.:Hovedsiden:.

Mendel Szajnfeld - polsk jøde underminerer HoloCa$h-myten
Bokens tittel: "Fortell hva som skjedde med oss"
En gjennomgang av Tore W. Tvedt

Mendel Szajnfeld er et artig tidsvitne som langt på vei bekrefter den tyske fremstillingen av hva som skjedde i den andre verdenskrig med jødene. Han gjør imidlertid så godt han kan med å fremføre de vanlige påstandene om massehenrettelser og nevner sånn i forbifarten noen standard-tall og den slags, men historien som helhet slik han opplevde krigen som en polsk jøde i tysk forvaring i over 4 år bekrefter og forsterker han revisjonistenes posisjoner. Bildet til venstre er forsiden av boken han har skrevet om opplevelsene sine: "Fortell hva som skjedde med oss".

Her er et sitat fra den siste delen av forordet hans til boken: ".....leserne til medmenneskelig engasjement når den systematiserte ondskap igjen viser ansikt.....". Etter vår oppfatning er denne boken en integrert del av jødenes krig mot ikke-jøder, Goyim, som de har ført med alle midler i 6.000 år for å underkue dem og selv innta plassen som Yahwe's utvalgte Herrefolk på verdenstronen. Man skulle som objektiv nordisk mann tro at han med denne systematiserte ondskapen som igjen viser ansikt sikter til jødenes folkemord på palestinerne og zionistnes aggresjonskriger i Irak og Afghanistan. Jeg tror imidlertid ikke at en Talmud-opplært jøde tenker slik.

Mendel Szajnfeld er selv troende jøde med en grundig innføring i mord- og hatbøkene Torah og Talmud som gir jødene rett til og viser oppskriften på systematiske folkemord. Slik vi har sett det i Palestina hvor jødene har vist sitt sanne ansikt for en hel verden. Nok en gang.

Men tilbake til boken hans og hva den kan fortelle oss om det som interesserer oss. Og om det er opplysninger som kan bekrefte eller avkrefte jødenes påstander om at tyskerne begikk et industrielt og planlagt folkemord på 6 millioner jøder eller om det som skjedde var helt vanlige problemer man får under en brutal krig som den internasjonale jødedommen selv startet med formål å utrydde Europas sterke sentrum for å fremme egen agenda.

Den første opplysningen han faktisk gir oss er at tyskerne er altfor sene og snille i sin behandling av jødene. Da Japan og USA erklærte hverandre krig den 7. desember 1941 gikk amerikanerne til aksjon dagen etter og transporterte alle japanske statsborgere i USA pluss mange med amerikansk statsborgerskap i interneringsleire. Slik skal det gjøres når man mener alvor. Tyskerne lot jødene i fred i flere år slik at de rakk å organisere en svært effektiv motstandsbevegelse mot det tyske riket. Jødene var overrepresentert innen kommunistbevegelsen og partisangeriljaene som opererte bak de tyske linjer og i de okkuperte landområdene. For sin humanitet og manglende handlekraft overfor jødene måtte tyskerne og andre folk betale en høy pris. Bildet til høyre er av interneringsleiren i Crystal City for japanske internerte. Ligner på Auschwitz II Birkenau.

Når tyskerne endelig reagerer er det med en typisk tysk naivitet og godtroenbhet som bare blir overgått av skandinavenes naivitet med norsk blåøyd godtroenhet på toppen. En godtroenhet og naivitet som grenser til mental galskap og som fører oss til selvutslettelse. Først i oktober 1940 blir jødene i sør-Polen overført til byområder hvor de er lettere å kontrollere, men også her bare halvhjertet. Innefor områdene organiserte jødene seg selv og hadde egne byråd og ordenstjeneste.

Szajnfeld nevner også på side 31/32 hvordan ukrainerne og balterne var stygge mot jødene i interneringsleirene og det kan man jo ikke undre seg over slik jødene hadde vært sentrale i terroren og folkemordene kommunistene gjennomførte i disse landene. Tyskland's Wehrmacht og Waffen-SS måtte i mange tilfeller redde jødene fra rasende baltere og ukrainere som ville drepe dem. Mange jøder kan takke tyske soldater for livene sine og burde utvist takknemlighet for den tyske disiplin.

På side 32 gir han oss også innsikt i hva tyskerne la i begrepet "Endlösung" ved å utkommandere arbeidsføre jøder til arbeidsleire: "....Utover våren 1941 opprettet tyskerne tvangsarbeidsleire mange steder, særlig i forbindelse med veianlegg og byggeprosjekter....". Helt korrekt Mendel, det var hva tyskerne gjorde. Derfor sto det også "Arbeit macht Frei" over porten til det største leirkomplekset av dem alle; Auschwitz.

Mendel Szajnfeld burde være ekstra forståelsesfull for tyskernes ønske om et hjemland fritt for jøder siden han selv var en organisert jødisk zionist og ville ha nøyaktig det samme for sitt eget folk. Det samme var jøden Leo Eitinger som også, desverre, fikk lov til å komme til Norge og bli her.

Bortsett fra den vanlige sutringen over at jødene må utføre fysisk arbeide, som de hater over alt, og den vanlige hatpropagandaen mot tyskerne skjer det intet å nevne før vi kommer til side 118. Her får vi vite at tyskerne rydder nabobyene til forfatteren ved først å plukke ut de arbeidsføre mennene, og det er ikke mange, for deretter å føre de gjenværende i tusenvis ut av byene og slakte dem. Ved byen Miechów nevner han på side 119 at det ble ført rundt 20.000 jøder ut til en dal utenfor byen: ".....hvor de ble myrdet og slengt i massegraver.....". Også jødene i byen Dzialoszyce, tilsammen rundt 12.500 stykker, ble drept. Vi siterer: ".....ble flesteparten av dem fraktet til et skogsområde i utkanten av Miechów og myrdet der, alle som en.....".

Her gir Mendel Szajnfeld oss for første gang en konkret og viktig faktainformasjon som vi vil kalle en krigsforbrytelse. Området er tett befolket med mange småbyer og tettsteder og bondegårder over alt. Storbyen Krakow ligger ikke langt unna heller. Ingen kan myrde tilsammen over 30.000 jøder og grave dem ned i utkanten av en by uten at absolutt alt og alle i nærheten vet om både nedslaktingen og nøyaktig hvor det skjedde. Det er med andre ord en konkret sak man kan gjøre tyskerne ansvarlige for etter at krigen er over. Vi er spente på fortsettelsen. Men myrdingene stoppet ikke der. På side 120 fortsetter han å beskrive masseslaktinger i området og peker ut en dal sør for byen Dzialoszyce hvor jødene drepes og begraves i tre lange massegraver.

Mendel forteller oss videre at mange jøder klarer å rømme fra aksjonene og han er en av dem. Aksjonene fant sted mellom den 2. og 5. september 1942. Vi vet konkret antall drepte, sånn cirka, vi vet konkret hvor og det er mange vitner. Mendel selv har flyktet fra tyskerne og oppsøker hjemtraktene sine og er på frifot i et par måneder før han sniker seg inn i interneringsleiren sin igjen. Jada, det er hva han selv skriver på side 121.

Venter denne Talmudjøden at vi skal tro dette? I så fall burde det vært dokumentert og det burde vært enkelt med så mange vitner og nøyaktig beskrivelse av sted og tid og metode. Så vidt meg bekjent er dette ikke skjedd og derfor blir jeg tvunget til å tro at dette også er av de standard HoloCa$h-løgnene som HoloCa$hindustrien er bygget opp på. Inntil Szajnfeld leverer håndfast dokumentasjon på disse påståtte nedslaktingene vil han bære stempelet "Hatefull Talmudtroende HoloCa$hløgner".

Vi hopper til side 142 og den 13. mars 1943 hvor vi får vite at ghettoen i Krakow er ryddet og at 2.000 jøder ble skutt i selve aksjonen mens 2.000 jøder ble overført til Aushwitz og 6.000 til Plaszow. Hvorfor alt dette bryet med å transportere rundt på udugelige jøder når man likevel dreper dem i tusenvis i en by med lett tilgang på ryddekommandoer og krematorier og alt man trenger for å bli kvitt likene? Og man likevel har slaktet ned et stort antall? Og hvorfor til Plaszow som er en ren arbeidsleir hvis Wannsee-konferansen et år før har vedtatt total og rask og industriell utryddelse av jødene? Pussig, men slik forteller Mendel oss det.

Leiren som Mendel Szajnfeld tilbrakte de første to årene i het Rakowice og her er hvordan jøden selv omtaler oppholdet på side 147 da han står i ferd med å bli overført til Plaszow-leiren: ".....hadde ingen av oss fått det minste hint om at akkurat denne dagen skulle innebære et markant skille i Rakowice-fangenes relativt paradisiske tilværelse.....". Mendel Szajnfeld er ikke den første som bruker slike ord om oppholdet i de tyske arbeidsleirene under krigen. Vi tror faktisk han er nær ved sannheten for de fleste leirene og de fleste internerte som slapp unna de dødelige epidemiene og hadde vett nok til å følge reglementet og ikke utfordre de fangene som var tillitsmenn i leiren eller de fangene som utgjorde leirmafiaen. Fangene var de verste en fange kunne komme ut for og det legger ingen av dem skjul på. Bildet til høyre viser Plaszow som en velordnet arbeidsleir.

Plaszow er kjent fra hatpropagandaen til Hollywoodjøden Steven Spielberg sin film Schindler's List. Spennende å se om Mendel kan bekrefte noen av skrekkhistoriene derfra siden denne boken er skrevet samtidig med at Spielberg laget filmen. Som ventet forteller ikke Mendel oss noe som har med den kjente Plaszow-myten å gjøre. Den er for det meste løgn og alle vet det. Hva han kommer drassende med er det vanlige hatefulle jødegnålet om enorme likbål som stinker ut omegnen med søtlig lukt av jøder som brennes. Han beskriver hvordan det bygges store likbål og at tyskerne bruker "en masse bensin" for å få det til å brenne skikkelig enda tyskerne manglet desperat bensin til krigmaskinen sin. I andre løgnhistorier forteller andre jøder om hvor fint jødene brenner av sitt eget fett og at jødisk blod gir fart på ilden.

Make til vås. Mendel Szajnfeld kan ikke ha lest historiene om at jøder brenner av seg selv og at fettet fra dem som brenner først gir all den brennkraft man trenger. Den tyske leirkommandant som ville brukt bensin til å fyre opp jøder med hadde vært stilt for retten og skutt. Mendel er sleip nok til å henvise til at dette er hva han har hørt andre si. Det gjelder alt annet i boken som sprer dritt om tyskerne også. Det er en del av teknikken med disse løgnhistoriene som liksom skal vitne om tyskernes grusomhet og HoloCa$h-myten.

Mendel Szajnfeld blir i oktober 1943 overført fra Plaszow til å arbeide i ammunisjonsfabrikken i Warta. Fra hans opphold i Plaszow hørte vi ikke et ord om Schindler eller at kommandant Groeth hadde som hobby å skyte fanger fra verandaen sin. Begge deler er rimelig. Det sist er nemlig en ren løgn mens det første er en løgnaktig fremstilling av en mulig sann hendelse. Det eneste som var ille ved Plaszow, ifølge forfatteren, var "dødskneiken" som var en bakke fangene slet tungt i med steintransportene sine. Historien er en blek kopi av "dødstrappen" i Mauthausen.

Jøden fornekter seg ikke på side 217 da han forteller oss en propagandahistorie som de vestallierte brukte for det den var verdt, nemlig hendelsen i Baugnes hvor det var en trefning hvor mellom 70 og 120 amerikanere ble skutt. Poenget er her at Mendel Szajnfeld opplyser om at denne hendelsen fikk de høre om før jul 1944. Dette er en typisk måte løgner utbres på og forandrer innhold. Her er sitat fra boken: ".....Oppunder jul hadde Samek brakt oss meldingen om hva som var skjedd med 115 amerikanske krigsfanger fra 285. artilleribataljon da tyskerne under en tilbaketrekning 17. desember 1944, jagde dem ut på et jorde, skjøt dem ned og lot dem ligge.....". Dette kobler han senere opp slik: ".....Slike dødsmarjer hadde vi hørt rykter om ved flere anledninger de seneste ukene". Det er til å le av. Baugnes-hendelsen blir nå koblet opp som en dødsmarsj? Den er ny selv for meg. Han skriver altså at tyskerne den 17. desember var på retrett i Ardennene. Ren løgn det også. Tyskerne hadde nettopp startet offensiven "Wach am Rhein" og var i stormløp fremover og skar gjennom de amerikanske linjene som varm kniv i smør. Derfor lot den tyske fortroppen amerikanerne bli liggende og snø ned på jordet fordi de hadde det travelt i angrep. Altså det motsatte av hva Szajnfeld hevder. Med løgn på løgn skal tyskerne svertes og HoloCa$hmyten bygges. Dette er jødisk ondksap i full blomst.

Likevel, Mendel gir oss en svært interessant informasjon: Her sitter han i en tysk arbeidsleir i det sørlige Polen og får vite øyeblikkelig hva som skjer i skogen oppe i Ardennene? Tviler ikke på at det er sant for så gjennomsiktige var forholdene i Europa. Det som skjedde ble fort spredd rundt på grunn av radioer og en enorm transport av folk over hele det tyske området. Både fanger, tyske soldater og frivillige arbeidere gjorde Europa om til en maurtue som sydet av aktivitet. Og oppi alt dette skulle altså tyskerne foreta en skjult utryddelse av 6 millioner jøder som de allierte etteretningstjenestene aldri hørte om? Ha-ha.

Under kapittelet "Fri!?" får vi interessant informasjon som bekrefter tyskernes og revisjonistenes posisjoner. Plutselig blir bare tyskerne og hjelperne deres borte fra ammunisjonsfabrikk-leiren Warta mens de internerte får bli igjen i ingenmannsland. Hæ? Var ikke ordren at jødene skulle utryddes til siste mann? Var ikke ordrene at alle jøder skulle slaktes? Her lar man altså viktige vitner og informanter for russerne bare ganske enkelt bli igjen? Et par fyrstikker borti brakkene og skyte de som stakk av ville løst problemet for tyskerne på en halv time og ingen vitner som kunne angi dem til russerne slik det i skjedde i vrkeligheten i veldig mange tilfeller. Hele HoloCa$h-myten er ikke annet enn hatefull jødisk løgn for å tjene penger og ellers fremme egen zionistagenda som gjør Himmler og hans SS til speidergutter som drev ferieleir for jødene. Bildet til høyre viser sunne barn som ble etterlatt i Auschwitz fordi de ikke ville ha klart evakueringsmarsjen.

I neste kapittel møter vi Mendel igjen som den frivillige informanten i russisk tjeneste under navnet "kamerat Misja". Og akkurat det man kan forvente skjer. Han blir gjennom utallige lange avhør pumpet for all informasjon som går ut over tyskerne. Russerne var ivrige etter å dokumentere alt som kunne skade tyskerne i såkalte "rettssaker" og her kunne Mendel spilt en stor rolle. Det gjorde han ikke, men han fikk med jødisk ondskap laget helvete for endel tyskere. Og nå er vi tilbake til historien hans om massedrapene i september 1942. Pussig, dette er den eneste store saken han kan bære vitnemål om og som ville gitt egen "rettssak" hvor internasjonale journalister kunne kommet til og hele verden ville fått vite om i en størrelsesorden som overgikk russernes egen Katyn-massakre på polakker. Hører vi noe om disse september-42 massakrene av titusener jøder i nærheten av kjente steder som er lette å finne? Nei, det gjør vi ikke og det av en enkel og god grunn. Mendel vet at det er løgn og forbannet dikt og intet annet. Derfor hørte vi ikke noe om dem den gangen og heller ikke idag. De er der ennå hvis historien hadde vært sann.

Så langt jeg kan tolke det bekrefter altså Mendel to forhold: For det første: Tyskerne begikk ingen massehenrettelser av jøder slik han refererer i boken sin og for det andre: Jødene er fulle av ondskap og løgn og benytter hver sjangse de har til å spre hat mot andre som de siden kan utnytte til egen fordel. Her er Mendel Szajnfeld helt på linje med andre jøder som Julius Paltiel og Leo Eitinger. Bakgrunnen for denne typiske hatefulle og løgnaktige jødiske atferden finner vi i Torah, Talmud og bønner slike som Kol Nidre.

Mendel Szajnfeld synes ikke det er så stas i hjemtraktene eller blant russerne lenger og lengter etter grønnere gress på den andre siden av delelinjen. Han vil ut i verden slik den vandrende jøden gjerne har i blodet. Vi treffer han derfor om høsten igjen i Wien hvor han kan fortelle at han får losji på Rotschild-hospitalet hvor hele besetningen er jødisk. Hæ, igjen, men var ikke alle jøder nettopp utryddet da? Tydeligvis ikke for hele Europa flyter over av dem. De ter seg som den verst bermen fra nazistenes beskrivelse av dem og den amerikanske general Patton beskriver dem som søppel med god grunn. Til slutt får Mendel i 1947 opphold i Norge og kommer hit i en transport sammen med 400 andre jøder. Desverre for oss nordmenn.