.:Vigrid Forsiden:.

Alain de Benoist - Et liv i kamp for Europas fremtid

Når vi skal lære en person som franskmannen Alain de Benoist å kjenne er det mange innfallsvinkler til det. Vi kan lese hva han selv har skrevet eller vi kan lese hva andre, oftest hans fiender, har skrevet om han eller vi kan lese intervjuer han har gjort og dermed dekke et større område på kort tid i håp om å forstå han. Vi valgte det siste alternativet og har tatt utgangspunkt i tre intervjuer han har gjort. Intervjuene er gjort av Le Monde, Junge Freiheit og Telos. Og hvem er så de Benoist, hva står han for og hvilken betydning har han hatt?

Alain de Benoist var en av stifterne i den betydningsfulle tenketanken GRECE (Groupement de recherche et d'études pour la civilisation européenne - Gruppering for forskning og studier av den europeiske sivilisasjonen) som ble opprettet i 1968 i Frankrike som motvekt til den sosialistiske 68'-revolusjonen. Deres mål var å analysere og finne årsaker til og botemidler mot forfallet de så over hele Europa.

Fra da av var veien de Benoist skulle følge staket ut og han har siden vært en av de ledende teoretikerne bak den metapolitiske europeiske kulturkrigen mot de kreftene som vil utrydde de europeiske folk og vår kultur. Årsakene til samfunnsforfallet var klare og stikkordene var liberalisering, materialistisk forbruksmentalitet og globalisering under amerikansk ledelse. Følgene av dette var blant annet masseinnvandring, ekstrem individorientering blant europeere, nedgang i europeernes fødselstall som symptom på kollektiv selvoppgivelse og en oppløsning av de kreftene som holdt de gamle europeiske samfunnene sammen.

Under påvirkning av filosofer som Gramsci og Heidegger gikk de Benoist veien fra fokus på rase og politiske grupper over til vissheten om at konflikten i sin grunnleggende natur var en metapolitisk kulturkonflikt som kun kan forstås og vinnes gjennom metapolitisk analyse og bygging av en ny europeisk identitet. Forøvrig akkurat den samme forståelsen vi i Vigrid har lagt til grunn for vår virksomhet og som har gitt oss den ledende posisjonen vi idag har i den identitære kulturkampen i Norge. Som eksempel på europeisk samarbeide i kamp for vår eksistens bruker vi her et bilde fra den europeiske Waffen-SS division Wiking. Selv om dagens kamp er sivil påkaller vi den samme europeiske kampvilje som besjelet denne elitedivisjonen.

De Benoist viser oss idag jødene og vietnameserne i Frankrike som praktiske og positive eksempler på etniske grupper som har beholdt sin egenart og kulturelle og etniske identitet i et liberalt og flerkulturelt samfunn og mener de kan tjene som eksempler for oss europeere. Han råder alle etniske innvandrergrupper i Frankrike til å beholde sin egenart og ikke la seg blande til en eneste stor forflatet ukultur uten etnisk særpreg. På den måten vil det også bli lettere å repatriere dem ved en senere anledning når de europeiske folk har våknet av dvalen igjen og forsvarer seg mot utryddelsen.

Som løsning skisserer de Benoist opp et føderalt Europa med utstrakt lokalt demokratisk styresett, en gjenfødelse av europeisk religiøs og kulturell forståelse delt i keltisk, germansk, romersk og gresk. For vår del føyer vi til baltisk og slavisk, men franske tenkere har en tendens til å begrense seg til de gamle Middelhavskulturene og Vest-Europa. Idag er det viktig å inkludere Russland siden det er det eneste store europeiske landet som er inne i en religiøs og kulturell gjenfødelse.

De Benoist stiller seg grunnleggende kritisk til kristendommens innføring i Europa, men har modifisert synspunktene sine med årene. I skriftet "On being a Pagan" gir han oss noen av synspunktene sine. Etter vår oppfatning må vi lese dette korte heftet i lys av hans kamp mot ensretting og likhetskravet(egalitarisme) som han vil skal erstattes med en positiv aksept av forskjeller.

En slik gjenfødelse kan etter manges oppfatning kun skje gjennom heroiske handlinger og har fagnavnet "palingenese". Den som setter seg inn i den moderne europeiske kulturkampen vil støte på ordet ofte og det betyr ganske enkelt "heroisk gjenfødelse". Som for eksempel ved en seierrik frigjøringskrig som produserer nye helter og heltedåder som former det nye føderale Europa og gir stoff til fremtidige legender vi kan samle oss om.

I artikkelen "Regenerating Society" kommer de Benoist inn på hvordan en slik gjenfødelse skal forstås; Man kan ikke gjenskape det gamle Hellas eller Romerriket eller det gamle nordeuropeiske germanersamfunnet i bronsealderen, men man kan ta utgangspunkt i den ånden som lå til til grunn for at disse høykulturene ble skapt. Historien kan altså ikke kopieres, men gjenskapes med samme åndelige grunnlag.

Vi i Vigrid deler mange av de tankene de Benoist bringer til torvs selv om vi ikke er enige i alt han står for. Vår metapolitiske og identitære kulturkrig tar utgangspunkt i spesifikke norske forhold tilpasset de ressursene vi rår over. Har du lyst til å delta er du velkommen for vi kan bruke all den hjelpen vi kan få. Og et slikt engasjement vil gi deg også en aktiv plass i vårt folks "palingenese".