.:Vigrid Forsiden:.

Intrigene som trakk USA med i annen verdenskrig
Skrevet av Abacus på Gasskammeret 14. februar 2013.
Vigrid har gjort et par små tilføyelser/endringer.
USA's anglozionistiske maktelite gikk for verdensmakt siden 1898 og sto aktivt bak verdenskrigene fra kulissene.

Litt av den jødiske propagandasentralen, Hollywwood's, desinformasjon

Praktisk talt alt vi har lært av historie er løgn, og det gjelder ikke minst det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941. I historiebøkene blir dette angrepet fremstilt som fullstendig uprovosert, men det hadde vært veldig rart om dette var sant. Den gang i 1941 ble et japansk angrep på USA betraktet som svært risikofylt med en stor sjanse for å ende med en katastrofe for Japan, hva det da også gjorde.

I begynnelsen av andre verdenskrig var USA nøytralt. Den jevne amerikaner var sterkt imot amerikansk deltagelse i krigen. Meningsmålinger tatt opp i september 1939 viste at 94% av den amerikanske befolkningen var mot amerikansk innblanding i det som den gang ble oppfattet som en europeisk krig. Men det var tre sterke grupper i USA som intrigerte for at USA skulle gå inn i krigen på britisk og alliert side. Det var britene, jødene og Roosevelt-administrasjonen, som i stor grad besto av jøder. President Franklin D. Roosevelt var selv delvis jøde.

Charles A. Lindbergh, den amerikanske flygerhelten som var sterk motstander av amerikansk inntreden i den europeiske krigen, skrev 1. mai 1941:

Charles A. Lindbergh, amerikansk flygerhelt og krigsmotstander.

«Presset for å gå til krig er sterkt og økende. Folket er imot krig, men administrasjonen ser ut til å være «hell-bent» på krig. De fleste jødiske interesser i landet støtter krigen, og jødene kontrollerer en stor del av pressen, radio og det meste av vår filmindustri. Det samme gjør de "intellektuelle," og de "anglofile," og de britiske agentene som har fått frie tøyler i USA, de internasjonale økonomiske interesser, og mange andre.»

I det følgende støtter jeg meg i stor grad til en artikkel som professor Revilo P. Oliver skrev i juli 1989 med tittelen "THE FINAL SECRET OF PEARL HARBOR."

Professor Revilo P. Oliver.

President Roosevelt hadde, sterkt oppildnet av sine jødiske rådgivere, lenge intrigert for å få startet en krig i Europa. Da krigen var et faktum i september 1939, arbeidet Roosevelt for å trekke USA aktivt med i krigen. I januar 1941, nesten et helt år før angrepet på Pearl Harbor, hadde Roosevelt informert den portugisiske ambassadøren "strengt fortrolig" at Portugal ikke trengte å være bekymret for sine kolonier i Asia, fordi USA planla et angrep på Japan. Japan, som da var i krig med Kina, hadde da utvidet sine militære styrker til det ytterste og risikerte å bli knust ved et amerikansk angrep. Den portugisiske ambassadøren oversendte naturlig nok den gode nyheten til sin regjering i hemmelig kode, men japanerne hadde knekket den portugisiske koden og leste meldingen.

President F. D. Roosevelt. Meget syk og medisinert invalid. Hovedansvarlig for annen verdenskrig.

Roosevelts og hans medarbeidere kunne med tilfredshet konstatere at provokasjonen hadde vært en suksess noen dager senere, da den portugisiske meldingen ble sitert i japanske diplomatiske meldinger som amerikanske kodeeksperter klarte å lese. Japanerne ble dermed forledet til å tro at amerikanerne snart ville angripe dem, og trodde derfor at de burde få fordelen av et overraskende angrep mot USA før USA hadde rukket å angripe Japan.

Men denne bløffen hadde neppe vært nok til å få Japan til å angripe USA, så Roosevelt måtte følge opp trusselen med handlinger.

Da Roosevelt brukte den portugisiske ambassadøren til å egge opp japanerne, hadde han allerede i mer enn et år drevet en hemmelig aggresjonskrig mot Tyskland, i og med at han brukte den amerikanske marinen til å angripe tyske skip i håp om at Tyskland ville erklære åpen krig mot USA. Tilsynelatende vendte Roosevelt seg først mot Japan bare da han forsto at Hitler klokelig overså provokasjonene. Roosevelt sendte et marinefartøy i det farvannet der den japanske marinen opererte, i håp om at japanerne ville senke det. En gruppe amerikanske leiesoldater, som kalte seg "Flying Tigers" og ble ledet av en kaptein Chennault, hadde blitt ansatt av kineserne for å kjempe mot japanerne. Dette var også en del av Roosevelts intriger.

Her ser vi en P40-fighter brukt av "The Flying Tigers" i Kina

Et hemmelig notat fra Chief of Naval Operations, datert 17. januar 1940, nesten to år før angrepet på Pearl Harbor, og nesten et år før Roosevelt brukte den portugisiske ambassadøren å egge opp japanerne, beviser sammen med utfyllende hemmelige dokumenter signert av admiral Thomas C. Hart, definitivt at Roosevelt allerede den gang planla et ødeleggende angrep på Japan med bombefly. Dette skulle da utnytte japanernes «største frykt, som er bombing av hjemlandet.» Forbrytelsen skulle gjennomføres med typisk jødisk sluhet.

Amerikanske piloter ville bli frigjort fra Hæren, Sjøforsvaret, og Marinekorpset for å bli ansatt som leiesoldater gjennom et selskap ved navn Intercontinent Corporation, eid av William D. Pawley. Pilotene ville da få «kontrakt med den kinesiske regjeringen.» De skulle lønnes med penger levert av amerikanske myndigheter. Man brukte her et triks med å garantere et lån på 100 millioner dollar til den kinesiske regjeringen, tilsynelatende utstedt av private bankfolk, men i virkeligheten styrt av Henry Morgenthau, jøden som hadde ansvaret for den amerikanske statskassen, selvsagt etter avtale med halvjøden Roosevelt i det hvite hus. Det ville dermed være umulig å bevise at Roosevelt-administrasjonen brøt nøytralitetsbestemmelsene. Roosevelt hadde høytidelig erklært offentlig at USA var nøytrale i den pågående krigen, samtidig som Roosevelt-administrasjonen i hemmelighet forsøkte å pønske ut et påskudd for trekke USA med i krigen.

Over ser vi Morgenthau symbolisere jødisk kapitalmakt i USA før og under den 2. verdenskrig.
Henry Morgenthau var jødisk/amerikansk finansminister 1934-1945.

Planen for dette snikangrepet på Japan som ble skissert i januar 1940, var fullt utarbeidet i den hemmelige "Joint Army-Navy Board Paper 355, Serial 691," datert 23. juni 1941, som beskrev i detalj intrigen som Roosevelt tydeligvis hadde godkjent senest 15 april 1941, åtte måneder før angrepet på Pearl Harbor. Han beordret da at amerikanske offiserer og tjenestemenn i aktiv tjeneste skulle oppmuntres til å ta permisjon fra amerikansk tjeneste og la seg verve som kinesiske leiesoldater. De fikk garanti for at de kunne vende tilbake til de væpnede styrker i USA med full godskrevet ansiennitet for den tiden de hadde tjent som kinesiske leiesoldater.

Planen var først å ødelegge den japanske industrien for å stoppe produksjonen av våpen og forsyninger for den japanske hæren og marinen, og så å ødelegge all annen industri og å få den økonomiske strukturen i Japan til å kollapse. Bombefly skulle bruke brannbomber til å herje japanske byer og steke japanske sivile, noe som faktisk også ble gjort mot slutten av krigen i blant annet i det beryktede raidet på Tokyo 26 mai 1945, da minst 100 000 mennesker ble drept, og minst 247 000 bygninger ble ødelagt. Bombemannskapene som bombet Tokyo rapporterte at de kjente lukten av stekt kjøtt da de fløy over hovedstaden mot slutten av raidet.

USA hadde som strategi å drepe flest mulig sivile japanere gjennom brannbombing som skapte ildorkaner.

Bare problemer og forsinkelser med videreforsendelse av våpen som var lovet britene, forhindret at planen ble gjennomført i tide og ga Japan mulighet til å sette inn det første slaget. Noen amerikanske soldater hadde blitt sendt til Chennaults hemmelige base i Kina den 21. november, og flere skulle forlate Los Angeles 11. desember. En produksjon av Lockheed bombefly bestemt for Kina var ferdig 7. desember, og disse ventet på skip som skulle frakte dem videre til Kina.

Disse fakta endrer selvfølgelig drastisk forståelsen av årsakene til angrepet på Pearl Harbor. Da japanerne angrep Pearl Harbor, ble de ikke lurt av en bløff, de forsvarte seg mot en krigshandling, en skandaløst aggressiv krig. Japanerne må bli fullstendig frifunnet for all skyld, i henhold til internasjonal rett som rådet blant siviliserte nasjoner før alle siviliserte lover ble avskaffet av Storbritannia og USA i deres katastrofale omfavnelse av barbarismen.

Richard Sorge, kommunistisk spion i Japan.

Det er nå akseptert at den smarte kommunistiske spion i Japan, Richard Sorge, endret fremtiden til siviliserte mennesker da han i oktober 1941 sendte til sine sovjetiske arbeidsgivere det nå berømte budskapet, «Japanske hangarskip angriper United States Navy ved Pearl Harbor trolig ved daggry 6. november.» Det forutsettes at denne meldingen fikk Stalin å overføre de to millioner menn han hadde i Sibir for å vokte den østlige grense mot japanerne.

Velutstyrte sibiriaker foran Moskva vinteren 1941/42.

De to millioner ble kastet mot tyskerne, som hadde okkupert utkanten av Moskva og trodde Russland allerede var beseiret, og skaffet dermed forsinkelsen som satte tyskerne fast i den uhørt harde vinteren og la så grunnlag for den endelige katastrofen i den vestlige sivilisasjon. Uten flommen av sovjetiske tropper ville krigen ha vært over før den store krigsforbryteren Roosevelt, som hadde planlagt annen verdenskrig, kunne ha dyttet sine hatede amerikanske undersåtter inn i Europa for å kjempe og dø for den internasjonale jødedommen.

Tyske soldater utenfor Moskva desember 1941.

Selv før Roosevelt fikk startet krigen i Europa, forsto Lady Astor det vanvittige hatet som drev den store krigsforbryteren Franklin D. Roosevelt og hans britiske medskyldige og undersått Winston Churchill, men hun reduserte sin observasjon til en fleip: «Franklin hater alle som kan gå, og Winston hater alle som er edru.» Noen apologeter for Roosevelt hevder at hans sinn var fordreid av sykdommen, sannsynligvis syfilis, som gjorde ham til en krøpling, men en marineoffiser som hadde befatning med Roosevelt da han var marineminister under president Wilson uttalte om Roosevelt før han ble lam, at «Han var akkurat den samme arrogante og forræderske drittsekken som han er i dag.» Det er imidlertid mulig at udyret Roosevelts opprinnelige ondskap, som dels var arvelig, ble forsterket med sykdommen. Professor Harris Fletcher mente at personer som er fysisk eller mentalt deformert naturlig hater friske menn og lengter etter å se dem lide.

Japanske flyvere går i US-fellen og bomber uviktige mål i Pearl Harbour.

I dag er det kjent at Roosevelts berømte tale, «Day of Infamy», som han holdt den 8. desember, dagen etter angrepet på Pearl Harbor, i virkeligheten ble skrevet 6. desember, altså dagen før angrepet. Det kan også nevnes at fru Roosevelt i sin avisspalte avslørte at president Roosevelt om morgenen den 7. desember ventet spent på nyhetene om at den amerikanske flåten i Pearl Harbor var ødelagt, noe som er nok et bevis på at Roosevelt kjente til det japanske angrepet på Pearl Harbor på forhånd. Ellers var det neppe engstelse Roosevelt viste morgenen den 7. desember 1941, snarere en utålmodighet etter å få startet nedslaktingen og massakrene.

President Roosevelt signerer krigserklæringen mot Japan 8. desember 1941.

Etter det japanske angrepet på Pearl Harbor var det vill jubel i det hvite hus, for man visste at det nå ville bli lett å få flertall i kongressen for en krigserklæring mot Japan. Krigserklæringen ble da også vedtatt med stemmetallet 82-0 i senatet og 388-1 i representantenes hus den 8. desember 1941.

Gasskammeret sin originalartikkel