.:Hovedsiden:.

Kai Feinberg - Beviser at HoloCa$h-myten er ren løgn
Bokens tittel: "Fange nr. 79108 vender tilbake" Skrevet av Arnt Stefansen
En gjennomgang av Tore W. Tvedt

Bare bokens tittel forteller oss noe om jødenes måte å tenke på. I stedet for den naturlige norske måten å si at "Jeg vender hjem" når vi vender hjem bruker han en term fra kriminalitetens vokabular hvor man sier at forbryteren alltid vender tilbake (til åstedet). Mange jøder vendte ikke tilbake til der de kom fra under krigen etter oppholdet i de tyske leirene. De fant seg grønnere beitemarker og bekreftet jødens natur som "den evige vandrer". Men Kai Feinberg vender altså tilbake til Norge hvor han bidrar med en opplysning som i seg selv er så totalt overbevisende og bekreftende på at HoloCa$h-myten om det industrielle folkemordet på de 6 millioner jøder aldri fant sted.

Enda bedre også: Tyskerne var overhodet ikke ute etter å slakte jødene. Tvertimot, de trengte dem i krigsindustrien når tyske menn var ved frontene for å forsvare Europas frihet mot den internasjonale jødedommens aggresjonskrig mot oss. I tillegg brukte de sine sparsomme ressurser på å holde dem friske og i live helt inn i og utover den siste krigsfasen. For det skal tyskerne ha all ære og beundring og respekt mens de utakknemlige haterne som etter krigen gjør alt de kan for å sverte tyskerne fremstår som uærlige løgnere og etisk og moralsk lavtstående individer. Bildet over er fra IG Farben's fabrikkanlegg i Auschwitz III Monowitz.

Et typisk trekk ved denne anti-tyske hatefulle propagandaen som er så full av ondskap, løgn, forvrengninger, bevisste feiltolkinger og politisk propagandering er at Feinberg sin rolle mest bare er å gi et påskudd for å skrive dette bidraget til nazi-sadisme-volds-pornoen denne smusslitteraturen kalles. Hovedpersonen i boken oppfattes derfor ikke som Kai Feinberg, men forfatterens hatefulle propaganda. De relativt få gangene det dreier seg direkte om Feinberg beretter han om tysk renslighet, tysk hjelpsomhet, tyske legers godhet og dyktighet og de tyske SS-vaktenes behjelpelighet med å skåne denne svakelige jøden som ikke klarer hardt fysisk arbeide. Kai Feinberg burde skrevet en hyllest til SS og sine tyske oppassere og ikke lånt bort navnet sitt til dette hatefulle løgnbaserte søppelet. Bildet over er et eksempel på hvilken sjanger denne boken hører hjemme i.

Siden vår interesse igjen er knyttet til hva Feinberg kan berette av personlige inntrykk konsentrerer vi oss om det og hopper bukk over det meste av forfatterens hatefulle tirader. Et annet forhold av stor beydning er at denne boken er skrevet i 1995. Det er det året de nye plakettene i Auschwitz kommer opp hvor antall dødsofre er redusert fra 4 til 1,5 millioner. All litteraturen fra denne perioden har til hensikt å bygge opp om Auschwitz som det sentrale stedet i den påståtte industrielle masseutryddelsen av de mytiske 6 millioner jøder.

På side 28 i boken ankommer Feinberg sin transport til Auschwitz og skilles ad for å transporteres til forskjellige steder i det tyske leirsystemet. Vi er kommet til desember 1942 og den tyske krigsinnsatsen trenger all den arbeidskraft den kan få. Men det er ikke de HoloCa$htroendes versjon. De tviholder på at jødene skal utslettes og finner på den ene versjonen etter den andre for å bygge oppunder mytene om Auschwitz som åsted for ufattelige massedrap som likevel fikk sitt dødsstøt under Zündelrettsakene i Canada i siste halvdel av 1980-tallet. Derfor dras historien om de to små husene i skogen i Birkenau fram igjen fra glemselen og brukes her som mordsted hvor de fleste norske jødene blir gasset ihjel direkte etter ankomst til leiren. Jeg skulle like å se et eneste fysisk bevis på den historien forfatteren forteller på side 29. Siden denne historien ikke er fra Feinberg lar vi det passere, men utfordrer forfatteren til å redegjøre for de fysiske bevisene for påstandene sine. Kan han ikke faller han i kategorien "bevisst løgner" eller "bakvasker som sprer sladder". Bildet over er av grunnmuren til det lille huset ute i skogen i Birkenau hvor forfatteren påstår i en detaljert historie at de norske jødene i Feinbergs transport ble gasset. Jeg tror det er løgn og forfatteren kan overhodet ikke føre noe slags bevis for påstanden.

Vi går tilbake til Feinberg som nå altså er en jøde i et leirsystem hvor man skal drepe alle jøder direkte eller ved å arbeide dem ihjel. Feinberg er blant dem som skal arbeides ihjel i Bunaverkene. Knapt ute av karantenetiden blir han i januar 1943 syk og havner på stedets sykestue hvor han etter et par dagers hvile er klar for arbeide igjen. Sykestue for jøder som skal utryddes??? Feinberg fortsetter med en beretning om sin egen svakelighet og sykdom. I slutten av januar er han fullstendig avkreftet og får lungebetennelse i tillegg og er med andre ord totalt uskikket til arbeide og kun en belastning på den tyske krigsinnsatsen. Da blir han vel skutt eller sendt til gaskammeret? Neida, det blir han ikke, tvertimot, han legges inn på sykestuen igjen og denne gangen for et par uker. Svakelige Kai fortsetter å bli syk og i mars er han et levende skjelett uten oppholdelsesdrift som bare vil dø. Å stakkars lille jøde, nå blir du vel gasset? Men nei, selv en ubrukelig jøde som vil dø skal disse tyskerne bruke ressurser på for å holde i live. Kai er overbevist om at lastebilen som henter den dødsyke jøden bringer han til gasskammeret, men det gjør den ikke. Den bringer han til sykestuen i hovedleiren hvor han behandles og blir frisk igjen. Denne gangen settes han til lettere arbeide i hovedleiren siden han er for veik for tungarbeidet i Auschwitz III Monowitz. Bildet over er av en av jødenes redningsmenn i Auschwitz, dr. Joseph Mengele, som også helbredet Julius Paltiel slik at han overlvde krigen

Så langt er alt Feinberg har opplevd og sett for seg selv at Auschwitz altså er det motsatte av hva HoloCa$h-industrien prøver å hjernevaske oss til å tro. På side 55 fortsetter Kai Feinberg å vandre inn og ut av sykestuen. Sommeren 1943 blir han i tillegg til den vanlige sykeligheten sin rammet av en av tyfusepidemiene som raste i leiren på grunn av jødenes og sigøynernes urenslige livsførsel, men heller ikke nå lar tyskerne han få dø. Igjen bærer det inn på sykestuen hvor to leger pleier han tilbake til de friskes verden igjen. Denne gangen får han ligge der i mange uker.

Egentlig er det eneste konkrete vitnesbyrdet Kai Feinberg har å gi om Auschwitz, hvor han var i over to år, at han fikk en human og meget god behandling og at tyskerne brukte mye mere ressurser på å holde den sykelige jøden i live enn han tilbakebetalte i form av nyttig arbeide. Med andre ord kan Feinberg betraktes som en unyttig parasitt, men ble likevel holdt i live og frisk. Vi kommer til slutt til januar 1945 og leirkomplekset skal evakueres og de som er for svake til å klare marsjen får bli igjen sammen med kvalifiserte sykepassere. Til sammen utgjorde de nærmere 10.000. Kai Feinberg er igjen på sykestuen og får bli igjen. Ingen dramatikk og alt gikk greit. Forfatteren skriver en masse løgner og vås om ting som ikke skjedde i januar 1945, men fra den kanten venter vi oss kun løgn, ondskap og antitysk hat. Over er et bilde av sovjetiske soldater sammen med noen av de internerte i Auschwitz da sovjeterne overtok leiren.

Avgir Feinberg falsk forklaring i 1946???

Dokumentet i stort format

Etter den andre verdenskrig var Europa overfylt med såkalte DP = Displaced Persons (Personer uten hjemhørighet). General Patton og andre ansvarshavende har fortalt oss at jødene utgjorde en stor mengde av disse. Millioner faktisk. De, altså jødene, satt i leire helt til midten av 1950-tallet før leirene var tomme. Norge tok imot flere av dem enn det som ble fraktet ut av Norge under krigen. De aller fleste dro ut av Europa og noen ganger kan vi lese om folk som trodde hele slekten var døde, mens de levde i beste velgående spredd over hele kloden.

I forsøket på å finne ut hva som var skjedd med jødene som ble hentet i Norge tok man opp vitnemål fra de tilbakevendte jødene. Kai Feinberg var en av dem og her er erklæringen han avga i januar 1946. For den som har satt seg inn i den andre verdenskrig og det tyske systemet av arbeids- og interneringsleire fremstår denne erklæringen som falsk. Så langt jeg kan bedømme var det ingen massegassing av jøder i Auschwitz så det Feinberg her har skrevet under på er etter min klare oppfatning en falsk erklæring basert på latrinerykter i Auschwitz.

Når de HoloCa$h-troende påstår at HoloCa$h er så overveldende dokumentert av millioner erklæringer er det slike de mener. De fleste ble aldri fremstilt for domstoler, men avgitt under trusler eller løfter eller i hytt og pine. Med andre ord: Hvis påstandene i en så seriøst avgitt egenerklæring avgitt overfor en norsk domstol ikke er basert på håndfaste fysiske beviser om at de nevnte jødene er gasset i Auschwitz ved ankomst, slik som erklært, så må denne og absolutt alle andre tilsvarende erklæringer forkastes som falske og som spreding av ondsinnete latrinerykter.

Over er bilde av teksten som forklarer hva navnelisten er for. Her står det i klartekst at Feinberg bevitner overfor norsk rett 17. januar 1946 at samtlige på listen ble gasset i Auschwitz ved ankomst. Det gjaldt altså samtlige kvinner og gutter under 16 år og menn over 50 år. De eneste som ikke ble sendt rett i gasskamrene, ifølge Feinberg, var menn mellom 16 og 50 år. Dette er helt i tråd med standardlegenden fra den tiden da alt fokus ble lagt på Auschwitz som det sentrale senter for industriell utryddelse av jøder i Europa.

Hvis ikke dette kan støttes opp av fysiske beviser er Feinberg's ry som tidsvitne ille ute og med han også alle andre som har levert tilsvarende utsagn. Den nærmeste kilden og gå til er hans egen historie ført i pennen av Arnt Stefansen i boken "Fange nr. 79108 vender tilbake". På siste side i kapittel 2, side 27, forteller han oss om den siste gangen han så familien sin som var med i samme transporten til Auschwitz. Han nevner ikke de andre jødene fra Norge, men jeg forutsetter at de ble behandlet likt siden de ikke nevnes separat. Og hva sier så Feinberg:

Feinberg har med andre ord ikke sett og kan derfor ikke gi noen førstehåndsbevitnelse av noe som helst annet enn at de ble kjørt bort i lastebiler mens mennene i arbeidsdyktig alder ble igjen. Vi leser videre i boken for å se om vi kan finne noe mere holdbart og det skal vi ikke lenger enn til neste side for å finne.

I kapittel 3 blir vi fortalt en historie om hvordan Rakel Feinberg, Kai's søster, og de 345 andre jødene som umiddelbart ble gasset, ifølge Feinberg og forfatteren, ble tatt hånd om. De ble kjørt inn i skogen i Birkenau-leiren hvor de ble lokket inn i et lite bondehus, "Det hvite lille huset", med beskjed om at de skulle ta et bad. De kler av seg og henger tøyet godt merket poå knagger og lures så inn i et annet rom hvor døren låses og det hives et grått pulver inn gjennom en åpning oppe på veggen i to omganger. Gassen utvikler seg lynraskt og etter ti minutter er alle døde. Her nevnes også at Sonderkommandoene som sto for gassingen og arbeidet rundt det snart sto for tur til å stå under "dusjene" i gasskammeret.

De jødene det her er snakk om er fra den såkalte "Donau"-transporten bestående av 520 jøder fra Norge den 26.november 1942.

Bildet over er av grunnmuren til "Det hvite lille huset" hvor altså 346 jøder fra Norge ble stuet inn i et av de små rommene vi ser grunnrisset av og gasset. Rommet skal ha vært utstyrt som et bade- og dusjrom.

Hele dette kapittelet ser ut til å stå for Stefansen's regning, men må jo være gjennomlest og godkjent av Feinberg. For å si det rett ut: Dette er intet annet enn tull og tøys og henger ikke på et greip. Her blandes flere vandrehistorier sammen til et forsøk på å gi en forklaring som liksom skal bevise at jødene fra Norge ble gasset i Auschwitz. Forsøket er patetisk og lykkes ikke.

Den eneste konklusjonen jeg kan trekke er at ingen faktisk vet hvor det ble av de andre jødene fra denne transportpuljen fra Norge. Gassingserklæringen til Feinberg må sees på som vandrehistorie, fantasi og latrinesladder og må anses å være ugyldig.