.:Vigrid Forsiden:.

Samuel Steinmann - nok et HoloCa$h-bedrag
Alle sitater er hentet fra boken "Tidsvitner"
Undertittel "Fortellinger fra Sachsenhausen og Auschwitz"
skrevet av Jacob Lothe og Anette Storeide.

Jødetransport ankommer Auschwitz II Birkenau

Det første vi skal merke oss er undertittelen til boken og da spesielt ordet "Fortellinger". Det fritar både forfatterne og fortellerne fra ethvert krav om at det de forteller skal ha noe som helst med virkeligheten å gjøre. I stedet for ordet "Fortellinger" burde de faktisk ha benyttet ordet "Latrinerykter" eller ordene "antitysk hatpropaganda" for det er i de viktige passasjene atskillig nærmere sannheten.

La oss se litt nærmere på det sammen:

På bildet ser vi en fredelig forsamling jøder som ankom Auschwitz II Birkenau sommeren 1944 da det ifølge HoloCa$hindustriens løgnpropaganda var toppsesong i massegassing av jøder. Standard løgnhistorie er slik vi kan lese Steinmann refereres på side 125 i boken:

På bildet ser vi et par SS-offiserer og en SS-vakt sammen med noen internerte hjelpere i stripete fangedrakter. Vi ser ingen sinte schäfere, ingen jaging eller opphisselse. Vi ser kun en tvers igjennom fredelig ankomst hvor de internerte sorteres utifra hvor i Auschwitz-komplekset (over 70 forskjellige leire) de skal; eventuelt fordeles på andre leire og da normalt lenger østover.

Det foreligger mange bilder fra lignende transporter som er ankommet Birkenau og alle sammen viser det samme fredelige og harmoniske bildet. Området var helt åpent og de allierte hadde hauger av agenter og spioner i og rundt leirene samtidig som lokalbefolkningen kom og gikk som handlende eller arbeidere i leirene. Siden Steinmann åpenbart lyver er det gjort et patetisk forsøk på dobbeldemonisering av de tyske vaktene: De er både ""SS-offiserer" og "Nazi-offiserer" akkurat som om det ene ikke var nok. Slik bygges HoloCa$h-løgnene ved å spille på demoniseringsord og følelser.

På neste side beskriver Steinmann hvordan man blir sortert etter kjønn og alder og at mange ble kjørt bort i lastebiler, noe han syntes var veldig omtenksom og snilt av tyskerne. Så, noen dager senere får de altså vite at det bar rett i "Gasskammeret" med mange av dem som var kjørt bort. For å si det rett ut: Dette er til å le av, men er helt sentralt i HoloCa$h-sprøytet. Ja, for sprøyt er det.

For de av dere som har lest det andre stoffet vårt om Auschwitz er kjent med historiene om slag og spark og hunder og flammer opp av krematoriepipene sammen med tykk gul røyk som luktet lik over hele Sør-Polen og kø til gasskammeret og gråt og skrik og alt til sprøytet henhørende. Andre igjen forteller solskinnshistorier om blomsterenger oig plener og fred og idyll slik at de internerte som skal gasses ikke skjønner bæret før de er nede i kjelleren og gassen strømmer ut av dusjhoder i taket, nei, forresten gjennom luker i veggen, nei forresten gjennom hull i taket, nei forresten....... Løgnhistoriene er mange, men de blir ikke sannere av den grunn.

Steinmann sin variant er den patetiske: Jeg så eller hørte ingenting og inger fanger i stripete drakter tipset oss på perrongen og tyskerne var veldig greie, altså, men jeg vet at de ble gasset for det var en som sa at noen hadde sagt at en de kjente hadde hørt det av noen som visste at det var slik. Dette holder de på med i "Fortellingene" sine den dag i dag.

På side 127 kommer Steinmann inn på noe svært viktig ved alle tyske leire: Renslighet. De internerte jødene ble klippet og barbert etter alle kunstens regler og vasket og smurt inn med desinfiseringsmiddel mot lus. Kvinnene ble også behandlet slik og håret deres ble lagret i hauger og sekker. Disse haugene og sekkene med hår, noe er sikkert skaffet til veie etter krigen av sovjeterne også, er jo nettopp bevis på at tyskerne virkelig anstrengte seg for å holde selv lusete og urenslige jøder i live og arbeidsdyktige. Løgnerne som er med hjernevaskingsbussene på tur med ungdom forteller gjerne at disse hårmengdene beviser at dem som ble klippet ble drept umiddelbart etterpå. Latterlig, men hvilken ungdomsskoleelev tør å tenke selv eller stille kritiske spørsmål ved en slik anledning? Kvinnene går i fangeklær mens deres egne er til avlusing med Zyklon-B i leirens virkelige gasskammer hvor tyskerne drepte lus og luseegg med livredderen Zyklon-B. Sannheten er faktisk at hadde tyskerne hatt mere Zyklon-B til rådighet hadde flere av Tyfus-epidemiene vært unngått og færre internerte ville mistet livet. Også av jødene. Kvinnene på bildet oppgis å være ungarske jødinner i sommeren 1944 i Birkenau.

Steinmann går videre med å fortelle de vanlige historiene om hvor ille det var, men da både han og broren hans blir syke så bruker tyskerne store ressurser på å helbrede dem igjen på en av sine mange sykestuer for internerte jøder. Og det midt oppe i en krig tyskerne ser at de taper og så helbreder de jøder som de ifølge HoloCa$hmyten vil utrydde med alle midler og så raskt det går?? Steinmann var alvorlig syk, men blir altså frisk igjen, som så mange andre jøder i Auschwitz. Likevel klarer han ikke å la være å spre hatet sitt med at med gang en internert ikke var arbeidsdyktig ble han gasset. Hæ??? Han har jo nettopp fortalt om mange uker med behandling for å få han frisk og etterpå lett arbeide.

På side 130 kommer vi til en klassiker blandt HoloCa$hløgnene: "Dødsmarsjene" fra Auschwitz og vestover, bort fra den røde armé. Dette hadde de vestallierte krevet av tyskerne for at ikke deres egne borgere skulle fraktes østover til kommunistenes virkelige dødsleire. Der snakke vi om dødsleire i ordets sanne betydning. Ikke som de tyske interneringsleirene med siviliserte forhold, mat og sykepleie hvor Røde Kors gjorde inspeksjoner. Det siste nektet forøvrig amerikanerne i sine dødsleire hvor langt over en million tyskere ble drept.

Jødene kaller disse marsjene vestover for "Dødsmarsjer", men det riktige navnet på dem er "Livsmarsjer". La oss se på de horrible løgnene Steinmann presterer i teksten over. Han sier her at mellom 80.000 og 90.000 ble evakuert til nærmeste jernbanestasjon med tog som gikk vestover. La oss si 85.000. Igjen i leiren var nesten 10.000 sammen med helsepersonell siden de var vurdert for svake til å være sikre på å tåle marsjen. Steinmann fortsetter med å gi tallet på dem som nådde stasjonsbyen Gleiwitz til mellom 30.000 og 40.000. La oss si 35.000,

Steinmann påstår deretter at SS-vaktene som fulgte marsjen var brutale og skjøt alle som hang igjen og så videre i den duren der. På de åtti kilometrene drepte altså SS-vaktene 85.000 - 35.000 = 50.000 fanger. Godt over halvparten av dem som startet ble altså drept ifølge Steinmann. Og likevel flyktet ikke jødene ut i den stummende mørke og uværsfylte polske natten under to døgns marsj??? Omegnen var full av skoger å gjemme seg i med partisaner overalt og vennligsinnede polske farmer overalt og sovjetiske tropper på rask fremmarsj i området.

Steinmann er ikke alene om slike løgner som dette. Sannheten er en helt annen: Jødene ville mye heller være med vestover med sine siviliserte SS-vakter som de visste ville ta godt hånd om dem og selv mange svake jøder ble heller med vestover på den anstrengende marsjen fremfor å bli "befridd" av kommunistene i Den Røde Armé. Det er Sannheten og det gjør Steinmann til en typisk jødisk løgner.

Bare se for dere 50.000 lik ligge langs de 80 kilometrene. Forresten ikke langs hele veien, men la oss si den siste halve strekningen siden de var friske og i god form da de startet. Og ikke et eneste bilde. Ikke en eneste obduksjonsrapport. Ikke en eneste fellesgrav langs veien. Ingen kontrollkommisjon for dokumentasjon. Ingenting. Intet. Null. Og dette ville HoloCa$h-propagandistene vi skal svelge?

Hvordan ville det sett ut og vært dokumentert hvis bare en brøkdel av Steinmanns fortelling hadde hatt et snev av sannhet i seg? Joda, det ser vi på bildet over. Polakkene fordrev over en million tyskere fra tysk område etter at de stjal tysk land i 1919. Mange tusen tyskere ble myrdet og utallige utsatt for all slags terror. Da Tyskland ikke lenger fant seg i folkemordet på dem den 1. september 1939 gikk polakkene amok og myrdet tyske sivile i tusentall. Bildet over viser hvordan Tyskland dokumenterte massedrapene da de hadde nedkjempet den poslke hær og befridd befolkningen.

Tyskerne innkalte internasjonale journalister som fikk ta bilder og skrive fritt om det de så. De lagde rapporter og samlet og identifiserte likene og la dem enten i enkeltgraver eller fellesgraver.

Her har vi nok et tilsvarende bilde hvor mengder av tyske sivile som ble myrdet av polakkene er funnet på jorder, i skoger og på beitemarkene et sted utenfor Warsawa. Denne slags bilder finnes det overhodet ingen av i de påståtte HoloCa$h-"dødsmarsjene". Hvorfor? Jo, fordi det var "Livsmarsjer" ledet av profesjonelle og siviliserte SS-vakter til trygghet for kommunistene.