.:Vigrid Forsiden:.

Den Nordiske Manns Abdikasjon I
8. oktober 2016

"Manne"gruppa Ottar i hardt vær - Ber om Forståelse
Sophie Elise - Krever Respekt

Bildet over er sammensatt av skjermdumper fra de to artiklene som det linkes til og viser de to kamphanene eller rettere sagt en kamphane og en kamphøne i clinch om "Manne"gruppa Ottar sine trusler og fornærmelser av kamphøna Sophie Elise.

Når det gjelder denne konkrete, og lignende saker vedrørende denne "Manne"gruppa, så blander ikke vi i Vigrid oss inn i den siden vi ikke leser bloggen til Sophie Elise eller er medlem av "Manne"gruppa Ottar sin lukkede Facebook-gruppe. Så forskjellige de sikkert er er likheten like fullt slående.

Jeg trodde forøvrig at Facebook var startet og er eid av jøder som bruker nettstedet til å sensurere og påvirke folk til politisk korrekt kulturmarxistisk feminisme så det er jo det siste stedet jeg ville ventet å finne en gruppe for menn. Hvis det å sitte og pludre og dele sladder i en lukket skravle-gruppe på et PK-Femse-jødeeid-kulturmarxistisk nettsted ansees som mandig i dag sier det alt som er å si om utviklingen i Norge de siste 70 år. Positivt er det ikke.

Det denne saken derimot kan skape er en bevisstgjøring på hvor den norske Mann har gjort av seg og hva han har blitt til i løpet av de siste 70 årene etter at Anglo-Zionistene okkuperte de fleste Nordiske land og satte fart på kulturmarxistisk omforming av samfunnet. Fra å bestå av Menn som var Menn og Kvinner som var Kvinner til feminiserte menn opptatt av kroppspynt i form av tatoveringer samt fyll og fotballkamper og kvinner som fikser utseendet med botox, silicon og lignende eller prøver å bli mest mulig lik menn. Forskjellig i form, men likt i prinsipp og ikke mye positivt å si om noe av det.

Utfordringen norske, og andre nordiske lands menn, står overfor er å ta det maskuline ansvaret vi fra naturens side er skapt til å ta. Så langt vi i Vigrid kan se har den nordiske mann abdisert som mann og overlatt til statsfeministiske kulturmarxister å definere hvordan de selv og våre nordiske samfunn skal fungere. Å søke tilflukt i, en i utgangspunktet feministisk, fiksering på kroppspynt i form av tatoveringer, slik mange menn gjør, løser ingenting. Tvertimot så forsterker det Mannens abdisering fra hans naturlige oppgaver og vrir fokuset hans over på snever egodyrking av ytre pynt.

Mannens manglende egeninnsats og passifisering kompenseres med rollen som fotballfan hvor han kan brøle sine primatfølelser i fellesskap med andre frustrerte menn.

Over en eller helst flere øl og fyll og dop generelt kan han finne glemsel i den indre vissheten om at han en gang var mann, men at han nå har abdisert fra de oppgavene naturen har pålagt ham og skapt han til.

Paradokset er at de nordiske land mer enn noen gang før i historien trenger Mannen som Mann. Fremtiden til våre nordiske folk avhenger av at han finner tilbake til sin egen Manndom, både privat og kollektivt. Femser har ingen bruk for.

Diskuter det dere i mellom og ta gjerne kontakt for en prat om temaet. Det er vår tids største utfordring.

Støtt Vigrids Nordiske Sivilisasjonskamp eller bli slaktet som fortjent!

Nettadresse til denne artikkelen - Spre den gjerne videre!:)