.:Hovedsiden:.

Putin's Visjon om Eurasia - Norsk

Et nytt integrasjonsprosjekt for Eurasia - Fremtiden skapes i dag.

Tale holdt av Vladimir Putin den 4. oktober 2011 i Moskva og oversatt av Tore W. Tvedt. Vi gir ordet til Putin:

Den 1. januar 2012 vil se lanseringen av et svært viktig integrasjonsprosjekt; Det Felles Økonomiske Området bestående av Russland, Belarus og Kazakhstan.

Dette prosjektet er, uten å overdrive, en milestein for våre tre land, og faktisk, for alle statene i det tidligere Sovjetunionen.

Veien fram til denne milesteinen har ikke alltid vært hverken lett eller rett. Det startet for 20 år siden da CIS, Commonwealth of Independent States - Sammenslutningen av Uavhengige Stater, ble etablert etter at Sovjetunionen falt sammen. Det var en modell som hjalp oss i å bevare et mangfold av kulturelle og åndelige forbindelser som bandt folkene våre sammen, bevarte de industrielle, økonomiske og andre bånd som hvis de var blitt brutt hadde gjort tilværelsen ganske enkelt umulig.

Man kan si hva man vil om effektiviteten til CIS, det har vært indre problemer og brustne forventninger, men ingen kan nekte for at sammenslutningen har vært en uvurderlig mekanisme for å bringe våre posisjoner tettere sammen og hjulpet til å utarbeide en felles tilnærming til hovedproblemene vår region står overfor. Alle medlemmene mottar virkelige, målbare fordeler fra CIS.

I tillegg er det vår erfaring med CIS som har hjulpet oss til å iverksette integrasjonsprosesser på flere nivåer med forskjellig tempo blandt de tidligere Sovjet-republikkene og etablere så nyttige organisasjoner som Russlands Forenete Stater, Belarus, Kollektiv Sikkerhets Avtale og Organisasjon, Tollunionen og nå til slutt det Felles Økonomiske Området.

På grunn av den globale finanskrisen ser nasjoner seg om etter nye vekstmuligheter. Dette har gjort integrasjonsprosessen enda mere aktuell. Vi er faktisk stilt overfor behovet for en større oppgradering av grunnlagene for partnerskapet vårt, både i CIS og andre regionale allianser. Vi fokuserer i første rekke på utviklingen innenfor handel og industrielt samarbeide.

Det viktige er at vi får integrasjonen inn i stabile og langsiktige prosjekter som vil være enkle å forstå og attraktive for både folk og firmaer og som ikke vil være avhengige av stadig vekslende politiske eller andre betingelser.

Dette var akkurat hva vi hadde i tankene da vi etablerte EurAsEC i år 2.000. Det var ønsket om et tett og gjensidig fordelaktig samarbeide og erkjennelsen av den kjensgjerningen at vi deler de samme nasjonale strategiske interessene som fikk Russland, Belarus og Kazakhstan til å forme Tollunionen.

Fra den 1. juli 2011 har vi fjernet alle grensekontroller for varetransport mellom våre tre land, noe somm har signalisert starten på en fullt utviklet tollunion med klare planer for å sette igang de mest ambisiøse handelsinitiativer. Nå går vi et skritt videre ved å bevege oss fra en tollunion til et felles økonomisk område. Vi konstruerer med dette et enormt marked med rundt 165 millioner konsumenter med gjensidig tilpassete lover og med fri sirkulasjon av kapital, tjenester og arbeidskraft.

Det er avgjørende at CES (Common Economic Space - Felles Økonomisk Område) blir grunnlagt på forente anstrengelser på følgende viktige områder: Makroøkonomi, rettferdig konkurranse, tekniske standarder, jordbrukssubsidier, transport og satser på naturlige monopoler. Med tiden vil vi også harmonisere våre visum- og immigrasjonsbestemmelser, som vil sette oss i stand til å fjerne grensekontroller mellom landene våre. Med andre ord vil vi ha vår egen versjon av Schengenområdet som har vist seg som veldig nyttig for europeerne selv og for alle folkene som er kommet til EU for å arbeide, studere eller reise i.

Vi vil ikke lenger behøve å beholde sikkerhetsstyrker langs den 7.000 kilometer lange grensen mellom Russland og Kazakhstan. I tillegg vil vi nå ha mye bedre forhold for å utvikle samarbeide over grensene.

Med en gang immigrasjonbegrensinger, grensekontroll og andre begrensinger (slike som "arbeidskvoter") er fjernet vil folk være fullstendig frie til å velge hvor de vil bo, studere og arbeide. Selv i det tidligere Sovjetunionen var ikke folk så frie til å flytte rundt på grunn av systemet som regulerte hvor man kunne bo.

Vi vil også øke betydelig varemengden man kan bringe med seg for personlig forbruk uten å betale toll for det. Folk vil derfor ikke trenge å stå i tollkøer og vil heller ikke måtte underkaste seg nedverdigende undersøkelser.

Det vil også åpne seg nye forretningsmuligheter. Med det sikter jeg til nye, dynamiske markeder med felles standarder og krav til varer og tjenester. I tillegg har mange av disse standardene allerede blitt harmonisert med de tislvarende europeiske. Dette er av avgjørende betydning for vi bygger en overgang til moderne tekniske reguleringer og ved å koordinere vår bestemmelser kan vi unngå tekniske forskjeller og unngå at produkter ikke kan brukes om hverandre. I tillegg vil bedrifter i hvert av CES-medlemslandene bli behandlet som innenlandske produsenter av de andre medlemslandene. Dette inkluderer priviligert tilgang til offentlige anskaffelseprogrammer og kontrakter.

Overgang til et åpent marked vil selvsagt bety at bedrifter er nødt til å forbedre sin egen effektivitet, redusere kostnader og investere i modernisering. Forbrukerne vil ha alt å tjene på dette.

Samtidig vil vi få oppleve en virkelig konkurranse mellom lovgivere som vil føre til virkelig konkurranse i næringslivet. Fra nå av vil hver eneste russisk, kazakhisk eller belarusisk (hviterussisk) forretningsmann kunne velge i hvilket av disse tre landene han vil registrere bedriften sin, hvor han vil lokalisere bedriften og hvor han vil fortolle varene. Dette bør virkelig motivere nasjonale byråkrater til å forbedre markedsorienteringen og de administrative rutinene og forbedre forretnings- og investeringsklimaet. Kort sagt vil de måtte arbeide for å rette opp feilene og manglene de så langt ikke har klart å rette opp. Den nasjonale lovgivingen må bli på linje med den beste praksisen i verden og Europa for øvrig.

Det tok Europa 40 år å gå fra den europeiske kull- og stålunionen til en fullt utviklet europeisk union. Tollunionen og CES har utviklet seg mye hurtigere fordi vi har tatt lærdom av den erfaringen EU og andre regionale allianser har gjort. Vi er klare over deres fordeler og mangler. Dette gir oss en klar fordel. Vi kan unngå å gjøre de samme feilene som å bygge opp et unødvendig overnasjonalt byråkrati.

Vi gjennomfører også regelmessige rådslaginger med de ledende næringslivsorganisasjonene i de tre landene hvor vi diskuterer saker vi er uenige om og lytter til konstruktiv kritikk. Vi hadde for eksempel veldig nyttige diskusjoner på møtet til Tollunionens Forretningsforum som fant sted i Moskva i juli.

Jeg gjentar: det er av avgjørende betydning for oss at både vanlige folk og forretningsstanden i landene våre ikke oppfatter integrasjonsprosjektet som et byråkratisk spill som ikke rekker lenger enn myndighetenes kontorer, men er en levende organisme og en god mulighet til å virkeliggjøre initiativer og oppnå suksess.

Det har allerede blitt besluttet å begynne kodifiseringen av lovgrunnlaget for Tollunionen og CES (Felles Økonomisk Område) noe som er av interesse for næringsslivet slik at aktørene i markedet ikke trenger å vandre gjennom en skog av forskjellige klausuler, paragrafer og regler. De vil kun trenge to forskjellige dokumenter - Tollkodifiseringen og den kodifiserte avtalen som gjelder Tollunionen og det Felles Økonomiske Området (CES).

EurAsEC-domstolen vil starte for fullt med arbeidet 1. januar 2012. Ikke bare de forskjellige statene, men også bedrifter vil ha anledning til å appelere til domstolen angående alle saker som har med diskriminering og urettferdig konkurranse.

Tilstdeværelsen av overnasjonale institusjoner er blandt nøkkeltrekkene ved Tollunionen og CES (Felles Økonomisk Område). Slike trekk inkluderer også det grunnleggende behovet for å minimalisere byråkratiet og holde fokus på de virkelige behovene til folket.

Vi tror at rollen til Tollunionskommisjonen, som har betydelig makt allerede idag, må utvides ytterligere. Som det er i dag har kommisjonen omtrent 40 myndighetsområder mens det vil bli over 100 av dem i fremtiden innenfor CES. Disse vil inkludere myndighet til å treffe beslutninger om konkurransepolitikk, tekniske reguleringer og subsidier. Slike komplekse oppgaver kan bare bli gjennomført ved å etablere en fullt utbygget varig struktur: kompakt, profesjonell og effektiv. Det er derfor Russland la fram ideen om å etablere et styre for Tollunionskommisjonen med representanter for de tre statene som deltar i styret som uavhengige inernasjonale representanter.

Etableringen av Tollunionen og CES legger grunnlaget for dannelsen av en fremtidig Eurasisk Økonomisk Union. Samtidig vil Tollunionen og Felles Økonomisk Område utvides ettersom Kyrgyzstan og Tajikistan blir fullverdige medlemmer.

Vi ønsker ikke å stoppe der, men har satt oss det ambisiøse målet å gå til neste nivå av integrasjon: Den Eurasiske Union.

Hvilke muligheter og perspektiver ser vi så for dette prosjektet?

For det første, det dreier seg ikke om å gjenskape USSR i noen form. Det ville være naivt å forsøke å gjenskape eller kopiere en ting fra fortiden. På den annen side vil tett integrasjon på et grunnlag av nye verdier, politikk og økonomi være det som vi nå trenger.

Vi foreslår en modell av en mektig overnasjonal union som kan bli en av polene i dagens verden og bli en effektiv forbindelse mellom Europa og den dynamiske asiatiske stillehavsregionen. Dette betyr også at vi på grunnlag av Tollunionen og CES (Felles Økonomisk Område) trenger å komme fram til en tettere koordinering av valutaer og økonomisk politikk og etablere en fullt utviklet økonomisk union.

Kombinasjonen av naturressurser, kapital og stort menneskelig potensial vil gjøre den eurasiske unionen konkurransedyktig i det industrielle og teknologiske kappløpet og konkurraansen om investeringsmidler, nye arbeidsplasser og avanserte produksjonsanlegg. Sammen med andre nøkkelspillere og regionale sammenslutninger slik som EU, USA, Kina og APEC vil vi sikre en bærekraftig global videreutvikling.

For det andre vil den Eurasiske Union tjene som et slags senter for videre integrasjonsprosesser. Det vil si at den vil bli formet av en sammensmelting av de eksisterende strukturene Tollunionen og Felles Økonomisk Område.

For det tredje ville det være en feil å sette den Eurasiske Union i en motsetning til CIS (Commonwealth of Independent States - Sammenslutningen av Uavhengige Stater - som er en løs sammenknytning av alle tidligere Sovjetstater minus Georgia og de baltiske statene). Hver av disse strukturene har sin plass og sin rolle å spille på det territoriet som utgjorde Sovjetunionen. Sammen med sine partnere er Russland klar til å arbeide aktivt for å forbedre institusjonene i CIS og positivt utvikle dens praktiske agenda.

Spesielt snakker vi om å sette igang klart definerte og populære tiltak og felles programmer. Vi har store planer for humanitært samarbeide innenfor vitenskap, kultur og utdannelse og i felles anstrengelser som gjelder markedsregulering og dannelsen av et positivt klima for arbeidsvandring over grensene. Vi har arvet ganske så mye fra Sovjetunionen, inkludert infrastruktur, en etablert poduksjons-spesialisering og et felles språk og kultur. At vi bruker disse ressursene for utvikling er til vårt felles beste.

I tillegg er jeg overbevist om at det økonomiske grunnlaget for Sammenslutningen(CIS) bør være basert på at handelen skal være så fri som mulig. Som for eksempel Russlands initiativ mens de hadde formannsposten i CIS i 2011 da de la fram utkastet til en ny frihandelsavtale. Den er forøvrig basert på de samme prinsippene som WTO (World Trade Organization) er bygget på og sikter på å fjerne alle slags forskjellige hindringer. Vi venter også betydelig fremgang i samordningen av de de forskjellige meningene om avtalen under det kommende toppmøtet i CIS som finner sted neste måned.

For det fjerde så er den Eurasiske Union et åpent prosjekt. Vi ønsker andre partnere velkommen - CIS-land først og fremst - til å å bli med. Samtidig har vi ikke hastverk med prosjektet og maser ikke på andre heller. Det må være en en selvstendig beslutning drevet fram av den enkelte stats egne langsiktige interesser.

Jeg vil gjerne komme inn på et område som jeg oppfatter som svært viktig. Noen av våre naboer forklarer deres uvilje mot å ta del i en viderutvikling av integreringsprosjektene innenfor det tidligere Sovjetunionen fordi de påstår at det går imot deres egne europeiske ambisjoner.

Jeg tror dette er et falsk dilemma. Vi kommer ikke til å gjerde oss inn fra noen eller til å konfrontere noen. Den Eurasiske Unionen vil bli basert på universelle integreringsprinsipper som en uvurderlig del av et større Europa forenet gjennom felles verdier for frihet, demokrati og markedslover.

Så tidlig som i 2003 ble Russland og EU enige om å danne et felles økonomisk område og samordne reglene som skulle styre deres økonomiske virksomhet uten å bygge opp overnasjonale strukturer. For å videreutvikle denne ideen foreslo vi for våre europeiske partnere at vi skulle tenke sammen om mulighetene for å skape et harmonisk økonomisk samfunn på området fra Lisboa til Vladivostok både som en frihandelssone og mere utviklete former for integrasjon. Vi foreslo å trekke opp en samordnet politikk på områdene for industri, teknologi, energi, utdannelse og vitenskap og ikke minst å fjerne alle visa-restriksjoner. Disse forslagene gikk ikke upåaktet. Våre europeiske partnere diskuterer dem nøye.

Både Tollunionen og den fremtidige Eurasiske Unionen vil bli nye deltagere i samtalene med EU. På denne måten vil deltagelse i den Eurasiske Unionen gi mulighet for hver enkelt deltager, i tillegg til de direkte fordelene, å bli integrert med Europa raskere og på en mere betryggende måte.

I tillegg til dette vil et fornuftig og balansert økonomisk partnerskapssystem mellom den Eurasiske Union og EU skape virkelige betingelser for å forandre den geopolitiske og geoøkonomiske organiseringen av hele kontinentet som utvilsomt vil ha positive globale konsekvenser.

Det er nå blitt helt klart at den globale krisen som brøt ut i 2008 var en systemkrise. Vi ser fremdeles alvorlige ettervirkninger idag. Hovedårsaken til problemet er en global opphopning av ubalanse. Det er vanskelig å utarbeide løsningsmodeller for ettervirkningene av krisen. For eksempel har samtalerundene i Doha stoppet helt opp. Det er objektive vanskeligheter innenfor WTO. Selve prinsippet om fri handel og åpne markeder er i en alvorlig krise.

Vi tror at felles tilnærminger som utarbeides "nedenfra" vil vise oss en vei ut av uføret. Først og fremst bør alle beslutninger tas på det regionale nivået innenfor organisasjoner som EU, NAFTA, APEC, ASEAN og så videre. Etter det bør disse organisasjonene gå i dialog med hverandre. Det er akkurat disse delene av integrasjonen som kan gi mere stabilitet i den globale økonomien.

For eksempel kan objektivt sett to hovedsammenslutninger på det europeiske kontinent - EU og den Eurasiske Union, som fremdeles er under utvikling - som inkluderer forbindelser med tredjepartsland og regionale strukturer spre frihandelsprinsipper fra Atlanterhavet til Stillehavet hvis de baserer samarbeidet på reglene for fri handel og sammenlignbarhet av de samfunnsregulerende systemene.

I denne forbindelsen vil jeg gjerne få fremheve at Tollunionen satt opp av Russland, Belarus og Kazakhstan allerede har startet samtaler om en frihandelssone med EFTA. Emner som liberalisering av handel og fjerning av barrierer som hindrer økonomisk samarbeide vil stå høyt oppe på agendaen til APEC sitt forum som vil samles i Vladivostok neste år. Russland kommer til å presse på for en samordnet felles holdning av alle deltagerne i Tollunionen og det Felles Økonomiske Området.

Det vil bringe inegrasjonsprosessen til et fundamentalt nytt nivå, åpne opp nye muligheter for økonomisk utvikling og skape mange flere konkurransefordeler. En slik samling av våre anstrengelser vil ikke bare hjelpe oss til å integrere oss i den globale økonomien, men vil også sette oss i stand til å ha en virkelig innflytelse på beslutningsprosessen som bestemmer spillereglene og legger grunnlaget for utviklingen av fremtidige forbindelser.

Jeg er oveerbevist om at dannelsen av den Eurasiske Union og effektiv integrering er den eneste måten som vil hjelpe medlemmene til å erobre en gunstig posisjon i den kompliserte verden av det 21. århundrede. Det er bare gjennom samarbeide at våre land kan bli ledende i den globale veksten, utvide vår sivilisasjon og oppnå det endelige målet av suksess og velstand.

Putin's Visjon om Eurasia, - Engelsk

A new integration project for Eurasia - the future is born today.

Speech held by Vladimir Putin oktober 4. 2011 in Moskva. We give the word to Putin:

January 1, 2012, will see the launch of a key integration project, the Common Economic Space of Russia, Belarus and Kazakhstan.

This project is, without exaggeration, a milestone for our three countries and, in fact, for all post-Soviet states.

The road to this milestone has not always been easy and straight. It started 20 years ago, when the Commonwealth of Independent States was established after the collapse of the Soviet Union. Essentially, it was a model that helped us preserve a myriad of cultural and spiritual ties connecting our peoples, preserve industrial, economic and other links without which life would be simply impossible.

Say what you will about the effectiveness of the CIS, its internal problems and failed expectations – no- one can deny that the Commonwealth remains an indispensable mechanism for bringing our positions closer and working out a common approach to the key problems our region is facing. All members receive real, tangible benefits from the CIS.

Furthermore, it was our experience with the CIS that helped us launch multi-level and multi-speed integration processes among the former Soviet republics and establish such useful formats as the Union State of Russia and Belarus, the Collective Security Treaty Organization, the Eurasian Economic Community, the Customs Union and, finally, the Common Economic Space.

Because of the global financial crisis, nations are looking for new sources of economic growth. This has made integration processes even more relevant. We are really facing the need to seriously upgrade our partnership principles, both in the CIS and in other regional alliances. We are focusing primarily on developing trade and industrial cooperation.

Essentially, we need to turn integration into a stable and long-term project that will be easy to understand and attractive to people and businesses and that will not depend on ever-changing political – or any other – circumstances.

This was exactly what we had in mind when we established EurAsEC in 2000. It was the desire for close and mutually-beneficial cooperation and the realization of the fact that we share the same strategic national interests that prompted Russia, Belarus and Kazakhstan to form the Customs Union.

Since July 1, 2011, we have removed all border controls for the circulation of goods within our three countries, which signaled the emergence of a full-fledged customs union with clear prospects for implementing even the most ambitious business initiatives. Now we are taking it a step further, moving on from the Customs Union to the Common Economic Space. We are setting up a huge market with some 165 million consumers, with harmonized laws and with the free circulation of capital, services and manpower.

It is crucial that the CES be based on coordinated efforts in key institutional areas: macroeconomics, fair competition, technical regulations, agricultural subsidies, transport, and natural monopolies’ tariffs. In time, we will also harmonize our visa and migration policies, which will enable us to cancel border controls on our internal borders. In other words, we will have our own version of the Schengen Area, which proved to be very helpful to the Europeans themselves and to all the people coming to the EU to work, study or travel.

We no longer need to maintain security along the 7,000 kilometer border between Russia and Kazakhstan. Furthermore, we will now have much better conditions for developing cross-border cooperation.

Once migration, border control and other restrictions (such as the “labor quotas”) are removed, people will be completely free to choose where to live, study and work. Incidentally, even in the Soviet Union, people were not as free to move because of the residence permit system.

We will also significantly increase the amount of goods one can bring in for personal use without paying customs duties. Thus, people will not have to queue at customs; neither will they have to undergo humiliating inspections.

There will also be new opportunities for businesses. By that I mean new, dynamic markets with common standards and requirements for goods and services. Furthermore, many of those standards have been harmonized with European ones. This is crucial, because we are making a transition to modern technical regulations, and by coordinating our policies we can avoid technical differences and simple incompatibility between our products. Moreover, the companies of each CES member-state will be treated as domestic producers by other members. This includes privileged access to government procurement programs and contracts.

Of course, transition to an open market means that businesses will have to improve their efficiency, reduce their costs and invest in modernization. Consumers can only benefit from that.

At the same time, we are going to see a real “rivalry between jurisdictions,” with real competition for business. From now on, every Russian, Kazakh or Belarusian businessman can choose in which of the three countries he will register his company, where his business will be located and where he will clear customs. This should really motivate national bureaucracies to improve market institutions and administrative procedures and enhance the business and investment climate. In short, they will have to work on the shortages and defects they have not had time to fix. National legislation should be on a par with the world’s and Europe’s best practices.

It took Europe 40 years to go from the European Coal and Steel Community to the full-fledged European Union. The Customs Union and the CES have evolved much faster, because we are taking into account the experience of the EU and other regional alliances. We are aware of their advantages and shortcomings. This gives us a clear advantage. We can avoid repeating the same mistakes, introducing unnecessary supranational bureaucracy.

We are also conducting regular consultations with the leading business associations of the three countries at which we discuss controversial issues and listen to constructive criticism. For example, we had a very helpful discussion at the Customs Union Business Forum that took place in Moscow in July.

I repeat: it is crucial for us that the general public and business communities of our countries see the integration project not as bureaucratic games that don’t go beyond government offices but as a living organism and a good opportunity to realize initiatives and achieve success.

A decision has been made to start codifying the legal base of the Customs Union and the Common Economic Space in the interest of business, so that market players do not have to wander through a forest of numerous clauses, articles, and reference rules. They will only need two baseline documents – the Customs Code and the Codified Agreement on matters of the Custom Union and the Common Economic Space.

The EurAsEC Court will start full-scale work on January 1, 2012. Not only states, but business entities as well will be able to apply to the court on all matters connected with discrimination and unfair or unequal competition.

The presence of supranational institutions is among the key distinguishing features of the Customs Union and the Common Economic Space. Such features also include the basic demand to minimize bureaucracy and to focus of the real needs of the people.

We think that the role of the Customs Union Commission, which has significant powers even today, must increase even further. As of today, the commission has about 40 powers, while there are going to be over 100 of them in the future, within the CES. Those will include the authority to make decisions on competition policy, technical regulations, and subsidies. Such complex tasks can only be completed by establishing a full-scale permanent structure: compact, professional, and efficient. This is why Russia came up with an initiative to establish a Board of Customs Union Commission, with representatives of the three states working on it as independent international officials.

The establishment of the Customs Union and the Common Economic Space lays the foundation for the formation of a future Eurasian Economic Union. At the same time, the membership of the Customs Union and the Common Economic Space will grow gradually with the full-scale accession of Kyrgyzstan and Tajikistan.

Not wanting to stop there, we are setting ourselves the ambitious task of going to the next level of integration: the Eurasian Union.

What prospects and perspectives do we see for this project?

First of all, it is not about recreating the USSR in any form. It would be naïve to try to restore or copy what is already a thing of the past. However, close integration on a platform of new values, politics, and economics is what is currently called for.

We are suggesting a model of a powerful supranational union that can become one of the poles of today's world while being an efficient connecting link between Europe and the dynamic Asia-Pacific Region. This also means that, on the base of the Customs Union and the Common Economic Space, we need to achieve closer coordination of currency and economic policies and establish a full-fledged economic union.

The combination of natural resources, capital, and strong human potential will make the Eurasian Union competitive in the industrial and technological race and the race for investor money, new jobs, and advanced production facilities. Along with other key players and regional institutions such as the EU, the USA, China, and APEC, it will ensure the sustainability of global development.

Second, the Eurasian Union will serve as a sort of center for further integration processes. That is, it will be formed through gradual blending of existing structures: the Customs Union and the Common Economic Space.

Third, it would be a mistake to set the Eurasian Union in opposition to the CIS. Each of these structures has its place and its role on the territory of the ex-USSR. Together with its partners, Russia is ready to work actively on perfecting the institutions of the Commonwealth and enriching its practical agenda.

In particular, we are talking about launching clear-cut and appealing initiatives and joint programs. We have great prospects in humanitarian cooperation, in science, culture, and education, and in joint work on employment market regulation and the creation of a civilized environment for labor migration. We inherited quite a lot from the Soviet Union, including the infrastructure, an established production specialization, and a common language and cultural space. Jointly using those resources for development is in our common interest.

Furthermore, I am convinced that the economic foundation of the Commonwealth should rely on trade that is as liberalized as possible. As per Russia's initiative during its chairmanship of the CIS in 2011, a new Free Trade Treaty was drafted. It is based, by the way, on the principles of the World Trade Organization and is aimed at the large-scale removal of various barriers. We also expect significant progress in the coordination of positions on the Treaty during the upcoming CIS Summit, which takes place later this month.

Fourth, the Eurasian Union is an open project. We welcome other partners – CIS countries first of all – to join it. At the same time, we are not rushing into the project or pushing anyone else to do so. It must be a sovereign decision of a state driven by its own long-term national interests.

I would like to touch upon a topic here that I see as very important. Some of our neighbors explain their unwillingness to take part in advanced integration projects on the territory of the former USSR by the fact that it allegedly goes against their European ambitions.

I think this is a false dilemma. We are not going to fence ourselves off from anyone or to confront anyone. The Eurasian Union will be based on universal integration principles as an indispensable part of a Greater Europe, united by common values of freedom, democracy, and market laws.

As early as 2003, Russia and the European Union agreed to form a common economic space and coordinate the rules governing their economic activity without the creation of supranational structures. In a bid to develop this idea, we suggested to our European partners that we think together about prospects for creating a harmonious economic community on a territory from Lisbon to Vladivostok, about a free trade zone and more advanced forms of integration. We suggested drafting a coordinated policy in the sphere of industry, technology, energy, education and science and, finally, removing all visa restrictions. These proposals did not go unheeded. Our European partners are discussing them in detail.

Now, the Customs Union and a future Eurasian Union will become new participants in the dialogue with the European Union. In this way, entry into the Eurasian Union will allow each participant, in addition to all direct benefits, to integrate with Europe faster and on a stronger footing.

Furthermore, an economically logical and balanced system of partnership between the Eurasian Union and the European Union can create real conditions for changing the geopolitical and geo-economic set-up of the entire continent that would undoubtedly have a positive global effect.

It has now become apparent that the global crisis that broke out in 2008 was systemic. We are still seeing its serious repercussions today. Globally-accumulated imbalances are the root cause of all the problems. Models of post-crisis development are being worked out with difficulty. For example, the Doha round of talks has practically stopped dead in its tracks. There are objective difficulties inside the WTO. The very principle of free trade and open markets is facing a serious crisis.

We believe that common approaches worked out “from below” may show the way out of this deadlock. First of all, solutions should be found at the regional level within organizations like the European Union, the North American Free Trade Agreement (NAFTA), APEC, ASEAN, etc. After that, these organizations should start a dialogue with each other. It’s exactly these “bricks” of integration that could add more stability to the global economy.

For example, two major alliances on the European continent – the European Union and the Eurasian Union, which is still evolving – can objectively, including through relations with third countries and regional structures, spread free trade principles from the Atlantic to the Pacific if they build their interaction on free trade rules and compatibility of their regulation systems.

In this connection, I would like to emphasize that the Customs Union set up by Russia, Belarus and Kazakhstan has already started talks for the creation of a free-trade zone with the European Free Trade Association (EFTA). Topics like trade liberalization and the removal of barriers to economic cooperation will feature high on the agenda of the APEC forum that will gather in Vladivostok next year. Russia is going to push for a common and coordinated stance of all the participants in the Customs Union and the Common Economic Space.

That will bring our integration processes to a fundamentally new level, open up new prospects for economic development and create additional competitive advantages. Such consolidation of our efforts will not only help us integrate into the global economy but will also enable us to have a real say in making decisions that set the rules of the game and lay down the foundation for future relations.

I am convinced that the creation of the Eurasian Union and effective integration are the only way that will help its members to occupy a decent place in the complicated world of the 21st century. It’s only together that our countries can become leaders of global growth, enhance our civilization and achieve the ultimate goals of success and prosperity.