Beslutningen Wiesel og far tok var at de heller ville være med sine tyske vakter vestover til Tyskland enn å oppleve gledescenene i bildene over. Begge
bildene er fra den sovjetiske innmarsjen og viser glade internerte. For dem er krigen slutt og for det jubler de selvsagt. De "befridde" forteller riktignok
i ettertid om at en del av kvinnene ble voldtatt og mange sendt til de jødetyrte dødsleirene i Sibir hvor mange mistet livet. Så mye for den frigjøringen.
Dette var hva Wiesel avveide før han ble med tyskerne vestover til fortsatt krig og stor sannsynlighet for å omkomme av sykdom i overfylte leirer i et land
som hadde brutt sammen. De valgte likevel SS fremfor sine jødestyrte sovjetiske "befriere" i den røde armé. Wiesel på bildet over.
Den beslutningen kostet Wiesels far livet i en av tyfusepidemiene som herjet i de tyske leirene takket være den allierte bombingen og mangel på livredderen
Zyklon-B. Vi tipper at Wiesel likevel var fornøyd med valget. I stedet for jødestyrte dødsleire i Sibir ventet Paris og berømmelse som "overlever" i Jew$A.
Tretten år etter at krigen var slutt skriver Elie Wiesel en fantasiroman som han kaller "Night". Her lyver han så det renner av han og oppfordrer til usminket
hat mot det tyske folk som sådan. Wiesel hevder at drepingen av jødene i Auschwitz foregikk i store graver i friluft hvor kvinner ble kastet i flammene i en
grav mens barna ble kastet i en egen flammegrav. Dette påstår han å ha sett med egne øyne. Wiesel skrev boken på et tidspunkt hvor HoloCa$h-industrien ikke
hadde blitt enige om hvordan utryddelsen skjedde. Wiesel beskriver derfor brannmetoden. Denne metoden ga navnet "Holocaust" som betyr brennoffer.
Siden gikk man bort fra denne løgnen da den var fullstendig uholdbar og bare til å le av. Man valgte da gassing som metode og 4 millioner gassete jøder i
Auschwitz som tall. Det artige er jo at selv om Wiesel var i Auschwitz i trekvart år nevner han ikke gassing med så mye som et ord i boken sin. Bildet over
er laget av en internert i Auschwitz som en illustrasjon på hvordan krematoriene gikk på høytrykk for å få unna alle de gassete. Flammene skal ha stått
mange meter opp over skorsteinen og røyken skal ha ligget over hele området og gjort folk kvalme. Røyken skal også ha hatt forskjellig farge ettersom hvilket
land de gassete jødene kom fra. Wiesel har altså ikke merket noe og valgte altså bål i friluft.
Elie Wiesel fortsetter å dikte opp løgnene sine etter at han ankommer Buchenwald. Her skjer det mirakler for han hver eneste dag: Han blir som jøde stilt opp
i marsjkolonnen som skal utryddes, men hver gang stopper de like før det er hans tur. Han bevitner at det drepes 10.000 internerte i Buchenwald hver eneste
dag. Over er dokumentasjon fra det tyske sentralregisteret som viser at det døde rundt 20.000 internerte under leirens levetid totalt. Det er mange nok til å
lage oppstyr om, men tydeligvis ikke nok for jødeløgnerne i deres kamp for penger, berømmelse og særbehandling.
Her har vi den eneste rette måten å ta Wiesel sine historier på. Han hevder at i Babij Yar skalv og beveget jorden seg i mange måneder etter den påståtte
massakren av jøder der. Av og til sprutet det geysirer av jødeblod opp av bakken. Så hvis du en gang drar til Babij Yar for å dyrke jødenes spesielle
lidelse så ta med slagstøvler og paraply. Du kan jo aldri vite om geysirene får et utbrudd igjen.
Elie Wiesel ble tildelt Nobels frepspris som støtte i jødenes kamp for HoloCa$h etter at Zündel-rettsaken i Canada hadde rystet HoloCa$hmyten og tvunget
ledelsen i Auschwitz til å fjerne minnetavlene hvor det sto at 4 millioner var utryddet der. Alfred Nobel ville snudd seg i graven hadde han visst hvordan
jødelakeiene i den norske Nobelkomiteen misbrukte hans navn og midler i løgnens og pengeutpressingens tjeneste.
Har vi så dekning for å kalle Wiesel for en hater også? Les og bedøm for deg selv dette sitatet fra boken hans "Legends of Our Time, “Appointment with Hate,”
NY, Avon, 1968, pp. 177-178": "Every Jew, somewhere in his being, should set apart a zone of hate -- healthy, virile hate -- for what the German personifies
and for what persists in the German. To do otherwise would be a betrayal of the dead."
På norsk blir det omtrent slik: "Hver eneste jøde må sette av et område for hat -- et livskraftig hat -- for alt det tyskeren personifiserer og som
eksisterer i tyskeren. Å gjøre noe annet vil være forræderi mot de døde". Er det noe jøder som Wiesel kan er det å hate og å spre hatet videre.
Over brennes en tysk pike som er hengt opp etter bena som et ledd i den etniske rensingen av tyskere etter at krigen var over. Bakom sadismen lå jødenes
hatefulle propganda. Spesielt ved jøden Ilja Ehrenburg som i likhet med Wiesel flyttet til jødenes paradis i Frankrike.
Elie Wiesel fremstår som noe av det mest hatefulle og typisk jødiske med sin grådighet og hissing til krig. Da Saddam Hussein ble neste målskive for den
zionistiske krigsmaskinen i den internasjonale jødedommens tjeneste gikk han inn for at Irak skulle angripes. Bildet over viser hva det førte til og siden
regnes det med at over en million irakere har mistet livet og mange har emigrert. Fremdeles foregår nedslaktingen og zionistene har overtatt alt av verdi i
landet. Når du ser dette samlet tror vi du vil være enige med oss i at vi har full dekning for overskriften vår. Vi kunne vel saktens formulert det
kraftigere også.
Elie Wiesel kan du trygt le av!