Den nasjonale bevegelse i Norge har vært veldig opptatt av å etablere politiske partier som skal delta i valg på lik linje med de etablerte partiene. Ikke
noen steder i landet eller i noe valg har det gitt suksess. Andre grupper har marsjert i gatene og slåss med fiendene av vårt folk uten å oppnå noe som
helst tellende resultat. Tilsvarende ørkesløst er det når anonyme, kvasiidentitære nettkrigere sitter og våser på debattforumer om alt det fine de skal
gjøre uten å gjøre noe som helst i praksis.
En av de grunnleggende manglende slår oss i øynene: Mangelen på en samfunnsanalyse hvor de forskjellige elementene som vil gi suksess er vurdert og gir
basis for en målrettet handlingsplan for å forandre folkets tillærte verdinormer. Alain Badiou(bildet til venstre) er en av dem som har bidratt til å utvikle disse metodene
som vi andre som vil gå i dybden og bredden av stoffet kan bruke.
Metodene har imidlertid vært til stede og i andre land har de vært prøvd ut i et visst monn. Vigrid er den organisasjonen som har kommet lengst i Norge med
å ta de nye idéene i bruk på en systematisk måte i den metapolitiske idékrigen vi utkjemper.
Bak det moderne metapolitiske begrepet og anvendelsen av det er den italienske kommunistpolikeren, filosofen og forfatteren Antonio Gramsci(bildet til
høyre). Han ble fengslet av Mussolini på 1930-tallet og skrev i fengselet ned sine tanker om hvorfor ikke kommunistbevegelsen vant makten i noe vestlig land
selv om de ifølge materialistiske analysemetoder skulle ha gjort det. Hans konklusjon var at samfunnet egentlig ikke ble styrt direkte av de politiske
makthaverne, men at disse bare var representanter for de samlende kulturpolitiske oppfatninger folket hadde felles.
Det var med andre ord ikke nok å angripe de politiske institusjoner, men man måtte forandre grunnlaget for den sosiale kontrakten mellom folket og de som
hersket over det. Prinsippet kan dermed anvendes uavhengig av hva slags styreform et land har. Demokratisk eller autoritært spilte ingen rolle for
konklusjonen blir den samme: De som ville fravriste makthaverne makten måtte forandre de kulturpolitiske holdningene i folket.
Denne forandringen måtte skje utenfor de tradisjonelle politiske partiene som jo var innrettet mot å føre valgkamp på politiske saker og ikke forandre selve
tidsånden eller verdensanskuelsen til folket. I det katolske Italia definerte Gramsci selvsagt den katolske kirken som en av de maktfaktorene som hindret
kommunistene i å få eller beholde makten. Religion er med andre ord viktig.
Vigrid har studert Gramsci sine idéer og benyttet oss av dem med suksess i vårt praktiske arbeide. Det metapolitiske arbeidet vårt kan deles i 2 hoveddeler:
Den første er å bygge egen identitet og spre våre egne idéer for å styrke vår egen interne stilling mens den andre er å svekke motstanderens grep om sine
tilhengere og kontre deres angrep på oss. Selve det å stille til valg blir dermed nærmest et mål på hvor effektive vi har vært på de to første områdene.
Samtidig gir valgkampen oss anledning til mediedekning og oppmerksomhet omkring budskapet vårt. Uten valgdeltagelse mister vi derfor muligheter til
påvirkning og aner ikke hvordan våre metapolitiske og identitetsutviklende tiltak har fungert.
Gjennom seremonier, medieintervjuer og anmeldelser, som har fått omfattende mediedekning over hele landet, har vi lykkes over all forventning i å gjøre
navnet Vigrid kjent slik at folk vet om oss. Husk at den man ikke kjenner kan man ikke elske. Det gjelder også i den identitære kulturkampen. Hjemmesiden
vår har så gitt de som ble interessert av mediedekningen muligheten til å bli bedre kjent med vårt positive identitære budskap. Også den aktive kampen mot
kreftene som vil utrydde oss demonstreres til fulle på hjemmesiden vår og dokumenterer Vigrids ledende rolle i kampen mot fremmedinnvandring til Norge.
Et annet viktig moment ved partiets hjemmeside er at våre tillitsmenn og -kvinner har stilt opp med navn. I Norge er det unikt og banebrytende og et viktig
bidrag i å vise at Vigriderne er stolte av seg selv og det budskapet vi markedsfører. Vi som har ledet Vigrid har gjort det samme og er lett tilgjengelig på
telefon og mail til glede for nysgjerrige og media. Dette er i sterk kontrast til feige "nasjonalister" som gjemmer seg bak anonyme nick og fantasiavatarer
og utvikler schizofrene trekk der de utbasunerer en påtatt og innbilt tøffhet i debattforaene.
Men la oss ta et lite tilbakeblikk igjen til Gramsci og anvendelsene av hans tanker om den totale utenomparlamentariske kulturkrig mot den bestående
maktelite og deres kulturelle og idépolitiske hegemoni.
Etter den andre verdenskrig var det i Europa en polarisering mellom Sovjet-sosialistene på den ene siden og Amerika-kapitalistene på den andre siden. Noen
særlig plass til "det tredje alternativ" var det ikke. "Det tredje alternativ" er et av navnene som brukes om "det organiske samfunn" som utvikler seg under
full respekt for det totale miljø og menneskenes tilhørighet til sine røtter og positive identitære utvikling.
At utviklingen først skjøt fart i Frankrike er igjen ikke tilfeldig. En undertrykkende sentralregjering, store regionale forskjeller og fransk revolusjonær
tradisjon lå til grunn for to samtidige bevegelser med sentrum i Paris: Den såkalte sosialistiske kulturrevolusjonen (68-revolusjonen) og dens motstykke som
Takket være sosialistenes grep om og støtte fra media vant sosialistene den gangen. De hadde med andre ord et bedre grep og overtak på den metapolitiske
slagmark. Siden starten i 1968 har GRECE vært utsatt for splittelser og knoppskytinger, men er fremdeles aktiv og har bidratt vesentlig til at metapolitisk
satsing er blitt et kjent begrep i Europa.
Uten en slik referanseramme og modell som setter fokus på hvilke felt og hvordan man skal føre kulturkrigen kan vi vanskelig forestille oss at "den tredje
vei" kan vinne kampen. Men alene hjelper ikke ord og modeller og teknikker oss så veldig langt. Vi må bygge innhold i begrepene og der kommer vi inn på
hvordan vi i praksis skal drive vår identitære utvikling. Vi må med andre ord utvikle en identitet i den enkelte og folket som er i samsvar med våre idéer
om det organiske samfunn. Når det er gjort faller den politiske makten i våre hender som en moden frukt.
I denne prosessen er det Vigrid har tatt en ledende posisjon i Norge som formidler av identitetsfremmende tiltak ved hjelp av metapolitiske virkemidler og
utvikling av et politisk parti for å måle oppnådde resultater. Vil du være med på suksessmodellen vår videre? Ta kontakt idag.