.:Vigrid Forsiden:.

Bevegelse på den Latin-Amerikanske fronten

CELAC: Nytt Latin-Amerikansk fellesskap

Linken over går til en side på norsk om Latin-Amerika drevet av latinamerikanere og norske venner av Latin-Amerika. For dem som er interesserte i Latin-Amerikanske forhold er dette en grei artikkel å lese. Min interesse er snevrere og dreier seg om Latin-Amerika's rolle i anglozionistenes pågående 3. verdenskrig om det totale verdensherredømmet. Det som nevnes mest i massemedia (eller søppelmedia) er navn som Kina, Iran, Russland, Syria, Nord-Korea med noen flere som fiender av den kristenzionistiske anglojødiske makteliten som dominerer i London City, Wall Street og de andre store vestlige finanssentrene.

Siden den amerikanske president, James Monroe, i 1823 innlemmet hele Latin-Amerika i USA's bakgård til egen utnyttelse og utplyndring har det vært slik. Til og med under Englands kolonikrig for gjenerobring av de argentinske Islas Malvinas (Falklandsøyene) i 1982 grep USA inn ved å gi støtte til England mot Argentina. Prinsipielt et brudd med Monroe-doktrinen, men etter mai 1945 er England å betrakte som en delstat i USA og begge landene som et anglozionistisk Imperium.

Islas Malvinas er en integrert del av Argentina

Nå er det gått 30 år siden krigen om Islas Malvinas og det har skjedd enorme forandringer i verdenspolitikken hvor anglozionistene fremstår som den eneste makten av betydning. Krigen om verdensmakt utspilles først og fremst direkte i Asia hvor flere militære konflikter er i gang med flere under utvikling, men også innringingen av Russland, Kina og Iran er viktige elementer i krigen. I Afrika raser denne verdenskrigen i form av sivilisasjonskrig mot de muslimske land og nykolonialisering av de negroide land og utpressing av Kina fra kontinentets råvarer.

Latin-Amerika har vært den fredelige verdensdelen utenfor denne gigantenes strid, men nå er idyllen på vei bort. Gjennom hele det Latin-Amerikanske kontinent på 20 millioner kvdratkilometer med sine 600 millioner innbyggere har det feid en kulturell og sivilisatorisk oppvåkning med til dels klar brodd mot anglozionistene i USA. Argentina kjører et klokt diplomatisk løp mot England som har svart med å trappe opp det militære nærværet på Islas Malvinas. Ordkrigen har trappet seg opp med flere deltagere som støtter Argentina; og Peru nektet forleden et britisk krigsskip å gå til havn i landet med bakgrunn i denne konflikten.

Russisk rakettkrysser med flotilje besøkte Venezuela

USA har ikke ligget på latsiden de heller. Mexico er revet i filler og destabilisert av en amerikansk "Krig mot Narkotika" som ikke er annet enn destabilsering og bevisst svekkelse av Mexico og de andre landene for å binde dem til USA og deres militære. Colombia er et godt eksempel på det samme og landet rustes nå opp i høyt tempo av USA med sikte på å skape militær konflikt med Venezuela hvis Venezuela knytter nærmere bånd med anglozionistenes fiender, som Iran, Russland, Kina og nå Argentina. Både Iran og Russland har avlagt flåtebesøk hos Venezuela og for anglozionistene er det å ligne med en krigserklæring.

BRICS-møte i New Delhi mars 2012

Brasil deltok i mars i år (2012) på BRICS-møtet i New Delhi i India hvor de vedtok en ytterligere utvikling i samhandel og oppgjør gjennom deres egen valuta. Dette ser anglozionistene på som en krigshandling rettet mot dem og vil svare deretter. Hele USA's maktposisjon idag hviler nemlig på at dollaren er verdens handelsvaluta som finansierer krigene deres utenom skatteseddelen hjemme. Dette kalles assymmetrisk krigføring hvor anglozionistene fører valutakrig og militære erobringskriger mens motparten undergraver det anglozionistiske Imperiets handlekraft ved å slutte å bruke dollar seg imellom. Spørsmålet er bare om det kommer for sent og er for lite.

Uansett så har Latin-Amerika meldt seg på som aktiv spiller på det globale geopolitiske sjakkbrettet og vil bli fulgt nøye av alle parter. Mitt håp og råd til Latin-Amerikanerne er at de fortest mulig bygger ned båndene til anglozionistene og inviterer Portugal og Spania inn i det latinske fellesskapet samtidig som de legger press på og gir støtte til at Spania tar Gibraltar tilbake igjen som en integrert del av det spanske moderlandet.