.:Vigrid Forsiden:.

Stockholm-syndromet
Når terror-offeret tar terroristens parti

Ute er det varmt og deilig om formiddagen den 23. august 1973. Klokken har nettopp slått ti og ingenting tyder på at teppet er på vei til å gå opp for et psykologisk voldsdrama med en effekt som etterhvert vil bli kjent som Stockholm-syndromet.

Plutselig jager en skuddsalve fra en maskinpistol opp i taket på Kreditbankens lokaler på Norrmalmstorg i Stockholm og dramaet starter. Bankrøveren samler 4 gisler inne i bankhvelvet og stiller krav til politiet om å hente en kamerat som sitter i fengsel. Deretter forlanger han 3 millioner kroner, våpen og fluktbil samt fritt leide ut av landet.

Kameraten kommer og de barrikaderer seg i hvelvet med gislene, men politiet samarbeider ikke mer. En politimann er skadet etter skudd i hånden. Gislene er bundet og har en renneløkke rundt halsen klar til å strammes. I hjørnet av hvelvet brukes en papirkurv som do.

Det går 50 timer før politiet har boret hull i taket og firet ned noe mat og drikke. Under boringen av hullet ble nok en politimann såret av skudd i ansiktet og hånden.

Og syndromet hadde allerede begynt å vise seg. Et av de kvinnelige gislene hadde ringt statsminister Palme og skjelt han ut for ikke å ta hensyn til gislenes liv og sikkerhet.

Ettersom timene går blir gislenes identifisering med terroristene sterkere og sterkere; særlig blant to av kvinnene. Etter 5 døgn begynner politiet å fylle rommet med tåregass og terroristene gir opp. Det ene av gislene nekter nå å forlate hvelvet av frykt for at politiet skal benytte anledningen til å skyte forbryterne.

Med dette er identifiseringen komplett og alle hennes anklager går mot politi og myndigheter. Terroristene tas i forsvar. Senere ble hun gode venner med den ene av bandittene og besøkte han ofte i fengselet.

Selve dramaet slutter her, men samtidig starter analyseringen av hvilke betingelser som får ofre til å identifisere seg med gjerningsmannen og ikke redningsmannen. Resultatet av analysene er det man kaller Stockholm-syndromet. Et annet kjent eksempel er kidnappingen av Patty Hearst hvor hun gikk inn i banden og deltok i flere væpnete bankran.

Vi i Vigrid har lært at våre myndigheter benytter de psykologiske effektene som skaper Stockholm-syndrom sammen med psykologiske operasjoner som skal svekke motstandskraften hos offeret og øke vedkommendes isolasjon. I dette tilfellet Vigrid som gruppe og den enkelte Vigrider og andre rundt oss som terroren utøves mot.

Når dette foregår over tid er vi inne i en ond spiral som fører til at offeret kan identifisere seg med terroristene som i dette tilfellet er myndighetene. Vi kjenner fra våre innerste kretser et par tilfeller hvor dette har skjedd og ofrene i dag brukes som de mest aktive angriperne av Vigrid og de ideer de selv sto for for kort tid siden.

Hva som skjer med oss som i årevis utsettes for den mest avanserte psykologiske krigføring fra vår egen stats side klarer jeg ikke engang å beskrive eller snakke om. Men så mye kan jeg si dere at jeg forstår de som snur rundt for å berge egne liv og egen forstand og identifiserer seg med dem som i dag arbeider kaldblodig og metodisk for å utrydde sitt (og vårt) eget folk.

Vi har etterhvert lært hvordan vi kan unngå de verste effektene og har praktisk trening som har vist seg å være effektiv. Allikevel, det har kostet. Et av tiltakene er at den enkelte Vigrider skjuler meninger og religiøs tro og blir en del av et uformelt sosialt nettverk på siden av Vigrid. Veldig viktig.

For dem som vil kombinere dette med Åsatro anbefaler vi medlemsskap i Åsatroforeningen Bifrost. Den er Kosher og trygg og Vigrid kan på et vis sies å ha en del av æren for utviklingen de siste 2 årene.

Jeg vet fra tidligere kontakt med politifolk tilknyttet våre hemmelige tjenester, blant annet gjennom mitt medlemsskap over flere år i en Pistolklubb, at Norge nyter den største internasjonale anseelse for sin kompetanse på området.Våre myndigheter og politi berømmes og misunnes i utlandet for at de har klart å gjøre Norge til "den siste stalinistiske stat" i verden.

Ikke bare det; tankekontrollen er blitt så total at vi som folk motsetter oss enhver forandring i retning frihet og ansvar. Som kveg lar vi oss som folk drive kollektivt inn i det slaktehuset som hjernekontrollørene har satt opp for oss.