Denne artikkelen er sakset direkte fra siden til NorgesPatriotene og bør leses av alle. Et besøk på NorgesPatriotenes side gir et innblikk i
Heians enorme innsats som den ledende frihetskjemperen i Norge i løpet av de siste to og et halvt årene. De erfaringene Heian har gjort seg i denne
perioden er ikke enestående, men bekrefter det alminnelige mentale forfallet det norske folk befinner seg i. Og så gir vi ordet til Heian:
Stortingsvalget 2009 er over og resultatet for NorgesPatriotene sier sitt. Som partiformann har jeg stått på døgnet rundt de siste månedene og gjort
det som sto i min makt for å få et så bra resultat som mulig. Dette har kostet meg personlig mye av både tid og penger.
Fra jeg startet
NorgesPatriotene i februar 2007 har jeg lagt hele sjela mi i dette prosjektet. Jeg har lagt all personlig interesse til side og stått løpet ut
uansett konsekvenser det har fått for meg som person. Dette har jeg gjort av ren idealisme og kjærlighet til Norge som nasjon og nordmenn som mine
landsmenn. For meg har saken vært viktigere enn personlig fremgang og suksess. Noen må ofre seg for kampen, den rollen tok jeg på meg.
Man kan si
hva man vil om NorgesPatriotene, men jeg har uten tvil greid å skape et navn og fått masse oppmerksomhet rundt partiet. Det kan en se på all den
medieomtale partiet har fått fra 2007 og frem til nå. Nå skal det selvsagt sies at kamp mot islamisering og fremmedinnvandring til Norge i dag er så
politisk ukorrekt som det går an, positiv medieomtale på dette området var jeg derfor på forhånd klar over at det ikke var mulig å få til. Jeg
valgte derfor å leve etter mottoet ”all pr er god pr”. Planen var at folk i det minste skulle vite at NorgesPatriotene eksisterte, vite at partiet
kjempet mot islamiseringen og fremmedinnvandringen til Norge og ut fra dette i det minste ville stemme på NorgesPatriotene i årets valg.
Slik
gikk det imidlertid ikke. På tross av massiv medieomtale i forkant av valget, på tross av iherdig innsats der jeg alene delte ut over 100 000
løpesedler i Vestfold før valget og på tross av all oppmerksomhet NorgesPatriotene fikk da jeg deltok på skoledebattene klarte vi ikke å få mer enn
skarve 184 stemmer i valget, altså 0,1 % av stemmene i Vestfold fylke.
Jeg skal være ærlig med dere alle. Tilnærmet 100 % av det som blir gjort i
NorgesPatriotene, har blitt utført av meg personlig. Eksempelvis kan det nevnes at fra 2007 og frem til nå har det totalt blitt delt ut ca. 350 000
løpesedler. Av disse har jeg egenhendig delt ut nesten 300 000. Av alle artikler som er skrevet på vår hjemmeside, er det under 10 artikler som
andre har skrevet. Resten har jeg stått for. Jeg har reist Norge rundt og truffet mange mennesker. Det samlede resultatet har vært svært nedslående.
La meg først understreke en ting. Jeg vil rette en stor takk til dere alle som på ulike måter har støttet NorgesPatriotene. Takk til dere som har
delt ut flygeblader, støttet NorgesPatriotene økonomisk og på andre måter har bidratt positivt. Jeg vil også rette en stor takk til dere som valgte
å gi deres stemme til NorgesPatriotene i årets valg.
Det samlede inntrykket jeg sitter igjen med etter disse årene, er svært skuffende. Jeg har
møtt eller snakket med mennesker i alle samfunnslag og alle aldre. Fellesnevneren for flesteparten av disse, er frykten for åpent å engasjere seg i
kampen. De frykter for konsekvensene ved å kjempe for det de tror på. I stedet velger de å tie og prioriterer heller å gjøre livet mer komfortabelt
for seg selv. Jeg har fått mye skryt for det jeg har gjort, men lite økonomisk støtte. Til tross for at mange av de som hevder de sympatiserer med
saken, er god for flere titalls millioner kroner, er det ingen av disse som har donert større pengebeløp til NorgesPatriotene. Faktisk har jeg selv
måttet dekke store deler av virksomheten fra min private lommebok.
Jeg er sjokkert over tiltaksløsheten til det norske folk. På bakgrunn av
myndighetenes fulle psykiske kontroll over innbyggerne, kan jeg til en viss grad forstå frykten for aktivt å engasjere seg i kampen. Jeg har derimot
ingen forståelse over den manglende viljen til anonymt å støtte økonomisk personer som faktisk tør å ta denne kampen åpent. Det er kun to ord som er
dekkende for den slags opptreden, feighet og forræderi. Ser man galskapen og allikevel ikke er villig til å stille opp på noen måte, er denne
feigheten og forræderiet så ille at ord ikke finnes.
Konklusjonen min er uansett den at når personer ikke tør å kjempe åpent, ikke er villig til
å gi økonomisk støtte som kan drifte NorgesPatriotene og heller ikke tar seg bryet med å stemme på NorgesPatriotene, ja da har ikke partiet livets
rett.
Det er begrenset hva en person klarer å få til alene og jeg føler at jeg har gjort alt jeg kan. Nå setter jeg foten ned. Dersom
NorgesPatriotene ønskes videreført, krever det en innsats av dere der ute. Dette gjelder både i form av arbeid og kapital. Finnes det noen som er
villig til å kjempe åpent, så er tiden inne til å melde dere nå. Til dere som ikke tør å kjempe åpent, nå er tiden inne for å mobilisere massiv
økonomisk støtte. Dersom ikke disse brikkene kommer på plass, så vil heller ikke NorgesPatriotene være å finne blant stemmesedlene i de kommende
valg.