.:Vigrid Forsiden:.

Herman Kahan - Var han noengang i Auschwitz???
Basert på en gjennomgang av boken om Herman Kahan "Ilden og Lyset"
Skrevet av Knut M. Hansson / Herman Kahan

Min konklusjon: Et rent fantasiprodukt basert på andres latrinerykter og løgner

Det er et jødisk ord som heter Chutzpah som betyr å lyve så grovt at bare en jøde er troendes til det. HoloCa$hindustrien er full av slike Chutzpah-historier hvorav mange er berømmet og tildelt utmerkelser og ordener og fått utgitt bøker og laget filmer om og så videre. Noen av de filmene og bøkene har jeg sett og lest og enkelte er beskrevet her på denne nettsiden vår.

Da jeg leste boken til Herman Kahan, som skal forestille hans opplevelser i tre tyske interneringssleire under den 2. Verdenskrig, måtte jeg le høyt for meg selv. Ja, jeg gjorde faktisk det. Årsak: Her kom den ene latrinehistorien etter den andre ispedd en liten personlig vri for å virke troverdige, men overfor meg lyktes det ikke. Jeg har lest dem før. Min konklusjon er derfor klinkende klar: Boken er et makkverk av en volds- og KZ-porno jødene har spesialisert seg på med stort hell og gevinst. Jeg tror ikke det er mange sanne ord i den og anser det som svært usannsynlig at Herman Kahan i det hele tatt noengang var innom en tysk interneringsleir.

Jødesiden elsker KZ-voldsporno

Herman beskriver seg selv som en Talmudfrelst jøde med sidekrøller foran ørene og starter boken med en serie negative omtaler av alle andre folkeslag i grenseområdet mellom Ungarn og Romania hvor han bodde. At alle de andre hatet jøder og drepte dem ved anledning var bare andres skyld. Som alltid i Europa var jødene bare snille og gode og alle andre onde når de ikke likte de gode jødene.

I 1943 skjer det noe avgjørende i Herman og hans families liv. Sammen med to brødre og en søster reiser Herman til Budapest hvor de uten problemer skaffer seg papirer på at de er "Ariere". Høres for meg usannsynlig ut. Han forteller også, på side 52, at han returnerer til Sighet i mars 1944. Også der har jeg mine sterke tvil. Ser vi resten av boken under ett og tror på starten så er det, etter min oppfatning, mest sannsynlig at Herman ble i Budapest for resten av krigen og tjente gode penger.

Herman spyr ut hatet sitt og trekker inn alle de triksene og løgnene som er typiske i HoloCa$hindustrien som når han på side 57 påstår at tyskerne på Wannsee-konferansen vedtar å myrde 11 millioner europeiske jøder. Dette er bare til å le av og forteller oss, sammen med de andre generelle løgnene, at her er det hatet som rår og at boken, etter mitt syn, kun har spreding av antitysk rasehat som sin hovedfunksjon. De hatefulle raljeringene fortsetter på side 58 i beste jødiske voldspornoånd.

Den internasjonale Jødedommen erklærer krig mot Tyskland på vegne av all verdens jøder

Fortellingen fortsetter med at Herman var i ghettoen i Sighet hvorfra jødene ble transportert i tog til Auschwitz. Beskrivelsen av selve togreisen er en typisk HoloCa$hvariant og lite troverdig, men de kom nå frem til Auschwitz. Vi får den vanlige historien om lik i vognen og slemme mennesker som under reisen nektet å hjelpe de stakkars, snille jødene. At det var jødene selv som hadde erklært Tyskland krig i 1933 og var sentrale i å drive anglozionistene til å erklære Tyskland krig for å utrydde det tyske folk som en sterk og livskraftig enhet bryr jo denne Talmudjøden seg null om. Den jødiske krigserklæringen mot Tyskland på bildet over.

Talmudjødenes hat mot ikke-jøder er ekstremt -
Vladimir Jabotinsky er et representativt eksempel - Herman Kahan et annet

Den fremste og mest betydningsfulle politiske jødiske lederen i mellomkrigstiden, Vladimir Jabotinsky, skrev det slik i januarutgaven 1934 av Mascha Rjetach (noe forkortet på norsk): "Kampen mot Tyskland har nå pågått i månedsvis fra hvert eneste jødiske samfunn over hele verden. Vi skal starte en åndelig og materiell krig ved å sette verden imot Tyskland. Våre jødiske interesser krever en fullstendig ødeleggelse av Tyskland."

Mengele må selvsagt med i enhver god historie fra Auschwitz

Siden alle historier trenger en rød tråd har vi her også en slik som følger oss gjennom alle eventyr og det er faren til Herman som han deler alle strabasene med og prater med og som skrives ut av historien når han ikke trenges der mere. Huffda, jeg mente at han døde like etter at amerikanerne overtok Mauthausen-leiren de da angivelig befant seg i. Her guider faren oss gjennom ankomstseremonien i Auschwitz. Elie Wiesel, som jeg heller ikke tror noengang var i Auschwitz, bruker den samme teknikken med sin far som gjennomgangstråd.

Waffen-SS Hauptsturmführer og dr. med Joseph Mengele
Den reddende engelen fra Auschwitz

I den jødiske KZ-Nazi-voldsporno-fantasien har Hauptsturmführer og dr. med. Joseph Mengele en spesiell plass som Satan selv. Sannheten om Mengele er at han var en dedikert lege før krigen og meldte seg til tjeneste som lege i Waffen-SS hvor han ble dekorert for tapperhet og såret. Han ble tildelt det tyske krigsfortjenestekorset med sverd. I Auschwitz gjorde han alt i sin makt for å holde de internerte friske og arbeidsdyktige slik at de kunne produsere for den tyske krigsindustrien. Julius Paltiel har båret et meget positivt vitnesbyrd om Mengele i sin bok fra Auschwitz. Det Herman presterer av vås her er bare fjollete og slår tilbake på han selv.

Slike tegninger er det fantasiene om røyk og ild fra krematoriene i Birkenau bygger på

Vi kommer ikke unna historiene om Gasskammer og gassing og krematorieovner som går for fullt og røyk og ild fra krematorieskorsteinene. Det hører med i enhver god jødisk KZ-Nazi-voldsporno-historie. På sidene 74 til 80 får vi gassepornodetaljene som vanligvis brukes av løgnerne og sprederne av latrineryktene om Auschwitz servert. Side 74 om krematoriet: "...At det var røyken av deres(moren og søsterens) brente legemer - og tusener andres - som kom tung og stinkende ut av de høye skorsteinspipene?" Bare sånn for ordens skyld; Krematorier er konstruert slik at det aldri skal komme røyk ut av pipene siden det vil virke sjenerende på de pårørende. Krematoriene i Auschwitz var moderne, tyske krematorier som aldri avga røyk ved brenning av lik.

Minnetavle i Auschwitz med tallet 4 millioner

Og slik fortsetter fantasihistoriene hvor det i denne litteraturen virker som det er om å gjøre å overgå hverandre i antitysk hatretorikk. Kahan gjør så godt han kan, men får det ikke helt til. Derfor er det bare rimelig at han serverer oss hovedløgnen om Auschwitz, som er hele basisen for løgnen om at tyskerne utryddet 6 millioner jøder under den 2. verdenskrig. Sitat fra side 78 i boken: Det ble drept pmkring fire millioner mennesker der (i Auschwitz) i løpet av annen verdenskrig. Kanskje mer. De aller fleste jøder."

Her har vi den standard 4-millionerløgnen hele HoloCa$h faktisk er bygget på. Og Kahan var ikke den eneste som serverte oss disse tallene som Sannhet. Altså, han var der, han så det med egne øyne, han snakket med øyenvitner som hadde vært der lenge og selv hadde jobbet i Sonderkommandoene og vært med på å tømme gasskamrene. Hvem kan trekke en talmudjødes ord i tvil? Kahan fortsetter beskrivelsene sine av dusjer som var gasskamre og detaljerte voldsporno og gørr og mere til for dem som vil lese det selv. Og likevel påstår jeg utifra min ekepertise på HoloCa$hindustrien og Auschwitz; Det Kahan serverer er ren og skjær løgn og latrinerykter og hatefull antitysk propaganda. Og så langt jeg kan bedømme helt i tråd med Talmud og dekket av Kol Nidre.

Krematorieovnene er blitt en jødisk Nazi-KZ-voldsporno-fetisj

Som en liten artighet og gest til sin gode venn, Elie Wiesel, gjengir han en historie fra Elie om en rabbiner, Teitelbaum, som blir så lei av jobben i Sonderkommando at han en dag "kastet han seg selv inn i en av ovnene:" På bildet over er venstre del av krematorieovnene i Krema II i Birkenau mens den ca. 10 år gamle piken til høyre illustrerer størrelsen til en krematorieovn. (Den hun sitter i er fra Majdanek-leiren). Tror nok den om rabbi Teitelbaum er en ren løgn som det meste annet fra de kantene.

Ernst Zündel - Frihetshelten som knuste Auschwitz-løgnen i det offentlige rom

Herman Kahan påstår altså at det ble drept over 4 millioner, hvorav de fleste var jøder, i Auschwitz. Dette er interessant og forteller oss at boken hans er skrevet før 1991. Og det er den. Den er utgitt i 1988 og det forteller det meste for oss som kjenner utviklingen av HoloCa$hindustriens kamp mot faktabasert og sann historie. Over er et bilde av frihetshelten, Ernst Zündel, som gjennom sin modige offentliggjøring av sannheten om jødenes Auschwitz-løgner knuste 6-millioner-løgnen i det offentlige rom. Jødene og deres ynkelige lakeier i domstoler og maktelite satte igang en heksejakt mot Zündel og alle som støttet han. Zündel fikk hjemmet sitt bombet og selv ble han fengslet og dømt flere ganger. Til slutt til 5 års fengsel i Tyskland som han ble utlevert til.

Wiesel's fantasiroman, "Natten", med Nobels Fredspris

Dette gir oss bakgrunnen for boken til Kahan. Jødene var på dette tidspunktet, Zündelrettsakene i 1985 og 1988, desperate. Kampen om de 6 millioner var ugjenkallelig tapt og alt de kunne gjøre for å holde skansen inntil de fikk knust sannsigerne og etablert en plan B var å spy ut filmer og bøker og foredrag om de 4 millioner og gassing i Auschwitz. Boken til Herman Kahan får dermed mening sett i denne sammenhengen. Med andre ord som et bestillingsverk fra en HoloCa$hindustri i nød. I samme tidsrom, 1986, ble Kahans gode venn, Elie Wiesel, som har skrevet forordet i Kahans bok tildelt Nobels fredspris som støtte til HoloCa$hindustriens trengsel da hovedløgnen deres var avslørt for evig og alltid. Mye tyder på at Kahan kan ha brukt Wiesel sin fantasiroman "Natten" som modell for sin bok.

Kahan har en egen vri på det påståtte Auschwitzoppholdet sitt. Standardlegenden sier at alle som ikke gikk rett i gasskammeret havnet i Auschwitzleiren. De som ble ført inn i leiren fikk tatovert et interneringsnummer på underarmen. Siden Kahan åpenbart ikke ble gasset med en gang, men ført inn i selve leiren, burde han ha fått et nr tatovert på armen sin. Det har han ikke. Vrien er at han ble ført inn i leiren og var der i to uker mens han ventet på overføring til en annen leir. I de to ukene skaffet han seg den kunnskapen han gjengir i boken om Auschwitz og alt det fæle der, men etter to uker sendes han til en annen arbeidsleir ved navn Wolfsberg. Dette forklarer hans ekspertise på Auschwitz uten armtatovering. Et slu triks som også Elie Wiesel er beskyldt for. Wolfsberg var en underleir til Gross-Rosen og lå i Schlesien. Om den leiren er det lite å si og det samme er det om Kahans kapittel om oppholdet sitt der. Det er så generelt skrevet at hvem som helst kunne skrevet det om hvor som helst.

Amerikanerne overtar Mauthausen i begynnelsen av mai 1945

Kahan gir oss en standard historie om transporten fra Wolfsberg til Mauthausen i februar 1945 som et ledd i evakueringen av internerte foran den røde armé. En evakuering de vestallierte hadde krevd at tyskerne skulle gjøre og som tyskerne hadde lovet å gjennomføre. Der fantes ingen dødsmarsjer, men kun ryddige og velordnede transporter. At det var hardt og lite mat i slutten av krigen gjaldt alle og tyskerne og de tyske soldatene mere enn de internerte. Også de jødiske internerte. Hele jødepropagandaen om dødsmarsjer er å ta oppmerksomheten vekk fra de virkelige dødsmarsjene hvor jødekommunistene i den røde armé sendte de tyske soldatene som hadde overgitt seg ut på rene dødsmarsjer til ca. en tredjedel av dem hadde bukket under. Deretter ble resten lastet opp i godsvogner og kjørt til de jødestyrte dødsleirene i Gulag-systemet som både var utviklet og administrert av jøder. Her ble de tyske krigsfangene arbeidet og sultet sakte ihjel. Dette er de historiske dødsmarsjer og dødsleire. I forhold til de jødesstyrte kommunistiske dødsleirene var de tyske interneringsleirene som ferieleirer å regne.

Verdt å merke seg er at det er mange spanjoler i Mauthausen i mai 1945. De ble internert av tyskerne etter felttoget i Frankrike i 1940 og er altså like spreke og sunne etter fem år i det som faktisk var den hardeste tyske leiren med flest dødsfall under hele den 2. verdenskrig. Til sammen i underkant av 80.000.

Jødisk KZ-Nazi-voldsporno hører med til HoloCa$h-eventyrene

Her er det bare å lese selv i kopien fra side 104 i Kahans bok. Noen annen kommentar til dette enn at hadde noen SS-vaktpost handlet slik ville han blitt utstøtt fra SS og skutt. Jeg ser på dette som ren jødisk hat og ondskapsfull løgnaktighet for å sverte det tyske folk siden de satte seg opp mot den internasjonale jødedommens eierrett over alle ikke-jøder.

Avføringsporno er tydeligvis en jødisk greie

I så mange av de jødiske løgnhistoriene om HoloCa$h fantaseres det om avføring at det virker som det er en egen jødisk fetisjforestilling. Kanskje har det med kjønnslemlestelsen de ble utsatt for som babyer? Ikke vet jeg, men i mine HoloCa$h-studier dukker de opp så ofte at det er påfallende. Over kan dere lese Kahan sin versjon som utspilte seg på sykehuset etter at leiren var overtatt av amerikanerne. Under er et avsnitt jeg hentet etter at jeg skrev om Julius Paltiel sitt opphold i Auschwitz basert på hans bok "På tross av alt":

"Jeg betviler at det er mulig for en jøde som lyver om interneringsleirene uten å måtte ta med avføringshistorier. Det er en del av jødenes tankesett og på side 73 og 78 får vi del i hvordan en medfange som ligger for døden i samme sykeseng som Paltiel spretter rundt i dødskrampe og driter midt i ansiktet til Paltiel. Haha. Egentlig for dumt til å le av, men slik skriver han om det. Syke, syke jøder."

Min konklusjon i dag er den samme vedrørende Kahan sin drittstråle som for mange år siden da jeg skrev om Paltiel sin bok: Syke, syke jøder.

Hvordan er det så med sluttkonklusjonen nå når jeg har lest grundig gjennom hele Kahan sin bok og sjekket det som kunne sjekkes med andre historier jeg kjenner til? Jeg er forsterket i min tro på at dette ikke er en selvopplevd historie, men et rent diktverk basert på andres fortellinger hva enten de er sanne eller rene diktverk. Under har jeg nevnt tre med tilhørende linker for dem som vil sjekke.

1. Spesielt vil jeg nevne rammen og viser til jøden Herman Roth, også fra Ungarn.

2. Elie Wiesel sin "Natten" gir mye av samme rammeverket inkludert faren som også går igjen hos Roth. Jeg tror også dette er et falsum.

3. Julius Paltiel sin "På tross av alt" tror jeg er originalen til dritehistorien.

Ellers er boken til Kahan så generell at hvem som helst kunne skrevet den uten annen kunnskap enn de nevnte bøkene.