte fred.
Det samme opplegget kjenner vi for øvrig også fra norsk skolevesen og media. Heldigvis for tyskerne kom den
kalde krigen i 1949 og gjorde at okkupasjonsmaktene fikk bruk for dem igjen. Det pussige er at da NATO ble
opprettet i 1949 var det nøyaktig en slik allianse Hitler hele tiden prøvde å få i stand mot den
jødisk-kommunistiske folkemorderstaten som kaltes Sovjetunionen. Og som Waffen-SS var opprettet for å bekjempe.
Hitler hadde med andre ord rett og var forutseende på det punktet.
Vondt for å tro det? Da Feltmarskalk Paulus overga seg med 90.000 mann i 1943 ble han garantert at de skulle
behandles etter Geneve-konvensjonens regler. Noe som forøvrig er en selvfølge. Av dem kom kun 5.000 tilbake til
Tyskland. De siste i 1955. Joda, du leste riktig. 10 år etter krigens slutt. Alle de andre ble drept. Og
dette er bare ett eksempel. Amerikanerne myrdet over en og en halv million fanger i sine konsentrasjonsleire.
Så hvis du trodde at krigen virkelig sluttet i 1945 så er det altså feil.
Egentlig var det da den startet for alvor. Hvis det da ikke skal kalles den jødeallierte sidens fredsmyrderier.
Hvorfor var det slik? Enkelt og greit. Så lenge Tysklands hær var i stand til å forsvare seg var de jødeallierte
redde for represalier. Da Tyskland lå knust og avvæpnet i mai 1945 var det ikke lenger noen som kunne beskytte
det tyske folket mot myrderiene. Det tyske folkets vernemakt (Wehrmacht) var utslettet. Og vips: Fritt fram.
Stjel, voldta og myrd så mye dere lyster.
I tillegg kommer nærmere en million soldater i Waffen-SS. Verdens beste soldater. Blant dem rundt 10.000 (titusen)
frivillige nordmenn som slåss for de europeiske folks eksistens i vår til da største frihetskamp. Langt flere enn
de nordmenn som slåss som aktive soldater på den jødeallierte siden. I dag burde faktisk de tidligere
Milorg-folkene tie om den innsatsen de utførte som den politiske internasjonale jødedommens nyttige idioter og
heller be den norske patriotiske ungdommen om unnskyldning for at de var med på å legge grunnlaget for dagens
fortvilte situasjon ved fullstendig å knuse det hvite og rasebevisste Europa. De bærer en vesentlig del av
ansvaret for den. Den militære selvstendighetskampen fortsatte for øvrig helt til 1954 i Litauen før de siste
frihetskjemperne ble drept av de jødiske makthaverne i Sovjetunionen.
Den maktpolitisk organiserte jødedommen fortsetter for øvrig sin form for krigføring ennå mot vårt germanske folk.
De øker faktisk på for tiden. De er vel redde for å miste publisitet og pengene våre når den siste krigsdeltager
snart er død. Derfor kjører de nå hardt på den germanske arveskylden. Nei, lynsjingen av nøkkelpersonell i Det
Tredje Riket i Nürnberg var ikke nok. Hva har så jødene med Nürnberg-lynsjingene eller den Haag-prossesser å
gjøre?
Mandela-ringen er et bildekk som tres over offeret, fylles med bensin og tennes på. Minst 8.000 mann ble myrdet
av ANC de siste årene på denne måten. Det skulle undre meg om han har dømt noen av dem som ga ordrene. Det er nok
mer trolig at han spiser pampemiddager sammen med dem.
"Ve de politisk ukorrekte serberne". Nå lurer du kanskje på om det er dekning for å omtale Nürnberg-"prossessene"
på en så negativ måte som her. Den mest negative og saklige nedsablingen av de parodiske"retts"-oppgjørene med
hensikt å drepe tyske ledere etter krigen er faktisk gitt av amerikanske Senats-komiteer. Men la oss se på et
praktisk eksempel. Siden jeg oppholder meg i Belgia (da artikkelen ble skrevet) velger jeg en med bakgrunn i
lokale hendelser:
Men siden president Roosevelts krav om betingelsesløs overgivelse sammen med Lindemann-, Kaufmann-, Nizer- og
Morgenthau-planene var ensbetydende med utslettelse var det verdt å prøve. (Alle 4 var jøder og krøplingen Roosevelt
var av jødisk ætt).
Den 16. desember 1944 angriper tyskerne med det de har skrapt sammen. 80.000 mann med en del panzere og artilleri.
Bak dem stod ytterligere 80.000 mann som skulle følge opp etter hvert. Flydekning manglet helt og mannskapene var
på forhånd slitne og hadde lite mat. Kvaliteten varierte fra erfarne Waffen-SS eliteavdelinger til ferskt
oppsatte hjemmeverns-styrker (Volksgrenaderer) i tenårene. Som for øvrig kjempet glimrende. Bensin til panzerne
hadde de nærmest ikke. Ja, utrolig, men sant.
Mot dem stod 80.000 amerikanere i godt utbygde forsvarsstillinger i 1. linje og ventet på angrepet. I de bakre
stillingene og flankene stod til sammen et par millioner jødeallierte tropper. Disse troppene hadde topp utstyr
og forpleining samt fullt herredømme i luften. I tillegg var ansvarlig US-general Omar Bradley forberedt og
ventet angrepet. I november fikk han melding om at 5. og 6. Waffen-SS panserarmè under Sepp Dietrich gikk i
stilling på Ardennerfronten.
16.desember 1944 kl. 04.30 kom de. Men dessverre for tyskerne (og oss) gikk det tregt. Panzer og andre kjøretøyer
ble stående fast i mudderet og på veier som var nærmest bunnløse av søle eller isglatte. Det hadde regnet i flere
dager som så hadde gått over i snø og kulde, men ingen tele i bakken. Alle problemer til tross: Tyskerne skar
gjennom de amerikanske stillingene som varm kniv i smør. Den 106. US-infanteridivisjonen på 17.000 mann med det
beste utstyret som kunne skaffes gikk raskt i oppløsning der de lå i godt utbygde stillinger i Schnee-Eifel.
Divisjonen gikk så fort og fullstendig til grunne at det regnes som det verste og flaueste tapet i USA`s
krigshistorie.
Og det var ikke Tiger-panzerne og de guddommelige heltene i Waffen-SS som slo dem. Nei, det var 18.
Volksgrenaderdivisjon (hjemmevern). 16-18-åringer til fots som i vintermørket snek seg kamuflasjekledde mellom
trærne og engasjerte dem i kamp. De omringet dem og angrep dem fra siden og bakfra. De amerikanske offiserene
mistet kontakten med troppene sine som prøvde å trekke seg tilbake. Disiplinen var nå, etter kun et døgns kamp,
så lav på amerikansk side at de begynte å skyte på hverandre.
Kampmoralen var nå så lav på amerikansk side at hele fronten vaklet. De første linjene var allerede forlatt eller
hadde overgitt seg. Tyskerne på sin side var fysisk slitne, sultne og manglet søvn, men de hadde tillit til seg
selv, sine kamerater og offiserer. Og de visste at de hadde retten på sin side. Den samme guddommelige og evige
retten til et hvitt og Nordisk hjemland som vi i Vigrid kjemper for i dag. Og som Napoleon sa: "Moral står til
fysikk og utstyr som 3:1." Og de tyske og deres allierte europeiske frihetskjempere hadde moralen på sin side.
Og 106. US- divisjon gikk fullstendig til grunne: Av de 17.000 mann som 16. desember lå klar i suverene
forsvarsstillinger kom kun noen få hundre tilbake til sine egne stillinger. Resten ble tatt til fange eller drept
i kamp med tyskerne eller hverandre. Amerikanerne lot også sårede ligge igjen i snøen når de trakk seg tilbake.
Uhørt. Hva sa så de amerikanske krigsfangene? De fleste ga utrykk for at det ikke var deres krig. De hadde
egentlig ingen ide om hva de hadde der å gjøre.
Dette visste de høyere amerikanske offiserene. De visste også at selv verdens beste utstyr ikke hjelper når
soldatene selv ikke har noen god sak å slåss for og ved selvsyn ser at motparten er unge europeiske menn og
gutter helt like dem selv.
Ungdommer som selv i hard motgang og etter mye juling viser opp en moralsk tro på sin egen sak som de selv aldri
har hatt. Som de amerikanske militære selv sier det: "Vi har alltid satset på at vi har total materiell
overlegenhet slik at soldatenes manglende tro og moral ikke skal gi seg utslag." De lærte den samme leksen igjen
i Vietnam. På tross av total materiell overlegenhet tapte de på dårlig moral.
Problemet var moralsk. Da måtte også løsningen ligge på det moralske planet. Det var ikke tid til ytterligere
hjernevask for å få troppene til å tro på noen god sak. Den hadde de uansett ikke. Positiv moralitet tar tid å
bygge opp. Og for at den skal vare må den hvile på et godt grunnlag. Dessuten hadde soldatene selv sett hvor
løgnaktig denne propagandaen var.
Kun en løsning gjenstod: Hat- kampanje i beste talmudske jødestil. Ilja Ehrenburg hadde vist hvordan. Den
internasjonale jøden som over radio var blitt verdenskjent med sine hat og drep kampanjer. Konklusjon: De tyske
soldatene må framstilles som hensynsløse hunniske mordere. Tyrkmongolene som herjet Europa for 1600 år siden.
At det var nettopp germanerne som til slutt nedkjempet tyrkmongolene (hunnerne) var en bagatell de jødeallierte
propagandistene ikke brød seg om. Det var bare å pumpe på gjennom propaganda-apparatet. Den gang som i dag.
Men generell hatkampanje ble ikke vurdert som tilstrekkelig. Nei, den måtte gjøres spesiell slik at de
amerikanske soldatenes hat ville bli personlig vekket. Siden de jødeallierte soldatenes hjem lå på den andre
siden av kloden måtte man trekke på soldatene selv. Altså at tyske soldater drepte og mishandlet uvæpnete
amerikanske soldater som hadde overgitt seg. Noe som for øvrig var et varemerke for de jødeallierte styrkene.
Overalt.
Ja, hadde ikke løgnene hatt så alvorlige følger hadde det bare vært til å le av. Allerede på ettermiddagen den 17.
desember kjørte de jødeallierte militærmyndighetene hatkampanjen ut over "Radio Calais" til hele Vestfronten og
Tyskland: Skyt ned tyskere som overgir seg. Særlig alle med de stolte Waffen-SS-runene på kraven. Den ordren
var for øvrig gitt og fulgt før av de allierte. Hvite flagg eller røde kors-merker og -flagg er ingenting å bry
seg om. Drep, drep og drep var budskapet. Amerikanske offiserer i 328. US-regiment ga også ut ordren skriftlig
videre.
Langs hele fronten ble tyske soldater som ville overgi seg myrdet. Flokker som alt var tatt til fange ble drevet
ut av syne for lokalbefolkningen og skutt ned uten nåde. Selv de amerikanske toppgeneralene godkjente
nedslaktingen av tyske krigsfanger og håpet at de skulle klare å holde det skjult fra offentligheten.
Vil du ha eksempler? I Chenogne var det kjempet hardt og kjelleren til familien Bernotte fungerte som sykehus
for sårete tyskere. Etter hvert ble kjelleren så full av sårede at de valgte å overgi seg. Først går en tysker
opp med et hvitt flagg sammen med en belgier. Tyskeren med det hvite flagget blir skutt rett ned og ruller
tilbake nedover trappen. Deretter ble belgierne jaget vekk og de 21 sårede tyske soldatene myrdet. Fra et annet
hus kom tyskere ut med hendene over hodet mens sykepleieren gikk foran med et røde kors flagg. Alle ble skutt
rett ned.
Har du hørt at jødeallierte offiserer er stilt for krigsrett for budd på Geneve-konvensjonen under
"Nürnberg-prossesene mot krigsforbrytere"? Nei, det har ikke jeg heller. Nei, lynsjeorgier er de Talmud-troende
seierherrenes festmåltid. Den tyske armè kjempet som helhet en uendelig meget renere krig med mindre og færre
overtredelser av krigskonvensjonene enn noen av sine motstandere. Uten unntak.
Nå tror du kansje at det er jeg som finner på ord som lynsjeorgie for å stille jødene og deres allierte i et
dårlig lys? Nei, betegnelsen er den som US-høyesterettsdommer Elliott ga dem etter krigen og han visste hva han
snakket om. Han så på massedrapene av tyskere i de såkalte "Nürnberg-prosessene" som en skam for det hvite USA.
De vaklet inn i US-stabshovedkvarteret i Malmedy som fikk det de ville. Nå tar vi Peiper og Waffen-SS. For de
av dere som ikke vet hva Waffen-SS står for kan jeg nevne at SS betyr Schuts Staffel eller beskyttelsesstyrker.
Det var en regulær hærstyrke underlagt den tyske hærs (Wehrmacht) overkommando. Det som skilte dem var at mange
av dem var frivillige, bar andre uniformer og hadde andre titler. De talte i løpet av krigen nærmere en million
mann fra de fleste europeiske land. Det var også indiske og arabiske enheter. Rundt 10.000 av disse evige
heltene i den europeiske frigjøringskampen mot den politiske internasjonale jødedommens utbytting og folkemord
var nordmenn.
De ble regnet som krigens absolutt beste soldater og var fryktet og respektert av sine motstandere på alle
frontavsnitt for sin tapperhet, ridderlighet og sitt kameratskap i kamp. Der gjaldt det: "En for alle og alle
for en".
De vet at de har brutt gjennom og at amerikanerne er rundt dem overalt. Bak hvert hjørne og hver sving kan det
skjule seg en veisperring eller et bakhold. De raser ut av skogen på en smal bygdevei, og se: Til venstre for
dem på en parallellvei like ved kjører en amerikansk lastebilkolonne på 10-15 biler i sakte fart i motsatt
retning, men helt parallellt slik at de har bredsiden til.
I de tyske panzerne går alarmen; de effektive 75 millimeter panserkanonene svinger i retning av lastebilene og
gir ild. Øyeblikkelig eksploderer de fremste bilene i kolonnen som blir stående stille. De fem tyske panzerne
gir ild med alt de har av kanoner og maskingeværer og går til angrep i spredt orden for å dekke hele kolonnen.
Enkelte amerikanere besvarer ilden med automatgevær og prøver å få mitraljøsene i gang. Det rekker de ikke. Noen
av dem klarer å komme ut av bilene og havner på et jorde hvor de meies ned. Enkelte kommer unna i forvirringen.
Noen går i dekning i grøftekanten og besvarer ilden med håndvåpen. Tappert, men nytteløst. De fleste fikk ikke
med seg geværene ut av lastebilene før de begynte å brenne. En av Panzerne går opp i flanken på amerikanerne og
beskyter grøften med mitraljøse. Etter kort tid overgir de overlevende amerikanerne seg. Det var ikke mange. På
jordet i le for lastebilene ligger likene strødd. Mange av lastebilene står i brann med døde og sårede soldater
oppi. Et sant inferno. Det var hva man kaller rått parti. Men fair.
De amerikanerne som overga seg ble satt i et par lastebiler som kunne brukes og sendt til nærmeste landsby på
tyske hender; hvor de også kom fram. Den tyske panzerkolonnen fortsatte fremmarsjen mot vest. I veikrysset ved
Baugnez ble de døde amerikanerne fra US 285. feltartillerienhet og deres utbrente lastebiler igjen som tause
vitner om en av krigens mange tragedier.
Og der lå amerikanerne dypfrosset til egne styrker en måned senere igjen ble herrer i området. Da kom en spesial
propaganda-avdeling som gikk over området. Først da de var ferdige med sin jobb fikk begravelsesavdeling 320. US
service-kompani med negersoldater slippe til og ta seg av dem. Dette var en svært underlig praksis som
US-løytnant Thomas Stack (neger) reagerte på: "Da vi fikk slippe til i området var propaganda-avdelingen og
fotografene allerede vekk. Neste dag var de likene vi hadde funnet første dag kjørt vekk før vi kom tilbake.
Jeg burde festet mer oppmerksomhet på det som skjedde, men hadde nok med mitt eget arbeide. Jeg kan derfor
dessverre ikke opplyse om hvilken propaganda-avdeling som var tilstede eller hva de egentlig gjorde der. Da vi
fikk slippe til var de døde soldatene våpenløse."
Dermed var de første forberedelsene til en "krigsrettsak" ferdige. Over Radio Calais ble den 17. desember kjørt i
gang en voldsom propagandakampanje over hele vestfronten og Tyskland med påstand om at Waffen-SS hadde ordre om
ikke å ta fanger og at et antall amerikanske krigsfanger var skutt på et jorde ved Baugnez-krysset. Det samme
stedet hvor den nevnte trefningen hadde funnet sted.
Og her forlater vi "Wacht am Rhein" og går ca. et år fram i tid og ser på hvordan de jødeallierte gjennomførte
"krigsrettsaken" mot Peiper og hans menn. Peiper var i mellomtiden forfremmet til Standartenführer og tildelt
sverdene til Ridderkorset med eikeløv som han hadde fra før. Vigrid gratulerer!
I løpet av høsten 1945 og vinteren 1946 samler amerikanerne sammen 74 tyske krigsfanger fra 6. Waffen-SS
panzerarmè med lederen og krigshelten SS-Oberstgruppenführer Sepp Dietrich i spissen. Påstand: Brudd på
Geneve-konvensjonens bestemmelser ved å skyte eller å gi ordre til å skyte soldater som har overgitt seg. I
januar 1945 ble det funnet og registrert enten 40 eller 60 lik etter trefningen i veikrysset. Amerikanerne har
her selv flere forskjellige versjoner på tross av at hvert lik ble merket med et nummerskilt.
Den nederlandske læreren og historikeren Cuppens brukte i 11 år all sin ledige tid på å rydde opp i rotet. Han
gjorde en meget grundig jobb i samarbeid med amerikanske militærmyndigheter og veteraner fra trefningen. Han
samtalte også med enkelte tyske veteraner. I 1989 ga han ut en omfattende bok over hendelsen uten å kunne gi en
annen konklusjon enn at det hadde vært en trefning i området. Alt annet forble uklart med motstridende vitneprov.
US-soldat Mattera følger opp "Radio Calais"-propagandaen i beste stil med å påstå at Sepp Dietrich spankulerte i
ridestøvler og ga ordre om å skyte alle de amerikanske fangene mens Joachim Peiper skjøt på blink med pistol.
Ingen av de to tyske offiserene var der i det hele tatt, men når propagandaapparatet skal smøres er det ingen
vits å vise måtehold. Dietrich var i kommandobunkeren sin i Tyskland mens Peiper fulgte en annen rute med sin
panserspiss. Min mening er ikke å gjøre narr av tullingen Mattera eller andre amerikanske soldater som slåss i
en fremmed verdensdel som nyttige idioter for jødiske interesser uten å riktig forstå meningen med det hele.
De blir trukket inn som uskyldige brikker i et ondskapsfullt propagandaspill dirigert av mennesker de aldri har
møtt og som de har lite til felles med. Snarere tvert imot. Mattera sin bevisste løgn har gått sin gang i
pressen i USA og er med på å forme den vestlige opinion i synet på den tyske krigsinnsatsen. Og det tyske folk i
sin alminnelighet. Med bakgrunn i slike og lignende "vitneprov" ble tyskerne anklagd og dømt.
Vi gir ordet til Waffen-SS soldat Hans Hillig: "Etter at kampene i 1945 var over ble jeg først plassert i
amerikanske konsentrasjonsleire. Amerikanerne ga oss så godt som ingenting å spise, men de torturerte oss i det
minste ikke. Det var tydeligvis meningen at vi skulle sulte i hjel. Leirene det handler om er de amerikanske
konsentrasjons- og døds-leirene for tyske krigsfanger i Rhindalen etter krigsslutt i mai 1945. 1,5 millioner
tyskere ble myrdet ifølge Bacque. Vigrid har selvfølgelig boken på engelsk.
Etter et alvorlig tilfelle av gulsott ble jeg (Hans Hillig) overført til en leir i Montabur i fransk okkupert
sektor. Deretter gikk veien til Bad Kreuznach. Hver natt kom franske bander inn i leiren og stilte oss på rekke.
Så ble vi slått og sparket til de ikke gad mer. Mange ble skadet og av og til døde noen . Etter en tid ble vi
fraktet til en leir i selve Frankrike. Under reisen på 3 døgn fikk vi verken mat eller drikke. Endelig kom vi
til leiren i Le Mans. Dagsmenyen bestod av en skive brød og et krus med løksuppe. I denne perioden døde mange
av oss av sult.
Heldigvis ble den franske konsentrasjonsleiren en dag inspisert av det sveitsiske Røde Kors. Takket være dem lever
jeg i dag. Jeg hadde ikke overlevd 3 dager til. Vi ble så, i februar 1946, overført til en amerikansk leir ved
Le Havre hvor vi for første gang ble behandlet i henhold til Geneve-konvensjonens regler. Den 5. mars ble jeg
sendt videre til Schwäbisch Hall i Tyskland hvor en brutal jødisk forhører ved navn Thon ville ha meg til å
innrømme krigsforbrytelser jeg ikke engang hadde hørt om. Etter alt jeg hadde vært gjennom det siste året som
krigsfange var det ikke så mye de jødiske torturistene i amerikanske uniformer kunne skremme meg med.
Ja, ordentlig amerikanere var de ikke selv om sadistene nylig var utstyrt med amerikanske pass. Det eneste jeg
til slutt kunne si var at om de så slo meg død kom jeg ikke til å innrømme noe jeg ikke hadde gjort." Så langt
Hans Hillig. Og det var bare et utdrag.
La oss høre hva Waffen-SS Hauptführer Hans Siptrott har å si om "forhørs"-metodene som ble brukt: "Før hvert
forhør fikk vi en svart pose tredd over hodet og snørt igjen i halsen. Den ble rykket av oss når forhørene
begynte. Fra nabocellene hørte jeg skrik fra kamerater som ble torturert av de jødiske sadistene. Dag etter dag
ble jeg vist "bekjennelser" fra unge soldater som ble lovet frihet hvis de tilsto eller anga andre. En av de
truslene som ble brukt var å frata foreldrene og familien rasjoneringskortene slik at de ville sulte i hjel. De
som hadde familie i sovjetisk sektor ble truet med at sovjeterne nok skulle vite å ta seg av familien hvis de
ikke undertegnet en eller annen tilståelse eller angivelse. Jeg hadde ingenting å tilstå så en dag måtte jeg kle
av meg og legge meg på brisken min etter å ha lukket vinduet. Deretter hørte jeg en hvislende lyd fra døren hvor
de sendte gass inn gjennom luken. Etter noen sekunder mistet jeg bevisstheten. Dette skjedde flere dager etter
hverandre og etter hvert minsket effekten.
Jeg husker at jeg ble forhørt, men ikke hva jeg sa. Deretter organiserte de en skinnprosess hvor to av forhørerne
spilte anklagere, en spilte forsvarer og en dommer. På et bord lå en svart duk hvor det stod et kors og et
brennende stearinlys. Deretter leste de opp "bekjennelser" fra andre fanger som hadde utpekt meg som skyldig i
mord. Til slutt ble jeg dømt til døden ved kveling og slept inn i nabocellen hvor jeg fikk den svarte posen uten
pustehull over hodet. Denne gangen ble tauet rundt halsen strammet så hardt at jeg etter kort tid mistet
bevisstheten.
Da jeg kom til meg selv lå jeg i cellen min. Halsen min var nå så ødelagt at jeg siden har mottatt en
skadeerstatning for mishandlingen. Tre dager etter begikk en ung gutt i nabocellen min selvmord. Han holdt ikke
lenger ut den grusomme torturen han ble utsatt for av de "amerikanske" (les jødiske) sadistene." Så langt Hans
Siptrott.
Waffen-SS soldat Arvin Freimuth var 16 år gammel da han ikke fikk lov til å leve lenger. Etter å ha blitt
mishandlet hinsides enhver fatteevne fordi de jødeallierte "amerikanerne" trengte en unnskyldning for å ha myrdet
hundrevis av tyske krigsfanger i Ardenner-slaget (kanskje tusener) et år tidligere, ble han hengt i cellen sin
til han var død. En helt til tok plass ved langbordene i Valhall. Vi sees nok snart, Arvin. Men mishandlingen
sluttet ikke. En annen tysk tenåring, Waffen-SS soldat Heinz Philipp, som nektet å vitne falsk mot kameratene
sine ble torturert så stygt og raffinert at han ble sinnsyk og måtte sperres inne på et asyl. En panzer-sjåfør
fikk brukket kravebenet og måtte gå tre månder før han fikk legehjelp.
Du lurer kanskje på om dette var unntak eller om det var et lokalt uregulert oppgjør? Ingen av delene er tilfelle.
Det som er skrevet her er typisk for de jødeallierte lynsjeorgiene etter krigen. Også i Norge.
Det finnes faktisk utallige mye verre eksempler på fangebehandling. Alt var regulert i hensyn til den allierte
øverstkommanderenes retningslinjer gitt i befaling (AG 000 5-2-AGP) datert 20. august 1944 i et "hemmelig"
dokument. Alle "etterforskere" og dommere ble godkjent av den amerikanske hærs rettskontor. At et flertall
blant "etterforskerne" var tysktalende flyktninger som nettopp hadde fått amerikanske pass forklarer kanskje noe
av brutaliteten. (Gjett hvilken maktpolitisk gruppe de tilhørte.) Sa du jøder? Riktig igjen. Gratulerer.
Sturmbannführer Sternebeck gjorde senere karriere i Bundeswehr og ble til slutt oberstløytnant der.
Standartenführer Peiper ble på pur faenskap og av hat- og prestisjehensyn holdt fengslet til 1956. I 1976 ble
krigshelten og en av krigens mest respekterte og høyest dekorerte frontoffiserer myrdet av en jødisk eller
kommunistisk (som for øvrig kan gå ut på det samme) gruppe i Frankrike. Han ble etter hard skuddveksling drept
og brent inne i sitt eget hjem. (Se egen artikkel under Waffen-SS.)
Hvilke linjer kan vi så trekke til i dag? For det første at krigen aldri sluttet for dem som erklærte den: Den
internasjonale jødedommen og deres hjelpeshjelpere. I dag er alliansen av talmudske organisasjoner som angriper
det hvite Europa sterkere enn noen gang. De har desverre klart å kjøpe seg støtte av europeiske forrædere som
selger ut og forråder sine egne blodsbrødre for mindre enn 30 sølvpenger. Et forræderi som i løpet av få år
driver Europa ut i en ny blodig krig vi alt ser starten på. En svært beskjeden start i forhold til det som må
komme. I Norge ser vi at politiet og "retts"vesenet setter ethvert krav til redelighet og objektivitet til side
for å ta patriotene.
De kan umulig ha hørt om boomerangeffekten som på norsk heter: "Den som sår vind skal høste storm". Internasjonalt
følges samme linjen. Vi ser også at det er ettersøkt nærmere 100 serbere mot bare 3 muslimer for krigsforbrytelser
i Serbia/Bosnia. Det bare bekrefter at det som alltid er seierherrens rett å hevne seg på taperne. Maktens rett.
Da våpenblokaden av ex-Jugoslavia ble opphevet sa NATO-offiserer rett ut at blokaden bare hadde vært brukt mot
serberne. Våpen til muslimene slapp de gjennom hele tiden. Det har jo også kommet fram at alle "grusomhetene"
som internasjonale media terpet på var ren og skjær løgnpropaganda. I går var det Tyskland, Østerrike, Finland,
Ungarn, Romania, Estland, Lettland, Litauen, Kroatia og deres allierte. I dag er det Serberne.
Hvis vi ikke setter alle kluter til i kampen for de hvite folks rett til å eksistere i våre egne land kan du jo
gjette hvem som står for tur i morgen. Bli med og stopp Zionistenes folkemord på oss! |
|
|
Serbernes kamp gjelder ikke bare sin egen frihet. Deres heltemodige innsats er vel så mye en kamp for alle
europeiske folk mot den asiatiske erobringen av vår verdensdel. Du har kanskje sett at den tyrkiske presidenten
nylig var i Sarajevo og forsikret sine forbundsfeller om Tyrkias sterke støtte? Og hvem tror du finansierer de
tusener av hellige krigere fra Midt-Østen som blir sendt inn i Kosovo og Bosnia for å voldta og drepe kristne
serbere i serbernes eget land?
Omtrent halvparten av det tyske landområdet (av 1914) ble fratatt dem og den tyske befolkningen ble fordrevet
eller drept. Landområdene er fremdeles okkupert. Over 17 millioner tyskere ble jaget fra sine egne hjem som
helt fra oldtiden av hadde vært germansk bosettingsområde og som det heller ikke var noen konflikt over. Av
disse ble flere millioner drept underveis.
Høygradsfrimurer og deljøde president Roosevelt (Jew$A) krevde i Casablanca i februar 1943 betingelsesløs
overgivelse (Unconditional Surrender). Det kostet millioner av hvite europeere på begge sider livet. Hvem tror
du hadde interesse av en slik politikk? Jødedommen? - Ja, det tror faktisk jeg også. Store deler av tysk industri ble
demontert og fjernet som krigsbytte. Landet ble delt og en tredjedel (av 1939) ble gitt bort til nabolandene.
(Okkupert). I fire år ble Tyskland holdt på steinalderstadiet med millioner døde under trussel om sterilisering,
men i stedet valgte okkupasjonsmakten å hjernevaske befolkningen. Etter at mange millioner tyskere og deres
allierte ble drept etter mai 1945.
Artig, ikke sant, at i likhet med med begreper som naturvern, syketrygd og en solidarisk fordelingspolitikk er
også NATO hentet fra Hitlers idèverden. Men ikke det NATO som i dag er et lydig mordapparat for Den Nye
Verdensorden. Også kalt ZOG. Til sammen, i de 4 første årene etter krigen, regner man med at det i
seierherrenes dødsleirer ble myrdet flere millioner tyskere uten at noen krigsforbrytelser var bevist. Av sult,
skyting, overanstrengelser, pisking og så videre. Altså etter at krigen var slutt.
Hvis du lurer på hvorfor jeg ikke kaller de jødeallierte bare de allierte så er forklaringen enkel: For det første
var det den internasjonale jødedommen som erklærte krigen i 1933 og for det andre var det flere europeiske
nasjoner som kjempet med eller støttet Tyskland enn det var på jødenes side. (Kommer litt an på hvordan du
regner). Man har faktisk bedre dekning for å kalle den tyske siden for de europeiske allierte som kjempet mot
jødestyrt marxisme og finanskapitalisme.
Jødene utøvde en dominerende innflytelse under myrdingen av tyskere etter krigen og du kan jo gjette hva slags
maktpolitisk sekt den første hoveddommeren i lynsjeprossessen mot Serbia i den Haag tilhørte. Riktig. Det var
en jøde ved navn Goldstein fra ANC`s og Mandelas Sør-Afrika hvor han sitter i høyeste"rett". Mime må
vite om han dømte dem som ga ordre til massedrapene med "Mandela-ringen"?
I september 1944 stoppet de allierte sin fremrykning ved den tyske Siegfried-linjen og krigen gikk i stå. Hitler
så da sin store sjanse til å splitte de engelske troppene i Nederland fra de amerikanske i Belgia og Frankrike
ved å kjøre en angreps-kolonne fram til Antwerpen som var invadørenes viktigste krigshavn. Deretter håpet han å
inngå en anti-kommunistisk allianse med Churchill. På tross av at han visste at Churchill var lakei for de samme
grunnleggende kreftene som sto bak sovjet-bolsjevismen. Noe som viser bedre enn noe annet Hitler`s naive tro på
det gode og rasjonelle i menneskene. Selv folk som har solgt seg til vår felles dødsfiende for 150.000 pund
sterling trodde han på. Helt utrolig. Han hadde kommet lenger med å tro på Gud(Odin). Altså en rent politisk
motivert offensiv. Militært sett var det som å satse formuen sin på å trekke spar-ess fra en kortstokk med bind
for øynene.
Bradley uttalte da: "Det skulle glede meg om tyskerne gikk til motangrep. Skulle de tørre å komme ut av hulene
sine for å måle seg med oss skal vi drepe så mange vi kan av dem på kort tid.".
2. US-bataljon ledet av oberst Puett hadde hatt det hardt, men var kommet frem til landsbyen Schoenberg hvor de
oppdager en stor troppekonsentrasjon i utkanten av tettstedet. Uten å undersøke nærmere og full av revansjelyst
åpner de ild mot "tyskerne". Automatgevær-salvene hamrer inn i "fienden" som lider store tap før de overgir seg.
Stor er overraskelsen når de oppdager at de har slaktet sine egne slitne kolleger fra 422. kompani som har tatt
seg en hvilepause i flukten. Etter hvert som tapsmeldingene kom inn til de amerikanske stabshovedkvarterene brøt
flere offiserer sammen og måtte skiftes ut. Dette skjedde blant annet den erfarne general Jones for 106.
US-divisjon.
I Belgia hadde de opplevd at de selv måtte gi av egne matrasjoner til belgierne fordi den "frigjorte" regjeringen
i Brüssel ville sulte dem i hjel. Hvorfor? Jo, fordi de med rette så på tyskerne som befriere. Og hva hadde
egentlig de amerikanske soldatene der å gjøre? Den internasjonale jødedommen erklærte Tyskland krig i 1933 og nå
måtte igjen hvite amerikanske ungdommer dø for interesser som i grunnen var de motsatte av deres egne. Som under
den amerikanske borgerkrigen og den 1. Verdenskrig. (Se artikkelen om Palestina og Balfour-erklæringen).
I Ardennerslaget gjorde skydekket at amerikanerne ikke fikk utnytte det totale luftherredømmet sitt. Resultat:
Et begynnende sammenbrudd på bred front. Muligheten for at "Wacht am Rhein" som var det tyske kodenavnet på
offensiven skulle ende med tysk triumf var plutselig tilstede. Den jødeallierte overkommandoen måtte tenke raskt.
Her var gode råd dyre. Bokstavlig talt. Utstyr hadde de nok av. Mer var derfor ikke noe poeng. Skydekket
klarte de ikke å fjerne slik at bombearmadaene på flere tusen fly ikke slapp til.
Samtidig klarte propagandaløgnerne å trekke myrdingen av amerikanske sivile inn i bildet også. Dette kunststykket
gikk ved å sammenligne "Wacht am Rhein" med bombingen av Pearl Harbour av japsene 3 år tidligere. Et angrep som
var bevisst provosert av president Roosevelt og hans jødiske bakmenn og som de visste om på forhånd. Det var
derfor det ikke var et eneste moderne hangarskip igjen i flåtebasen. Kun gamle slagskip. Og de var jo umoderne
likevel. Og noen hvite ariske soldater i tillegg så jo klikken rundt høygradsfrimureren Roosevelt sikkert på som
en ren bonus likevel.
Da de siste 60 tyske soldatene som hadde forsvart landsbyen overga seg ble de ført over en åskam hvor de ble stilt
på rekke og drept. "Bragden" ble utført av 11. US-armored Division. Hva sa US toppgeneral Patton? Den 4.
januar skriver Patton i sin krigsdagbok: "Den 11. US armored division har utført en del meget alvorlige
handlinger som jeg håper aldri blir offentlig kjent."
Men for å rettferdiggjøre mordene på tyske krigsfanger måtte den jødeallierte overkommandoen ha en syndebukk: De
valgte Waffen-SS Sturmbannführer Joachim Peiper. En av krigens beste og høyest dekorerte frontsoldater. En grunn
måtte de også finne. Hele området var fullt av amerikanske soldater som hadde kastet fra seg geværene sine og
flyktet fra tyskerne. En gruppe på tre slike halvfrosne, forstyrrete og gråtende stakkarer hadde overlevd og
flyktet etter kampene ved veikrysset i Baugnez.
Hva var det så som skjedde ved veikrysset på Baugnez den 17. desember 1944. Jo, her er det som skjedde og som
alle er enige om: Midt i virvaret av flyktende amerikanere med og uten våpen, amerikanske styrker på vei mot
fronten som forsterkninger og helt ordinære troppetransporter som ikke hadde noe spesielt med "Wacht am Rhein"-
offensiven å gjøre kommer en panzerkolonne fra Waffen-SS. Inne i panzerne sitter elitesoldatene klare til å åpne
ild på første varsel.
De døde lå der de var falt. Enkeltvis eller i små klynger utover jordet eller i grøftekanten hvor de hadde søkt
ly. For de døde hadde ingen mer tid. Valkyriene hadde hentet de av amerikanerne som hadde dødd mens de kjempet
som sanne germanere. (Om man da kan si det om jødeallierte nyttige idioter). Men pytt. Vår gud Odin er ingen
smålig asiatisk stamme-kremmer som i hevngjerrighet preker om generasjonenes arveskyld. Og han viste sin mildhet
ved å la slagmarken bli dekket av et hvitt lik-klede. Snøen falt stille ned og i løpet av dagen var det hvitt
overalt.
Hvis du nå forventer en klar og presis framstilling av hva de jødeallierte amerikanerne beskylder Waffen-SS
soldatene for så er saken den at noe slikt ikke eksisterer. I utgangspunktet blir tyskerne beskyldt for å ha
samlet amerikanere som overga seg for å så skyte dem. Men hvor ble det det i så fall av likene fra trefningen?
Jeg er ikke den første som har interessert meg for justismordet på Oberstgruppenführer Dietrich og hans menn.
Men hva sier så tyskerne selv? Ingen av de tyskerne som var i området og ble stilt for "retten" kjente til at
amerikanske krigsfanger var blitt drept. Men hvordan kunne da de jødiske forhørerne legge fram den ene
"bekjennelsen" etter den andre? La oss høre noen av tyskerne fortelle sine historier:
Men de jødiske torturistene fikk sine "bekjennelser". Bekjennelser som samtlige siden ble trukket tilbake og
deretter kjent ugyldige av en US-senatskomite i 1949.
Det har egentlig ingen hensikt å ramse opp den uendeligheten av mishandling som fant sted i det som er gått over
i historien som "Nürnberg-prosessene". For å kunne behandle alle skadene måtte "krigsretts-administrasjonen"
eller bødlene om du vil hente inn tannlegehjelp utenfra. Tannlegen dr. Edward Knorr og hans assistent behandlet
20 fanger. Samtlige hadde fått slått ut tenner og hadde store skader i munnpartiet og noen hadde også fått
brukket kjevebeinet. Deres beedigde erklæring gjorde dypt inntrykk på US-senatskomiteen noen år senere. Så godt
som alle tyskerne hadde fått sparket ballesteinene sin i stykker.
Hvordan gikk det så med de tyske syndebukkene fra Waffen-SS? 43 ble dømt til døden. 22 til livsvarig fengsel og
de siste 8 til mellom 20 og 10 års fengsel. Før noen kunne henrettes kom saken først opp for en militær
undersøkelseskomite og deretter, i 1949, for en US senatskomitè. Resultat: Samtlige dommer ble kjent ugyldige
og fangene sluppet fri og et par år senere fullt rehabilitert.