.:Hovedsiden:.

Julius Paltiel og Dr. med. Josef Mengele
Dr. Mengele redder Julius Paltiel fra døden

Det begynner å bli noen år siden jeg første gangen ble fortalt historien om Julius Paltiel og knærne hans. He-he. Du lurer vel på hva Julius Paltiel sine knær har i historien å gjøre? Det lurte jeg også på da jeg ble kontaktet av en eldre mann fra Trondheim som kjente til historien om Paltiel og knærne hans. Det gjorde jeg jo ikke så jeg ba han å fortelle den. Og her er den (fritt gjenfortalt av meg):

"Julius Paltiel er en jøde som vokste opp i Trondheim i en velstående handelsfamilie. Han ble født i 1924 og var liten og puslete. I tillegg hadde han problemer med knærne sine på grunn av leddgikt og revmatisme. Det gjorde at når de andre guttene spilte fotball så sto han som regel på sidelinjen og så på. Og det syntes han var leit fordi han hadde lyst til å være med på leken.

Slik går tiden og i 1942 blir han internert av den tyske okkupasjonsmakten og satt i leir sammen med andre jøder som tilhørende en krigførende part. (I USA skjedde for øvrig det samme med japanerne i 1941 umiddelbart etter det japanske angrepet på Pearl Harbour. I de fleste jødestyrte og -allierte landene gikk man for øvrig både raskere og hardere til verks mot sine motstandere enn det Tyskland gjorde, men det er en annen sak.)

Julius Paltiel fikk selvsagt trøbbel med knærne sine helt fra starten av. I storparten av januar og februar 1943 blir han lagt inn på Botsfengselet hvor han blir behandlet av en av landets beste leger, dr. Gordon Johnson, for lidelsene sine. På det tidspunktet fantes det ingen kur eller medisin som kan helbrede leddgikt og revmatisme så behandlingen gikk ut på hvile og omslag med kamferolje rundt kneleddene hans. (Så vidt jeg vet finnes ingen slik vidunderkur for varig helbredelse i dag heller.)

Siden Julius ikke er av de største og sterkeste tar tyskerne spesielt hensyn til han og tildeler han lettere innendørs arbeide som ikke er for hardt. Når han blir forkjølet får han plass på sykestuen hvor han får hvile seg til han blir frisk og arbeidsfør igjen. Men knærne blir verre og sammen med en dobbelsidig lungebetennelse og revmatisk feber faller Julius til slutt sammen.

En dødssyk jøde i Auschwitz? Hvor tror du det blir av han? I gasskammeret, ikke sant? Neida, tvert imot. Det er umulig, for det fantes ikke gasskamre til gassing av folk i Auschwitz. Altså bærer det på sykestuen igjen hvor han får den beste pleien man kan få i tyskokkupert område vinteren 1944. En behandling mange tyskere ville misunt han på det tidspunktet av krigen. En av Europas mest kjente spesialister på lungesykdommer, dr. Weiss, behandler han for lungebetennelsen.

En annen kjent lege, Dr. Josef Mengele, som er kjent fra før krigen for sitt banebrytende arbeide innen kontrastmidler, får høre om leddgikten hans og tar han under spesiell behandling(Sonderbehandlung). Behandlingen er eksperimentell fordi det som sagt ikke fantes(eller finnes) behandling som gir varig helbredelse mot leddgikt og revmatisme. Man kan få kurer og behandling som gir lindring eller sykdommen (en virusbasert sådan) kan komme og gå av seg selv.

Den kjente tyske leirlegen, dr. med. Josef Mengele, stiller altså opp for den nærmest invalide norske jøden, Julius Paltiel, i et forsøk på å helbrede han slik at han kan bli frisk og arbeidsdyktig igjen. Tyskerne trenger all den arbeidskraften de kan få og gjorde det de kunne for å holde de internerte friske og arbeidsdyktige. Spesielt i Auschwitz som var et av de største og viktigste industrikompleksene i forbindelse med interneringsleirene deres.

Og Julius tar med takk imot hjelpen. I hele 2 måneder ligger han på sykestuen i Auschwitz og blir gradvis frisk igjen. Når han så skrives ut fra sykestuen blir han tildelt spesielt lett innendørs arbeide på et elektrisk lager med kortest mulig vei fra sovebrakken.

Og se; underet har skjedd! Mengeles lindrende eksperimentelle behandling har hjulpet. Hevelsen i knærne går tilbake. Det skjer for øvrig et nytt under; Paltiel blir søkkrik når han finner 10.000 riksmark i et såpestykke, men det hører ikke denne historien til.

Tiden rusler rolig videre og i januar 1945 må leiren evakueres. De som er for syke til å marsjere til nærmeste jernbanestasjon som ligger rundt 70-80 kilometer unna får bli igjen i leiren under pass av sykepleiere med mat nok til russerne kommer og erobrer leiren. Omkring 7.000 internerte velger den løsningen. Dette tallet er usikkert å bestemme nøyaktig. Vi har sett tall fra 3.000 til 10.000.

Det artige er at det er de vestallierte som har forlangt at flest mulig blir evakuert så de ikke faller i russernes hender. Alle de internerte som kan krype og gå vil også heller være med tyskerne vestover selv om de vet at det blir en lang og hard tur som en del ikke vil overleve. Og selv om de vet at Tyskland er bombet tilbake til steinalderen og at sykdom og sult herjer der. Både i og utenfor leirene.

Paltiel klarer marsjen fint. Knærne som dr. med. Mengele behandlet holder påkjenningen.

Vel hjemme i Trondheim kaster Julius Paltiel seg ut i sitt nye liv som fotballspiller og på håndballbanen. Han spiller også i fotballcup'er og er så aktiv som han aldri før har kunnet være. Takket være hvem? Ja, riktig; takket være dr. med. Josef Mengele." Så langt min gamle kilde fra Trondheim.

Jeg har lest igjennom alle de bøker jeg kan finne på bibliotekene og sett alle de videofilmene jeg har kunnet oppdrive om temaet. Selvsagt også boken om Julius Paltiel; "På tross av alt". Historien jeg hørte blir bekreftet. Det eneste håndgripelige og selvopplevde Paltiel har å fortelle vedrørende seg selv og sin egen person fra sin tid som internert jøde under krigen er historien om sjuklingen som det ble tatt alle mulige hensyn til.

Bildet over er tatt 17. april 1945 i leiren Buchenwald av Joseph Mendelsohn som var fetter av Julius Paltiel og i den amerikanske erobringshæren. Bildet finnes i boken "På tross av alt". Anbefales å lese. Paltiel nr. 2 fra høyre.

I tillegg ble han altså helbredet for leddgikten og revmatismen i knærne sine av dr. med. Josef Mengele i Auschwitz. Skulle ikke undre meg om Julius Paltiel tenner et lite lys sånn innimellom til ære for Mengele. Han burde i alle fall gjøre det.

Odin er stor og Sannhet gjør fri!