Zionisme kontra Bolsjevisme
En kamp om sjelen til det jødiske folk
Av Winston S. Churchill
Ja, slik beskrev Churchill hvem som sto bak den blodige maktovertagelsen i Russland i 1917 - 1920. Vi i Vigrid
har ingenting til overs for Churchill som vi betrakter som en av de personene som ned gjennom alle tider har vært
til størst skade og ulykke for vårt folk.
Men han var tøff, pågående, kunnskapsrik, arbeidsom og målrettet. Han kunne skrive også og hadde svært god
kunnskap om hva som foregikk rundt om i verden.
Den 8. Februar 1920 delte han noe av denne kunnskapen med oss i en artikkel han skrev for "Illustrated Sunday
Herald". Vi er ikke enig med alt han sier der og vi mener han kunne gått lenger noen steder og kortere andre
steder, men det gjør ingenting. Det er slik det skal være. I hovedsak gir vi han rett. Og det tror vi du gjør
etter å ha lest artikkelen også. Vær så god; her er hovedavsnittene i norsk oversettelse (av en Vigrider). Den
engelske teksten er tatt med til slutt for dere som leser engelsk.
Zionisme kontra Bolsjevisme
De mest aktuelle avsnittene er oversatt av en Vigrider
Churchill har ordet:
"Noen folk liker jøder og noen ikke; men ingen kunnskapsrik mann kan tvile på det faktum at de uten tvil er den
mest fryktelige og merkelige rasen som noensinne har vist seg i verden.
D'Israeli, Englands jødiske statsminister og lederen for "Det Konservative Parti" (slutten av 1800-tallet), som
alltid var trofast til sin rase og stolt av sitt opphav, sa ved en velkjent begivenhet: "Herren behandler
nasjonene som nasjonene behandler jødene." Når vi ser på den elendige staten Russland, hvor av alle land i
verden jødene ble mest grusomt behandlet, og sett det i kontrast til vårt eget lands formue, som virker til å ha
blitt så godt bevart midt blant disse tiders farer, må vi innrømme at ingenting som siden har skjedd i
verdenshistorien har forandret på sannheten i D'Israelis påstand.
Internasjonale Jøder.
I voldsom motsetning til den nasjonale jøden står planen til de internasjonale jødene. Tilhengerne av dette
illevarslende forbundet er for det meste menn oppfostret blant de ulykkelige befolkningene i land hvor jøder er
forfulgt på grunn av deres rase. Mesteparten, om ikke alle, av dem har oppgitt deres forfedres tro og skilt fra
deres tanker alle åndelige håp om den neste verden. Denne bevegelsen blant jøder er ikke ny. Fra
Spartacus-Weishaupt's dager til Karl Marx's, og videre til Trotsky (Russland), Bela Kun (Ungarn), Rosa Luxembourg
(Tyskland), og Emma Goldman (USA), har denne verdensomfattende konspirasjonen for ødeleggelse av sivilisasjon og
for gjenoppbyggingen av samfunnet basert på hemmet utvikling, av misunnelig ondskapsfullhet, av umulig likhet,
vokst regelmessig. Det spilte, som en moderne forfatterinne, Fru Webster, har vist så dyktig, en avgjørende rolle
i den tragiske Franske Revolusjon.
De (internasjonale jødene) har vært hovedkilden i enhver samfunnsnedbrytende bevegelse i løpet av det nittende
århundre; og nå til slutt har denne banden av ytterliggående personligheter fra underverdenen i de store byene i
Europa og Amerika grepet det russiske folket etter håret på deres hoder og har blitt de uomstridte herrene av det
enorme imperiet.
Terrorist Jøder.
Det er ikke behov for å overdrive den rollen de har spilt i skapelsen av Bolsjevismen og i den faktiske oppstarten
av den Russiske Revolusjon, av disse internasjonale og for det meste ateistiske jødene, den er absolutt en meget
stor en; den oppveier sannsynligvis alle andre. Med det bemerkelsesverdige unntaket Lenin, er majoriteten av de
ledende figurene jøder. (Lenin er også deljøde. Red.) Dessuten kommer hovedinspirasjonen og den drivende kraften
fra jødiske ledere. Derfor er Tchitcherin, en ren russer, formørket av hans nominelle underordnete Litvinoff, og
innflytelsen til russere som Bukharin eller Lunacharski kan ikke bli sammenlignet med makten til Trotsky, eller
til Zinovieff, Diktatoren av den Røde Festningen (Petersburg) eller til Krassin eller Radek -- alle jøder.
I de sovjetiske institusjonene er overvekten av jøder enda mer forbausende. Og den mest fremstående, om ikke den
viktigste delen i terror systemet til de Ekstraordinære Kommisjonene for Bekjempelse av Mot-Revolusjon har blitt
besatt av jøder og i noen bemerkelsesverdige saker av jødinner. Den samme onde ledelsen ble oppnådd av jøder i
den kortvarige perioden av terror mens Bela Kun hersket i Ungarn.
Det samme fenomenet har blitt vist i Tyskland (spesielt i Bayern), så lenge denne galskapen har fått lov til å
fråtse i sammenbruddet av det tyske folk. Selv om det er i alle disse landene mange ikkejøder like onde som de
verste av de jødiske revolusjonære, så er jødenes rolle i forhold til andelen av befolkningen forbausende.
"Jødenes Beskytter."
Unødvendig å si, men den mest intense hevntørst har blitt opphisset i det russiske folks bryst. Hvor enn General
Denikhins myndighet kunne nå, ble beskyttelse av den jødiske befolkningen alltid innvilget, og iherdige
anstrengelser ble gjort av hans offiserer for å hindre reprisalier og for å straffe de som var skyldige i dem. Så
mye var dette saken at Petrulist propagandaen mot General Denikin fordømte ham som Jødenes Beskytter.
Frøknene Healy, nieser av Herr Tim Healy, har i beretningen av deres personlige erfaringer i Kiev, erklærte at til
deres vitende ble i mer enn en begivenhet offiserer som begikk overgrep mot jødene satt ned i rang og sendt ut av
byen til fronten. Men hordene av lovløse som hele det Russiske Imperiet blir plaget med nøler ikke med å
tilfredsstille deres begjær etter blod og hevn på bekostning av den uskyldige jødiske befolkningen når som helst
en mulighet byr seg.
Den lovløse Makhno, hordene til Petlura og Gregorieff, som feiret hver eneste av deres suksesser med de mest
brutale massakrer, fant overalt blant den halv-bedøvde, halv-rasende befolkningen en ivrig respons til
antisemittisme i dens verste og styggeste former.
Det faktum at i mange saker jødiske interesser og jødiske tilbedelsesplasser (synagoger) blir unntatt av
bolsjevikene fra deres universelle fiendtlighet har en tendens til mer og mer å forbinde den jødiske rase i
Russland med forbrytelsene som nå blir begått. Dette er urettferdig mot millioner av hjelpeløse menneskerm som
også lider under det revolusjonære regimet. Det blir derfor spesielt viktig å oppmuntre og utvikle en sterkt
markert jødisk bevegelse som fører direkte bort fra disse skjebnesvangre forbindelsene. Og det er her zionismen
er så viktig for hele verden i den nåværende tid.
Et Hjem for Jødene.
Zionismen fremstår som det tredje området til de politiske oppfatningene til den jødiske rase. I voldsom kontrast
til internasjonal kommunisme presenterer den jødene en nasjonal idé av en overordnet karakter. Det påhviler den
Britiske Regjeringen, som et resultat av erobringen av Palestina, muligheten og ansvaret for å sikre den jødiske
rase over hele verden et hjem og et senter for nasjonalt liv. Statsmannsvervet og den historiske sansen til Herr
Balfour (se artikkel under Palestina) var rask til å gripe denne muligheten. Erklæringer har nå blitt gjort som
har ugjenkallelig bestemt Storbritannias politikk. Den flammende kraften til Dr. Weissman, lederen av
zionistprosjektet med mange av de mest fremstående britiske jødene i ryggen og støttet av Lord Allenbys fulle
myndighet, er ledet mot å oppnå suksess for denne inspirerende bevegelsen.
Selvfølgelig er Palestina for lite til å ta i mot mer enn en del av den jødiske rase, heller ikke ønsker
majoriteten av nasjonale jøder å reise dit. Men hvis, som godt kan hende, det skulle blitt skapt en jødisk stat
ved Jordans bredder i vår egen livstid under beskyttelse av den Britiske Krone, som kanskje kan bestå av tre eller
fire millioner jøder, ville det være en begivenhet i verdenshistorien som ville, fra alle synspunkt, være til
gagn for og i spesiell i harmoni med de sanneste interessene til det Britiske Imperiet.
Zionismen har allerede blitt en faktor i de politiske tumultene i Russland som en mektig konkurrerende innflytelse
i Bolsjeviksirklene innen det internasjonale kommunistiske systemet. Ingenting kunne vært mer betydningsfullt
enn raseriet som Trotsky har angrepet zionistene generelt med og Dr. Weissmann spesielt. Den grusomme kraften i
hans hjerne gir ingen tvil om at hans planer om en verdensomspennende kommunistisk stat under jødisk kontroll blir
direkte motarbeidet og hindret av dette nye idealet, som styrer kreftene og håpene til jøder i hvert land mot et
enklere, et sannere og et mye mer oppnåelig mål. Kampen som nå begynner mellom de zionistiske og de bolsjevikske
jødene er intet mindre enn en kamp for det jødiske folks sjel.
Lojale Jøders Plikt.
Det er spesielt viktig under disse omstendigheter at den nasjonale
jøden i hvert land som er lojal mot det landet de bor i kommer fram ved hver anledning, som mange av dem i England
allerede har gjort og ta en fremstående del i hvert eneste skritt for å bekjempe bolsjevik-konspirasjonen. På
denne måten vil de kunne vise det jødiske navns ære og gjøre det klart for hele verden at Bolsjevikbevegelsen ikke
er en jødisk bevegelse, men blir heftig forkastet av den store masse av den jødiske rase.
Men en negativ motstand til bolsjevisme er ikke nok. Positive og praktiserbare alternativer trengs i den moralske
som i den sosiale sfæren og i å bygge opp med den ytterst mulige hurtighet et jødisk nasjonalt senter i Palestina
som kanskje kan bli ikke bare et tilfluktssted for de undertrykte fra de ulykkelige land i Sentral-Europa, men
som også vil være et symbol på jødisk enhet og ære. En oppgave er presentert som mange håp hviler på."
Vigrid's kommentar:
Det er typisk at en velorientert statsmann som Churchill vokter seg vel for å gå inn til kjernen av det som kalles
jødeproblemet; nemlig at det er den økonomisk/politiske maktgruppen som kalles "den internasjonale jødedommen"
som er problemet. Ikke de forskjellige strategier de til en hver tid benytter seg av for å nå målet.
Og målet er en verdensomspennende bastardisert stat under total kontroll og styring av den internasjonale
jødedommen hvor alle ikkejøder kun har rollen som utnyttbar arbeidskraft og tjenere for "Guds utvalgte".
Hva Churchill imidlertid kunne tillate seg var å angripe jødenes rolle i den ene strategien
(kommunismen/bolsjevismen) så lenge han balanserte det med å skryte av den andre (Zionismen) samtidig som han
skamroste jødene generelt. Det samme kunststykket er også dagens "statsmenn" (les ZOG-lakeier) flinke til.
Vil du selv gjøre deg opp en kvalifisert egen mening om forholdet skal du lese Torah, som er de fem Mosebøker i
det gamle testamentet, og den jødiske skriftsamlingen som kalles Talmud som skal være rangert høyere enn Torah.
Les forresten også Esther's bok og få med deg det jødiske Holocaustet på det Ariske element i det gamle Iran.
Jødene feirer det fremdeles. Også de "snille og nasjonale" jødene. Det kalles for Purim-fest. Totalt sykt,
spør du meg. Og bare det bør gi deg en klar pekepinn om hvor det bærer hen med oss alle.
Med Odin for seier!
Som dere selv kan se i siste avsnitt ville han fortest mulig gi jødene et hjem i Palestina. Da han var leder av
den britiske krigsmaskin i 1940-45 var det tydeligvis glemt. Var kanskje hensikten da å beholde jødene i Europa
som gissel for fortsatt engasjement fra de jødiske zionister i USA?
Med den kunnskap vi har i dag er det nærmest rørende å lese hvor naiv en mann som ble en av verdens mektigste
menn noen år senere var om Palestina og jødiske ambisjoner. Og det var også et klart forræderi overfor
palestinerne som må kalles "En Forbrytelse mot Menneskeheten".
Merk dere også den samme uhyggelige naiviteten til de Hvite politikerne som har åpnet alle Hvite folks grenser for
masseinvasjon og okkupasjon av rasefremmede. Også det et klart forræderi overfor de Hvite. Og en forbrytelse mot
menneskeheten.
Må Thor beskytte oss og gi oss seier!
Zionism versus Bolshevism
Engelsk original
Some people like Jews and some do not; but no thoughtful man can doubt the fact that they are beyond all question
the most formidable and the most remarkable race which has ever appeared in the world.
Disraeli, the Jew Prime Minister of England, and Leader of the Conservative Party, who was always true to his race
and proud of his origin, said on a well-known occasion: "The Lord deals with the nations as the nations deal with
the Jews." Certainly when we look at the miserable state of Russia, where of all countries in the world the Jews
were the most cruelly treated, and contrast it with the fortunes of our own country, which seems to have been so
providentially preserved amid the awful perils of these times, we must admit that nothing that has since happened
in the history of the world has falsified the truth of Disraeli's confident assertion.
Good and Bad Jews.
The conflict between good and evil which proceeds unceasingly in the breast of man nowhere reaches such an
intensity as in the Jewish race. The dual nature of mankind is nowhere more strongly or more terribly exemplified.
We owe to the Jews in the Christian revelation a system of ethics which, even if it were entirely separated from
the supernatural, would be incomparably the most precious possession of mankind, worth in fact the fruits of all
other wisdom and learning put together. On that system and by that faith there has been built out of the wreck of
the Roman Empire the whole of our existing civilization.
And it may well be that this same astounding race may at the present time he in the actual process of producing
another system of morals and philosophy, as malevolent as Christianity was benevolent, which, if not arrested,
would shatter irretrievably all that Christianity has rendered possible. It would almost seem as if the gospel of
Christ and the gospel of Antichrist were destined to originate among the same people; and that this mystic and
mysterious race had been chosen for the supreme manifestations, both of the divine and the diabolical.
'National' Jews.
There can be no greater mistake than to attribute to each individual a recognizable share in the qualities which
make up the national character. There are all sorts of men -- good, bad and, for the most part, indifferent -- in
every country, and in every race. Nothing is more wrong than to deny to an individual, on account of race or
origin, his right to be judged on his personal merits and conduct. In a people of peculiar genius like the Jews,
contrasts are more vivid, the extremes are more widely separated, the resulting consequences are more decisive.
At the present fateful period there are three main lines of political conception among the Jews. two of which are
helpful and hopeful in a very high degree to humanity, and the third absolutely destructive.
First there are the Jews who, dwelling in every country throughout the world, identify themselves with that
country, enter into its national life and, while adhering faithfully to their own religion, regard themselves as
citizens in the fullest sense of the State which has received them. Such a Jew living in England would say, "I am
an English man practising the Jewish faith." This is a worthy conception, and useful in the highest degree. We in
Great Britain well know that during the great struggle the influence of what may be called the "National Jews" in
many lands was cast preponderatingly on the side of the Allies; and in our own Army Jewish soldiers have played a
most distinguished part, some rising to the command of armies, others winning the Victoria Cross for,valour.
The National Russian Jews, in spite of the disabilities under which they have suffered, have managed tn play an
honorable and useful part in the national life even of Russia. As bankers and industrialists they have strenuously
promoted the development of Russia's economic resources, and they were foremost in the creation of those
remarkable organizations, the Russian Co-operative Societies. In politics their support has been given, for the
most part, to liberal and progressive movements, and they have been among the staunchest upholder of friendship
with France and Great Britain.
International Jews.
In violent opposition to all this sphere of Jewish effort rise the schemes of the International Jews. The
adherents of this sinister confederacy are mostly men reared up among the unhappy populations of countries where
Jews are persecuted on account of their race. Most, if not all, of them have forsaken the faith of their
forefathers, and divorced from their minds all spiritual hopes of the next world. This movement among the Jews is
not new. From the days of Spartacus-Weishaupt to those of Karl Marx, and down to Trotsky (Russia), Bela Kun
(Hungary), Rosa Luxembourg (Germany), and Emma Goldman (United States), this world-wide conspiracy for the
overthrow of civilization and for the reconstitution of society on the basis of arrested development, of envious
malevolence, and impossible equality, has been steadily growing. It played, as a modern writer, Mrs. Webster, has
so ably shown, a definitely recognizable part in the tragedy of the French Revolution. It has been the mainspring
of every subversive movement during the Nineteenth Century; and now at last this band of extraordinary
personalities from the underworld of the great cities of Europe and America have gripped the Russian people by the
hair of their heads and have become practically the undisputed masters of that enormous empire.
Terrorist Jews.
There is no need to exaggerate the part played in the creation of Bolshevism and in the actual bringing about of
the Russian Revolution, by these international and for the most part atheistical Jews, it is certainly a very
great one; it probably outweighs all others. With the notable exception of Lenin, the majority of the leading
figures are Jews. Moreover, the principal inspiration and driving power comes from the Jewish leaders. Thus
Tchitcherin, a pure Russian, is eclipsed by his nominal subordinate Litvinoff, and the influence of Russians like
Bukharin or Lunacharski cannot be compared with the power of Trotsky, or of Zinovieff, the Dictator of the Red
Citadel (Petrograd) or of Krassin or Radek -- all Jews. In the Soviet institutions the predominance of Jews is
even more astonishing. And the prominent, if not indeed the principal, part in the system of terrorism applied by
the Extraordinary Commissions for Combating Counter-Revolution has been taken by Jews, and in some notable cases
by Jewesses. The same evil prominence was obtained by Jews in the brief period of terror during which Bela Kun
ruled in Hungary. The same phenomenon has been presented in Germany (especially in Bavaria), so far as this
madness has been allowed to prey upon the temporary prostration of the German people. Although in all these
countries there are many non-Jews every whit as bad as the worst of the Jewish revolutionaries, the part played by
the latter in proportion to their numbers in the population is astonishing.
'Protector of the Jews.'
Needless to say, the most intense passions of revenge have been excited in the breasts of the Russian people.
Wherever General Denikin's authority could reach, protection was always accorded to the Jewish population, and
strenuous efforts were made by his officers to prevent reprisals and to punish those guilty of them. So much was
this the case that the Petlurist propaganda against General Denikin denounced him as the Protector of the Jews.
The Misses Healy, nieces of Mr. Tim Healy, in relating their personal experiences in Kieff, have declared that to
their knowledge on more than one occasion officers who committed offenses against Jews were reduced to the ranks
and sent out of the city to the front. But the hordes of brigands by whom the whole. vast expanse of the Russian
Empire is becoming infested do not hesitate to gratify their lust for blood and for revenge at the expense of the
innocent Jewish population whenever an opportunity occurs. The brigand Makhno, the hordes of Petlura and of
Gregorieff, who signalized their every success by the most brutal massacres, everywhere found among the
half-stupefied, half-infuriated population an eager response to anti-Semitism in its worst and foulest forms.
The fact that in many cases Jewish interests and Jewish places of worship are excepted by the Bolsheviks from
their universal hostility has tended more and more to associate the Jewish race in Russia with the villainies,
which are now being perpetrated. This is an injustice on millions of helpless people, most of whom are themselves
sufferers from the revolutionary regime. It becomes, therefore, specially important to foster and develop any
strongly-marked Jewish movement which leads directly away from these fatal associations. And it is here that
Zionism has such a deep significance for the whole world at the present time.
A Home for the Jews.
Zionism offers the third sphere to the political conceptions of the Jewish race. In violent contrast to
international communism, it presents to the Jew a national idea of a commanding character. it has fallen to the
British Government, as the result of the conquest of Palestine, to have the opportunity and the responsibility of
securing for the Jewish race all over the world a home and centre of national life. The statesmanship and historic
sense of Mr. Balfour were prompt to seize this opportunity. Declarations have now been made which have irrevocably
decided the policy of Great Britain. The fiery energies of Dr. Weissmann, the leader, for practical purposes, of
the Zionist project. backed by many of the most prominent British Jews, and supported by the full authority of
Lord Allenby, are all directed to achieving the success of this inspiring movement.
Of course, Palestine is far too small to accommodate more than a fraction of the Jewish race, nor do the majority
of national Jews wish to go there. But if, as may well happen, there should be created in our own lifetime by the
banks of the Jordan a Jewish State under the protection of the British Crown, which might comprise three or four
millions of Jews, an event would have occurred in the history of the world which would, from every point of view,
be beneficial, and would be especially in harmony with the truest interests of the British Empire.
Zionism has already become a factor in the political convulsions of Russia, as a powerful competing influence in
Bolshevik circles with the international communistic system. Nothing could be more significant than the fury with
which Trotsky has attacked the Zionists generally, and Dr. Weissmann in particular. The cruel penetration of his
mind leaves him in no doubt that his schemes of a world-wide communistic State under Jewish domination are
directly thwarted and hindered by this new ideal, which directs the energies and the hopes of Jews in every land
towards a simpler, a truer, and a far more attainable goal. The struggle which is now beginning between the
Zionist and Bolshevik Jews is little less than a struggle for the soul of the Jewish people.
Duty of Loyal Jews.
It is particularly important in these circumstances that the national Jews in every country who are loyal to the
land of their adoption should come forward on every occasion, as many of them in England have already done, and
take a prominent part in every measure for combating the Bolshevik conspiracy. In this way they will be able to
vindicate the honor of the Jewish name and make it clear to all the world that the Bolshevik movement is not a
Jewish movement, but is repudiated vehemently by the great mass of the Jewish race.
But a negative resistance to Bolshevism in any field is not enough. Positive and practicable alternatives are
needed in the moral as well as in the social sphere; and in building up with the utmost possible rapidity a Jewish
national centre in Palestine which may become not only a refuge to the oppressed from the unhappy lands of Central
Europe, but which will also be a symbol of Jewish unity and the temple of Jewish glory, a task is presented on
which many blessings rest.
|