I den andre enden av rommet var det en bred dobbel eikedør som ble åpnet inn til neste rom; også det badet i lys. Dette rommet var bare halvparten
så stort og uten benker, men med noen pillarer. Da alle jødene var inne i dette rommet ble dørene lukket og lyset slukket. Jødene hørte så brølet fra en
motor utenfra da en Røde Kors-ambulanse svingte opp foran krematoriet. Ingen vanlig Røde Kors-ambulanse, men en "de luxe" Røde Kors-ambulanse. Fint skal det
være for de utvalgte.
To SS-menn kommer ut av ambulansen og bærer med seg fire grønne bokser som de klatrer opp på taket med og heller innholdet ned i åpningene til de hule
søylene i "gasskammeret". Innholdet er Zyklon-B i form av grønne små kuler på størrelse med bønner. I løpet av fem minutter var alle de 3.000 jødene døde.
På bildene over ser vi til venstre dr. Töben ved en av de omtalte søylene som vi ser er hel betong uten hulrom i. Til høyre ser vi Zyklon-B som er hvite og
ikke grønne kuler (granulater).
På sidene 36-39 overgår Nyiszli de fleste nekro-sado-volds-beskrivelser fra Auschwitz. Vi hopper over detaljene og nevner bare noe av det han forteller oss:
Kroppene lå vevd inn i hverandre i store hauger og blødde fra kroppsåpningene som hadde åpnet seg og tømt innholdet sitt. Sonderkommandofolkene spylte rommet
og de som var der med vann og trakk så hvert enkelt lik ut av haugene til etterbehandling. Likene ble rykket løs med stropper festet til håndleddene og
slept til en stor industriheis som tok 25 personer. Derfra bar det opp i etasjen over til krematorieovnene. Over ser vi det påståtte sonderkomandomedlemmet
David Olére sin versjon av prossessen med transport fra "gasskammer" til krematorieovn. Ikke helt i overensstemmelse med Nyiszli. For å si det mildt. Og
ingen av dem i overenstemmelse med virkeligheten.
Rent bortsett fra idiotiet i dette så var det en liten heis med plass til et lik og en følgesperson og kan sees på tegningen lenger opp midt på bygget.
Nyiszli's fantasier fortsetter videre og han fabler om jernvogner med tre lik som tømmes inn i flammehavet i krematorieovnene som er så varme at vognene er
rødglødende når de tre likene er helt inn i ovnene. Umulig for å si det mildt igjen; det er ren og vanvittig fantasi. Det samme er tallene han oppgir på dem
som blir kremert (og påstått gasset først). Her er det med hans egne ord:
Hvis så noen sier til deg at dette ikke er pålitelig , ja, hva og hvem er da pålitelige? Han er berømt, blitt rik på boken og det er laget en oppskrytt film
på basis av boken. Må den ikke da være sann? Eller må vi tro at naziene har rett i at det hele er en enorm jødisk HoloCa$h-løgn og pengeindustri? Også kalt
Shoahbusiness.
Bildet over er av en nyankommet transport jøder fra Ungarn på togperrongen i Birkenau. De to pilene peker på skorsteinspipene til Krema II og Krema III som
ifølge Nyiszli brant for fullt med flammene stående fire til fem meter høyt opp i luften. Ingen bilder viser det og heller ikke dette. Løgn og fantasi alt
sammen Nyiszli kommer med. Nyiszli bruker selv dette bildet i boken sin på side 57.
Nyiszli har belært oss at sonderkommandoen i krematoriene var helt isolerte, velfødde og brukte de beste sivile klær og ble drept hver tredje til fjerde
måned. Vi får høre mere om Sonderkommandoene i kapitel XI på side 63 og utover i forbindelse med behandlingen av gulltennene til de "gassete" jødene som
trekkes ut etter gassing, men før brenning. I en annen bok har vi lest om hvordan jødene ble brent med gulltennene på plass og at gullet ble rakt pent ut av
askehaugen etter brenning. Det må ha vært i et annet krematorium eller oppspinn fra en som ikke har lest Nyiszli's bok. Han burde vite det som var overalt og
fulgte alle rutiner og prossesser og visste alt.
Sonderkommandoene lurer unna mye gull som de får smeltet samme sted som SS-vaktene smelter det offisielle
gullet. Her foregår en masse smugling, bestikking og til slutt foregår det en livlig byttehandel med polske, frivillige, innleide arbeidere som arbeider
utenfor gjerdene rundt Birkenau. Mens SS-vaktene snur ryggen til eller deltar aktivt mot utbytte.
Sonderkommandofangene hadde også stor glede i å kle opp kvinnelige intenerte som arbeidet rett utenfor gjerdet. Det var bare å bestikke SS-vaktene med noen
sigaretter og dermed kunne de prate og gi klær til damene. Det var 500 av dem så det foregikk over lengre tid og i stor målestokk. Hva med å hviske noen
hemmeligheter til dem samtidig? Eller skrive rapporter og bøker og smugle ut i klærne eller til de polske arbeiderne? Her er et typisk bilde av internerte
kvinner i arbeide med sortering av klær i Auschwitz II Birkenau. Nyiszli prøver å innbille oss at de er nærmeste nabo til jøder i kø til "gassing" og
kremering mens flammene står himmelhøyt og tykk kvalmende røyk ligger over hele området.
Nyiszli lyver jo så det renner over for han, stakkars liten. I det ene øyeblikket er alt bare idyll med damer og røyk og brennevin og gull så vi rent
glemmer hvor vi er og da trekkes vi raskt inn igjen. På side 66: ".....Den jødiske losserampen var som en fossende elv som uavbrutt veltet nye ofre frem for
gasskamrene. Rystet så jeg hvordan de ulike maskindelene arbeidet taktfast sammen i denne kolossale dødsfabrikken.....". Rett etter: "....Det var som det
var utviklet for å vare til evig tid". Her går altså siste slumpen av Europas jøder ifølge legenden gjennom "gasskamre" og krematoriepiper til himmels i ild
og røyk og sovjeternes røde armé banker på tyskernes grenser med artilleri og panzer og Nyiszli snakker om "til evig tid"? Vi får kalle det en kunstnerisk
metafor, for alle andre var klar over at slutten nærmet seg på den ene eller andre måten: Enten slutt på jøder å fóre ovner med eller slutt på krigen.
Oversikt i stort format
Nyiszli gir oss ikke mange hvilepauser i sin guidete tur rundt om i Auschwitz. Vi er ikke før ferdige med gullopplegget og døgndriften i Krema II så tar han
oss med på tur ut i skogen til det som kalles "Det lille hvite huset". På bildet over ser vi plasseringen øverst til venstre som en hvit runding. Krema II
hvor Nyiszli jobbet til daglig er det røde bygget helt øverst til venstre i selve leiren.
Og hold dere fast for her blir det heftig. Vi lar han fortelle selv fra side 71:
Vi lar Nyiszli fortsette fra side 72:
Jeg tror sannelig det er best at vi lar Nysizli fortsette ferdig med det vesentlige ved denne utendørs grillfesten på jøder uavbrutt:
Nå ser det ut til at vi har fått det hele med oss. En liten oppsummering er på sin plass. Tyskerne og deres Sonderkommandofanger marsjerer dag etter dag flere
tusen internerte jøder gjennom hele leiren og ut i skogen til det lille hvite huset hvor de venter tålmodig utendørs omgitt av SS-vakter og glefsende
schäfere. Deretter bærer det i puljer på noen hundre inn i en liten bondestue på noen få kvadratmeter for å kle av seg. Så er det ut på den andre siden av
skuret og på en lang sti ned til en rydning hvor de blir skutt i nakken av et finkalibret våoen så de ikke dør og deretter slenges oppi et enormt bål hvor
det ligger hundrevis av jøder til enhver tid og grilles over åpen ild. Bålgropen er 50x6x3 meter stor. 3 meter er dybden. Javel. Rent bortsett fra at dette
er det rene sprøyt kan ikke Nyiszli ha fått med seg at grunnvannsspeilet er bare noen få centimeter under jordoverflaten.
Dette er restene av "det lille hvite huset ute i skogen som er et av de mest sentrale steden i HoloCa$h-legenden om de 6 millioner. Her ble, ifølge myten,
mange, mange tusener av jøder skutt og hivd levende på store bål eller ikke skutt og hivd levende på bål eller først"gasset" i et av krematoriebyggene og
fraktet hit på lastebil og brent i de stor branngropene Nyiszli beskriver. Eller gasset i bondebrakken og brent etterpå på bålet.
Hva Nyiszli så langt i boken ikke har nevnt er faktisk like viktig som det han har fortalt oss. Han har ikke nevnt et ord om at hele området minnet om
sumpmark mellom de store elvene Sola og Weichsel. Grunnvannstanden var, og er, kun noen få centimeter fra jordoverflaten. Nyiszli beskriver klart at
branngropene er tre meter dype og at det er flere av dem hvor jødene bare kastes uti mens flammene slår høyt opp og røyken legger seg over området. Les selv
over fra side 71. Nyiszli kaller også det lille hvite huset for en "bondebrakke" eller "hytte". Inn i denne lille hytten jages altså mellom tre og fire
hundre jøder om gangen for avkledning? Hæ? Hvorfor ikke brenne dem med klærne på? Hvorfor ikke kle av dem utendørs?
Nyiszli har ikke fått med seg at legenden i følge andre sier at jødene ble gasset i denne lille hytten. Og i samme slengen: hvor er restene etter de enorme
branngropene? Og restene etter alle hylsene og kulene og alt det andre? Tryllet bort? Over er bilde av en dam for å vise grunnvannspeilet i Birkenau.
På overgangen mellom side 103 og 104 forteller Nyiszli noe som gjør det sannsynlig at han aldri satte sine føtter i Auschwitz under krigen: SS-vaktene
dreper jøder og stjeler alt de kan komme over av verdifulle saker som er konfiskert fra de internerte: "For hvert eneste myrdete offer fikk en SS-mann smykker,
skinnfrakker, pelskåper, silke og elegante sko. Det gikk ikke en uke uten at en pakke på flere kilo med te, kaffe, sjokolade og hermetikk ble sendt hjem".
Nyiszli mangler enhver forståelse av SS-mentalitet og disiplin og reglement. Alt som ble konfiskert fra de internerte var den tyske stats eiendom. En
SS-mann som ble tatt i tyveri ville bli degradert, hevet ut av SS og sendt i leir eller til straffebatajon ved fronten.
Krigen går mot slutten og den røde armé nærmer seg. Med det stiger motet hos de internerte og tiden for heltedåder er inne. Dette skjer selvsagt der hvor
Nyiszli befinner seg slik at han kan gi oss en førstehåndsberetning om opprøret i Krema III. Over er starten med at en partisangruppe like utenfor leiren
klipper hull i gjerdet og smugler inn våpen til de internerte.
På side 123 er vi kommet ut i september, men aktiviteten er ikke mindre av den grunn idet han beskriver vinden som kommer fra de snødekte Beskidy-fjellene
som gir nytt liv til flammene som steg opp fra krematorieskorsteinene.
Og her er det på'n igjen. I mellomtiden har Nyiszli sett hvordan Theresienstadt-jødene er likvidert og sigøynerleiren likvidert og mye annet. Denne gangen er
det førti tusen kvinner fra seksjon C som skal i ilden, bokstavelig talt. Det vil si at først skal de gjennom "gasskammeret". Og dr. Mengele, som var en
underordnet tjenestemann med kapteins grad bestemmer. Igjen, Hva i all verden? Det er da ikke mulig å prøve å innbille folk slike løgner? På bildet over er
rundt 30 nyankomne jødinner. Nyiszli beskriver altså at over 1.300 ganger dette antallet i en lang operasjon kjøres til krematoriet for å gasses og
kremeres? Og det i en tid da arbeidskraft var mangelvare nummer en i tysk område. Lite trolig.
På sidene 145 til 149 får vi en detaljert beskrivelse av det såkalte Sonderkommando-opprøret i begynnelsen av oktober 1944. Nyiszli hevder at det var polske
partisaner utenfor leiren som hadde smuglet inn våpen og sprengstoff mens andre igjen påstår at det var kvinnelige internerte som hadde tatt med seg
sprengstoff fra fabrikken de arbeidet på. Over er Krema II i ruiner.
På side 170 vises det tydelig at boken er skrevet ikke så lenge etter krigen da hele HoloCa$h dreide seg om noen få "dødsleirer" i Polen. Han skriver det
slik at det fremdeles, i november 1944, var noen tusen igjen av de 6 millioner som etter ordre fra Føreren var sendt til Majdanek, Treblinka, Auschwitz og
Birkenau. Ingen bok skrevet etter 1992 ville formulert det slik.
Det Nyiszli her nevner på side 174 er hvordan den Sonderkommandoen Nyiszli selv tilhørte, nr 12, ble påstått henrettet av tyskerne. I stedet for gassing ble
de tatt med ut i skogen og brent med flammekastere av tyskerne. Her er det om å gjøre å få med seg mest mulig i konkurranse med de andre "tidsvitnene" som
tjente penger på sine løgnhistorier om de tyske leirene. I den konkurransen inntar Nyiszli en plass blant de fremste:)
Jøden skal få oss til å tro de merkeligste ting. På side 180 har SS-vaktene flyktet og Nyiszli er igjen og sammen med et par andre forsyner de seg med klær
av god kvalitet fra SS sitt lager: Varme gensere, vinterfrakker og gode støvler. Like etterpå røper Nyiszli seg igjen med å plassere krematoriet flere
kilometer fra leiren mens det i virkeligheten var kloss inntil. Se kartet lenger oppe.
Og her kommer godbiten fra jøden: "Vi løp.....og passerte døren inn
til skattkammeret. Det lå fortsatt gull igjen i noen av eskene som flyktende SS-soldater hadde revet opp. Tilsynelatende hadde de bare tatt med seg en liten
del av byttet. Men tanken på å ta noe derfra streifet oss ikke en gang. Vi løp for livet.....". Haha, hva sier du til den? Det var ingen i nærheten som
hverken SS-soldatene eller Nyiszli og co. behøvde å flykte eller løpe fra. Idioten vil i tillegg innbille oss at de var frie med topp klær, men lot gull for
en formue ligge? Yeah, right.
Da de så kommer ut og får orientert seg kan de velge mellom frihet og vente på sovjeterne eller løpe etter SS-vaktene og bli med dem vestover. Og det er faktisk
hva de velger fremfor gull og frihet. De ser en lang kolonne på rundt 3.000 internerte stå oppmarsjert og velger å slutte seg til denne. På tross av at de
hardnakket hele tiden og alle sammen påstår at de var sikre på at SS-vaktene ville utrydde dem alle for å hindre at de vitnet mot dem senere?
Da han marsjerer vekk på side 181 ser han seg tilbake på det stedet som hadde vært "millioners gravsted". Dette ble skrevet i den tiden 4 millioner var det
offisielle tallet.
Og svadaen fortsetter utover. Svada på svada og løgn på løgn. De kommer til slutt fram til Mauthausen, men vår interesse slutter her fordi Mauthausen er ikke
en del av myten om de 6 millioner til tross for at det skal ha vært den hardeste av alle leirene med kanskje de fleste døde. De var ikke jøder og utenom de
6 millioner av Herrefolket teller ingen. Bildet over er av inngangspartiet til Mauthausen.
På grunn av tittelen på denne boken ventet jeg meg en mengde detaljert stoff om Mengele og hans eksperimenter. Det mangler. Mengele omtales fjernt og
eksperimentene i tåkete ordelag som om de var noe langt unna som Nyiszli ikke hadde noe spesielt forhold til på tross av at han obduserte mange av dem han
påsto døde som følge av eksperimentering. Min tro? Enten var ikke Nyiszli i Auschwitz og lyver om alt sammen eller han levde en grei og rolig tilværelse i
Auschwitz og har diktet opp alt sammen. Løgn uansett.