|
|
Adresseavisen Nazierklærer og Hitler Hans Rotmo
Til sjefspropagandistene i Adresseavisen, Arne Blix, arne.blix@adresseavisen.no, Erlend Hansen Juvik, erlend.hansen.juvik@adresseavisen.no og
Atle Bersvendsen, atle.bersvendsen@adresseavisen.no
Vedrørende leder i Adresseavisen den 24. januar 2014 med tittelen
"Ikke sunt bondevett".
Når en stor norsk avis som Adresseavisen går til det skrittet å kjøre en leder som kun har til hensikt å sverte og demonisere en person, Hans Rotmo,
gjennom Hitling skyldes det utelukkende at Rotmo har vært inne på noe som er farlig for den zionistiske herskerklassen og dens jødiske agenda. Å
sammenlignes med Hitler og Nasisme er i dag den høyeste utmerkelse en samfunnsdebattant kan få.
En slik høy utmerkelse har ikke Hans Rotmo fortjent. Fra min synsvinkel er han en standard kulturmarxist som i harmoni med makteliten fungerer som
en sikkerhetsventil i den norske trykk-kokeren som går mot full borgerkrig. Det andre alterntivet er at Hans Rotmo virkelig mener at den rasefremmede
masseinvasjonen og balkaniseringen av Norge ikke er bra og at han vil ha den reversert. I så fall er mannen både politisk blind og/eller feig. Den
rasefremmede masseinvasjonen med påfølgende balkanisering og borgerkrig er en villet utvikling av de kulturmarxistiske og anglozionistiske kreftene
som gikk sammen om det norske Konsensusdiktaturet ved sitt statskupp i april 1938.
Hvis Hans Rotmo ønsker å bli tatt seriøst i sin raljering om rasefremmed masseinvasjon må han følge i fotsporene til
den franske frihetskjemperen Dieudonné. Det er den "syretesten" enhver som engasjerer seg mot
rasefremmed masseinvasjon må gjennom.
Enten angriper man problemets kjerne, den zionistiske herskerklassens krig mot oss som etnisk folk, eller man står igjen som en tulling som sutrer over
symptomene uten evne til å gjøre noe med det grunnleggende problemet. I det første tilfellet har man gjort seg fortjent til Nazi-tittel og Hitling; i det
andre tilfellet er man bare en tulling, jødelakei og sabotør. Så langt kvalifiserer Rotmo kun til det siste.
Med Nordisk hilsen |
|
|