.:Hovedsiden:.

Theresienstadt – en jødisk mønsterleir

Rundt 450 km sør for Berlin ligger en idyllisk festningsby som på tysk heter Theresienstadt. Den ble anlagt som garnisonsby mellom 1780 og 1790 av den tyske keiser Josef 2 og ble oppkalt etter hans mor Maria Therese.

Når vi snakker om den jødiske ghettoen og mønsterleiren mener vi garnisonsbyen du ser på bildet over. Den ble anlagt i 1941 som en mønsterleir for rike og intellektuelle jøder som et ledd i å vise verden at jødene ble godt behandlet og fikk styre seg selv. På det tidspunktet håpet Tyskland å få jødene fraktet ut av Tyskland gjennom et samarbeide med de allierte og zionistiske organisasjoner som samarbeidet med Tyskland.

Her ser vi tsjekkiske arbeidere som inntok festningsbyen den 19. november 1941 for å tilrettelegge den bedre for tilstrømmingen av internerte jøder.

Etter hvert kom jødene også og slo seg ned i den idylliske ghettoen. Som du ser gikk alt gemyttlig og rolig for seg og skrekkhistoriene om SS-vakter med stokker og pistoler og bjeffende aggressive hunder finnes ikke. Ikke her heller.

Hele familier flyttet og sammen med dem en god del barn. Siden det var rike og priviligerte jøder som flyttet hit utviklet det seg et rikt kulturliv med tegneskoler, skuespill, operaer og musikk.

I Theresienstadt styrte jødene seg selv gjennom et råd blant de eldre de valgte selv. Slik jødisk skikk er. På bildet over ser du et slikt råd av ”Zion’s eldste”.

Her er bildet av den første lederen av zion’s eldste i Theresienstadt, Jacub Edelstein. Han styrte leiren fra 1941 til 1943 da han ble arrestert og siktet for forfalskning av leirdokumenter.

Edelstein ble erstattet av Eppstein. Leiren ble administrert gjennom flere departementer for økonomi, finans, helse, teknisk, brann med flere.

I september 1944 overtok Murmelstein som leder for Theresienstadt og ble i stillingen som jødeeldste til krigen var over. Etter krigen ble han rettsforfulgt som et ledd i det hysteriske vanviddet som senket seg over Europa. Han ble frikjent og rehabilitert for beskyldningene om å ha vært en kollaboratør, altså en som samarbeidet med tyskerne. Hehe, man straffer jo ikke jøder for slikt. Den straffen er for Goyim.

Som et ledd i at Theresienstadt var helt selvforsynt og selvfungerende ble det trykket egne pengesedler. Her er et eksempel på en såkalt Thersienstadt-krone.

Siden leiren var full av dyktige jødiske kunstnere ble det holdt tegneskoler hvor barna lærte å tegne. I trygge omgivelser omgitt kun av sine egne gir tegningene et harmonisk inntrykk selv om verden rundt dem sto i brann.

Tsjekkia var det landet i Europa som ble minst preget av krigens herjinger og tyskerne evakuerte hundretusener av egne barn hit for å kunne gå på skole og vokse opp i trygge og landlige omgivelser.

Jødiske komponister som Viktor Ullmann komponerte operaer som den kjente ”Kaiser von Atlantis” (Keiseren av Atlantis) som var en parodi på krigen. Ingen kunne dø uansett hvor alvorlig de ble såret.

Jødene nøt faktisk så stor frihet at de kunne harselere og parodere med krigen og de stridendes ledere. Her kjenner du lett igjen ansiktene til både Hitler og Stalin. Det hadde du ikke ventet deg når du er hjernevasket med skolens politisk korrekte forvrengninger?

Multikunstneren Karel Svenk både dirigerte orkestre og oppførte ballader.

I Theresienstadt var det tre jazzbarer som holdt oppe utover natten. Her ble det spilt jazz og oppført kabareter og det selv om Tyskland under Hitler ikke kunne fordra jazz og stemplet det som uønsket negermusikk.

Den mest kjente jazzmusikeren i Theresienstadt var Heinz ”Coco” Schumann som ledet jazzensemblet ”Ghetto Swingers” som de kalte seg. Han ble senere overført til Auschwitz hvor han også samlet et jazzband rundt seg. Han overlevde også her og klarte evakueringsmarsjen vestover bra.

Bildet over er tatt av den kjente jødiske filmregissøren Kurt Gerron mens han var i Theresienstadt og viser et av de større orkestrene i aksjon.

Teater var også svært populært, både for barn og voksne. De mest populære for de voksne var teaterstykkene ”The Bartered Bride” og ”Kiss”.

Søkningen til teater og opera var stor helt til siste slutt. Her er en inngangsbillett til et av kaffehusene hvor spillingen foregikk helt i slutten av krigen. Datoen er 23. april 1945 hvilket vil si at de asiatiske hordene som veltet inn over Europa sto like utenfor bymurene.

Barna ble tatt godt vare på i trygge omgivelser og det ble laget spesielle teatersykker og operaer for dem.

Den mest populære barneoperaen het Brundibar og handler om det gode’s kamp mot det onde. Det var jo en svært aktuell problemstilling i en tid hvor den internasjonale jødedommen i sin umettelige griskhet var i ferd med å knuse enhver nasjonal egenart gjennom utryddelskrigen mot Europa’s mest utviklete folk. Den krigen fortsatte bare videre og vi ser den godt i Serbia, Palestina, Irak, Afghanistan og Iran.

Tid til sport ble det også og fotball var populært. I ghettoen som utenfor. Her er et bilde fra en kamp inne i ghettoen. Teksten på bildet lyder: ”og de ropte og hadde det moro i noen timer”.

Men man måtte selvsagt arbeide også. Her er et bilde inne fra en trevarefabrikk.

Og har du nå fått lyst til å besøke Theresienstadt og se for deg selv så gjør endelig det. Turen dit er fin og stedet er fremdeles idyllisk. I alle fall når de får ryddet opp etter siste oversvømmelsen i elven som gikk hardt utover festningsbyen. Men tro ikke for mye på den offisielle propagandaen.

Den skal rettferdiggjøre tsjekkernes fordrivelse av millioner Sudetentyskere etter krigen med bruk av svært brutale midler og hundretusener voldtatte og drepte. Og selvfølgelig bygge oppunder jødenes krav om penger og atter penger og rett til å utøve folkemord på andre. Så som du ser, propagandaen har sin hensikt.

Over er en flott tegning av det sentrale bakeriet i Theresienstadt interneringsleir. En leir mange tyskere gjerne skulle bodd i fremfor å bli utsatt for angloamerikanernes luftbårne Holocaust.

Og her har vi bassenget i Theresienstadt hvor jødene kunne friske seg med et bad i sommervarmen.

Banken i Theresienstadt sett fra innsiden.

Handlegate i Theresienstadt med kaffehus (kafé) til høyre. I Theresienstadt levde jødene et trygt og beskyttet liv i motsetning til den tyske sivilbefolkningen som var utsatt for et nådeløst anglozionistisk Holocaust i form av brannbombing av sivilbefolkningen i byene.

Se selv - Tenk selv!