.:Hovedsiden:.

D/s Barøy - Torpedert av britisk torpedofly

Høsten har senket seg over landet og den andre okkupasjonsvinteren står for døren. Tyskerne har vist seg som milde herrer og for folk flest går livet en grei gang. Ute i verden raser storkrigen som nå er blitt en eksistenskamp mellom den jødiske bolsjevismens slavestyre i Sovjetunionen alliert med den jødiske finanskapitalismen i den vestlige verden mot den nordiske sivilisasjonen representert ved Tyskland, dens allierte og de mange frivillige som strømmet til Waffen-SS for å gi sitt bidrag til Europa's nyordning under tysk ledelse.

I vest kjempet det jødedominerte England med støtte av store deler av kloden i form av koloniriket sitt og Jew$A. Jew$A var ennå ikke trått til for fullt, men jobbet hardt for å provosere Tyskland til krig. Tyskland vek unna og Jew$A måtte finne en bakdør til full krigsdeltagelse. Den fant de senere samme høst i Stillehavet hvor de provoserte Japan til krig.

Men tilbake til Norge og nærmere bestemt Ofotfjorden hvor dampskipet Barøy tilhørende Lofoten Dampskibsselskap tøffet vestover ut fjorden mot Lofoten. Så langt ut skulle de imidlertid ikke få komme. Det var krig og drapsmenn lurte rundt på sjøen og i himmelen.

Etter avtalen mellom den norske lissomregjeringen i London og britiske myndigheter skulle bare skip som gikk i konvoi med tysk eskorte angripes. Enkeltgående godt merkete skip med tente lanterner skulle ikke angripes fordi de var en livsnødvendig del av den norske sivilisasjon og bosetting.

Akkurat det ga vel britene blaffen i når det passet dem og denne natten mellom den 12. og den 13. september 1941 passet det britene å gi blaffen. De trengte en oppmuntring for å styrke moralen i England og da er et lite norsk passasjerskip greit å bruke som propaganda for den mektige britiske marinen som hersker på havene.

Utenfor i havet lå hangarskipet HMS Victorious med eskorte og sendte ut torpedoflyene sine på jakt etter nattlig bytte. Ingen konvoier å se, men se der, er ikke det et enslig norsk passasjerskip? Ingen bevæpning og ingen væpnet eskorte. Akkurat som bestilt denne mørke septembernatten mellom Nord-Norges mørke fjell.

Flyet stuper ned mot den saktegående båten og piloten trykker på utløseren. Torpedoen setter snuten ned i vannet og stiger igjen til den er på kurs rett under havflaten. Veien er kort og et digert brak flerrer natten og kaster ekko mellom fjellene. På land kjenner man lyden: Rovdyret har tatt nok et bytte og brøler seiersbrølet sitt for alle å høre.

Mange ombord på Barøy hørte det ikke. De var døde momentant. De fleste andre av mannskapet og passasjerene ble med skipet ned. 18 ble reddet totalt ombord på dampskipet Skjerstad (bilde under) etter heltemodig innsats fra mannskapet med fare for selv å bli torpedert. 125 menn, kvinner og barn fant sin våte grav i Vestfjorden denne høstnatten.

Slik førte de vestallierte sin krig mot det norske folk. Og Barøy var ikke det eneste målet for flyene fra HMS Victorious. De bombet også kraftstasjonen i Glomfjord lenger sør med flere drepte som resultat. Og uten strøm hvordan skal da befolkningen nord for polarsirkelen klare seg over vinteren?

Det brød hverken den norsk lissomregjeringen i London eller britiske myndigheter seg døyten om. Krig er krig og skal man lage en omelett må man jo knuse noen egg, ikke sant?

Hadde ofrene for den allierte terroren mot sivile nordmenn under krigen sett hvor velfødde og direkte feite menn som Nygaardsvold, Hambro og Trygve Lie var etter oppholdet i London hadde de kanskje gjort noe med det. Men slik ble det ikke. Tvertimot så stjal de samme eksilpolitkerne Nortraship-pengene fra sjømennene som satte livet til i kampen for dem da krigen var over.

Helvete til Sjøs - Alliert Sjøkrig mot Nordmenn