|
|
Slaget om Aleppo - Syriakrigen går mot Klimaks
Syriakrigen må sees i geopolitisk perspektiv som et ledd i Det Anglozionistiske Imperiets quest for "Full Spectrum Dominance".
Alt gikk etter plan og dreiebok i samme mønster som Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Somalia og Libya helt til for temmelig
nøyaktig et år siden. Da tok den frie verdens fremste leder, Russlands president Vladimir Putin, ansvar og sendte inn det
russiske flyvåpenet. Selv om det aldri var noen stor kampanje så viste resultatene seg sakte, men sikkert, på slagmarken.
I juli i sommer inntrådte imidlertid en stor krise for den syriske regjeringshæren da islamistene svarte på Assads erobring
av Castello motorvei nordvest i Aleppo by med å storme regjeringens stillinger sørvest i Aleppo og åpnet vei inn til den
beleirede øst-Aleppo. Assad klarte å samle nok styrker til å gjenopprette blokaden. Islamistene må ha mistet så store styrker
at Assad-styrkkene umiddelbart kunne gå på offensiven på bred front i og rundt Aleppo.
Anglozionistene og NAZI-alliansen deres fikk panikk for hvis Assad erobrer hele Aleppo vil krigen ebbe ut og Assad vinne en
klar seier. Panikk, panikk. Masse humanitære gråteperser i nazimedia krevde og fikk våpenhvile, som så Anglozionistene selv
brøt så ofte og brutalt at Assad sa opp avtalen og gikk på offensiven i Aleppo igjen med øyeblikkelig og stor fremgang på
flere fronter i byen. Og der står vi i dag.
For å forstå den rent taktiske situasjonen på de forskjellige lokale syriske slagmarkene er det et viktig forhold som nazimedia
for det aller meste tier om siden det er vanskelig og flaut for dem at de åpent støtter rene terrorgrupper som Al-Qaida under
sine forskjellige dekknavn i Syria. Ser vi på det store kartet over ser vi at de Nazi-støttede "moderate islamistene" fullstendig
mangler en strategisk dybdeposisjon, men er fordelt på mange mindre områder uten evne til å danne egne selvstyrte stater eller
regioner. Det er det kun Assad, IS og kurderne som har. I tillegg er Al-Qaida, nevnt Al-Nusra på kartet, infiltrert med de
"moderate" og utgjør deres mest kampsterke grupper direkte i kamp med regjeringsstyrkene. Kartet over er fra februar i år, men
gir et glimrende bilde på de "moderates" ubetydelige posisjoner.
Med andre ord: Med en våpenhvile i dag hvor Al-Qaida skilles fra de "moderate" og nedkjempes mens de "moderate" står "ved foten
gevær" gir Assad et totalt overtak i de "moderates" områder. I tillegg vil Assad få frie hender til å nedkjempe IS som dominerer
store samlede deler av sentrale og østlige delene av Syria. I de østlige delene ligger de fleste oljefeltene av stor verdi.
De "moderate", da uten Al-Qaida, har ingen styrker til å krige mot IS og vil måtte se på at Assad gjenerobrer hele Syria og de
selv kun kontrollerer mindre og isolerte enklaver uten egen bærekraft. Her gjør vi et lite unntak for Idlib-provinsen som er
Syrias beste jordbruksland.
Hva kan vi så vente oss fremover? Anglo-Naziene har trekktvang mens Syria og Russland bare kan fortsette som nå og krigen vil
være avgjort i praksis før utgangen av året med Assads frigjøring av hele Aleppo. Problemet for NAZI-alliansen er at de ikke
hverken kan eller vil skille "moderate" islamister fra Al-Qaida siden de da mister all skikkelig kampkraft. Nazistene har også
mulighetene for å åpne fronten i Donbass igjen, men der kan de gå på et smertelig tap. Det enkleste for Nazistene er å satse
på intensivert løgnpropaganda mot Putin og Assad, men den er allerede så hatefull at det er vanskelig å høyne.
Saken er at Nazi-alliansen har malt seg inn i et hjørne uten noen som helst lett måte å redde ansikt på. Russland derimot kan
og bør øke innsatsen på slagmarken før Killary vinner i USA.
Støtt Vigrids Nordiske Sivilisasjonskamp eller bli slaktet som fortjent!
Nettadresse til denne artikkelen - Spre den gjerne videre!:)
|
|
|
