|
HoloCa$h; la oss høre begge sider
Så å si alle har hørt at tyskerne drepte ca. seks millioner jøder i Europa under den andre verdenskrig. TV,
filmer, aviser og blader er besatt av temaet. Over hele verden, også i Norge, har store HoloCa$hmuseer blitt
bygget.
Forskere utfordrer HoloCa$h
I løpet av de siste tiårene imidlertid, har flere og flere "revisjonistiske" (dvs. kritiske) historikere,
inkludert respekterte historikere som Dr. Arthur Butz fra Northwestern University, Prof. Robert Faurisson fra
Universitetet i Lyon, Frankrike, og den britiske historikeren David Irving utfordret den aksepterte
utryddelseshistorien.
De benekter ikke det faktum at mange jøder ble deportert til konsentrasjonsleire og ghettoer, eller at mange
jøder døde eller ble drept under den andre verdenskrig. ”Revisjonistiske” forskere har imidlertid presentert
betydelige bevis for at det ikke fantes et tysk program for å utrydde jødene i Europa, at mengder av påståtte
massedrap i ”gasskamre” er falske, og at estimatet på seks millioner døde jøder er en uansvarlig overdrivelse. (Bildet over viser noen av de
kjente revisjonistene)
Mange påståtte HoloCa$hhistorier er forlatt
Revisjonister peker på det faktum at HoloCa$hhistorien har forandret seg betydelig gjennom årene. Mange
utryddelsespåstander som har vært bredt aksepterte er senere blitt frafalt.
For en periode ble det hevdet at tyskerne gasset jøder i Dachau, Buchenwald og andre konsentrasjonsleire i
Tyskland. Den delen av utryddelseshistorien viste seg å være for vanskelig å holde ved like, slik at den ble
oppgitt for mer enn 20 år siden.
Ingen seriøs historiker vil nå hevde den tidligere påståtte og beviste historien om ”utryddelsesleire” i det
gamle Tyske Riket. Til og med den famøse ”Nazi-jegeren” Simon Wiesenthal har vedkjent at ”det ikke fantes
utryddelsesleire på tysk jord.” [1]
I de store Nürnbergrettssakene i 1945-1946 og i de påfølgende tiårene etter slutten på andre verdenskrig ble
Auschwitz (spesielt Auschwitz-Birkenau) og Majdanek (Lublin) betegnet som de viktigste ”dødsleirene”. For eksempel
hevdet de allierte i Nürnberg at tyskerne hadde drept fire millioner jøder i Auschwitz og 1,5 millioner i
Majdanek. Idag er det ingen seriøs historiker som vil gå god for disse fantastiske tallene.
I tillegg har flere og flere bevis blitt presentert de siste årene som overhodet ikke kan forenes med påstandene
om massemord i disse leirene. For eksempel detaljerte flyfoto tatt av Auschwitz-Birkenau i løpet av flere
tilfeldige dager i 1944 (den perioden massedrapene skulle være på sitt mest intense) som ble offentliggjort av
CIA i 1979. De viser ingen tegn til likhauger, ingen røyk ut av skorsteinene eller køer av jøder på vei til den
sikre død i ”gasskamrene”, noe som ble hevdet og som ville vært helt tydelig hvis Auschwitz i realiteten hadde
vært et utryddelsessenter.
Vi vet også at ”tilståelsen” av Auschwitz kommandør, Rudolf Höss, avgitt i etterkrigstiden og som er en viktig
bestanddel i HoloCa$h/utryddelseshistorien, er falsk og ble avgitt under tortur. [2]
Andre absurde Holoca$hpåstander
Det ble og en gang seriøst hevdet at tyskerne drepte jødene med elektrisitet og damp og at de produserte såpe av
de jødiske likene. For eksempel anklaget USA tyskerne for å ha drept jøder i Treblinka, ikke i gasskamre, som blir
hevdet idag, men ved å dampe de til døde i ”dampbad”. [3]
Sykdommer drepte mange innsatte
Utryddelseshistorien forbundet med holocaust er overflatisk troverdig. Alle har sett de fryktelige bildene av
døde og døende fanger, tatt i Bergen-Belsen, Nordhausen og andre konsentrasjonsleire, når de ble befridd av
britiske og amerikanske styrker i løpet av de siste ukene av krigen. Disse stakkars menneskene var ofre, ikke av
et utryddelsesprogram, men for sykdommer og underernæring, forårsaket av total tysk kollaps de siste månedene av
krigen. Hadde det vært et utryddelsesprogram ville jødene som de allierte fant på slutten av krigen, vært drept
for lengst. (Bildet viser internerte ved Dora-Mittelbau som ble drept av alliert flyangrep. Sikkert noen tyfusoffer også).
Konfrontert med de framrykkende Sovjetiske styrkene, ble store masser jøder evakuert i løpet av de siste månedene
av krigen, fra leire i øst og ghettoer, til de gjenværende leirene i vest. Disse leirene ble fort overbefolket,
noe som forverret arbeidet med å hindre spredningen av epidemier. Videre sørget kollapsen av det tyske
transportsystemet for at tilstrekkelig mengder av forsyninger ikke kom frem med mat og medisiner til leirene. Det siste var en følge av de
vestalliertes terrorbombing av Tyskland inklusive sivile mål.
Beslaglagte tyske dokument
På slutten av andre verdenskrig beslagla de allierte enorme mengder tyske dokumenter som omhandlet Tysklands
politikk overfor jødene under krigen, noe som ofte ble referert til som ”den endelige løsningen” (final solution).
Men ikke ett eneste tysk dokument har noen gang blitt funnet som overhodet kan tolkes som en referanse til et
utryddelsesprogram. Tvert imot viser dokumentene at den tyske ”endelige løsningen” var basert på emigrasjon og
deportasjon, ikke utryddelse.
Vurder, for eksempel, det konfidensielle memorandumet fra det Tyske Utenriksdepartementet, 21 August, 1942. [4]
”Den nåværende krigen gir Tyskland muligheten og plikten til å løse det jødiske problemet i Europa,” heter det i
memoet. Politkken med å legge til rette for evakuering av jødene (fra Europa) i tettest mulig samarbeid med
kontorene under Reichsführer SS (Himmler) gjelder fortsatt.” Videre: ”antallet jøder som ble deportert på denne
måten østover var ikke nok til å dekke behovet for arbeidskraft.”
Dokumentet siterer den Tyske Utenriksministeren von Ribbentrop: ”...mot slutten av denne krigen må alle jødene
forlate Europa. Dette var en ukompromissløs bestemmelse gjort av Hitler og er også den eneste måten å hanskes
dette problemet på, da bare en global og omfattende løsning kan bli benyttet og individuelle løsninger ikke
ville hjelpe stort.”
Memorandumet avslutter ved følgende: ”deportasjonen (av jøder østover) er et steg videre på veien mot den
endelige løsningen ... deportasjonen til de polske områdene er midlertidige. Jødene vil bli flyttet videre til de
okkuperte (Sovjetiske) østområdene så snart de teknsike forholdene tillater det.” (Jødene transporteres østover i personvogner under en avslappet
og gemyttlig stemning som dette bildet klart viser).
Dette utvetydige dokumentet og flere liknende er systematisk skjult eller ignorert av de som opprettholder
utryddelseshistorien om holocaust.
Upålitelige vitnemål
Hitler og ”den endelige løsning”
Det finnes ikke dokumenterbare bevis for at Adolf Hitler noen gang ga en ordre om å utrydde jødene, eller at han
kjente til noe utryddelsesprogram. Istedet viser alle dokumenterbare spor at den tyske lederen ville at jødene
skulle forlate Europa ved emigrasjon hvis mulig eller ved deportasjon hvis nødvendig.
Et dokument som ble funnet etter krigen i arkivene i Rikets Rettsdepartement, viser hans tanker om jødene. Om
våren 1942, noterer Statssekretær Schlegelberger i et memorandum at Hitlers Kansellisjef, Dr. Hans Lammers, har
informert ham: ”Føreren har ved flere anledninger gjort det klart at han vil utsette løsningen på det jødiske
problem til etter krigens slutt.” [6]
Og den 24 Juli, 1942, ga Hitler utvetydig og ettertrykkelig vekt på sin målsetning om å fjerne jødene fra Europa
først etter at krigen var over: ”Jødene er interessert i Europa på grunn av økonomiske aspekter, men Europa må
tilbakevise de, om så bare på grunn av selvinteresse, fordi jødene er tøffere rasemessig. Etter at denne krigen
er over, vil jeg hardnakket ha det synet ... at jødene må reise og emigrere til Madagaskar eller en annen jødisk
nasjonalstat.” [7]
Himmler`s SS og leirene
Sjefen for SS leirenes administrasjonskontor sendte et direktiv, datert 28. desember, 1942, til alle
konsentrasjonsleirene, inkludert Auschwitz. Det kritiserer kraftig den høye dødsraten blant de internerte grunnet
sykdommer og beordret at ”leirdoktorene må bruke alle midler tilgjengelig for å redusere dødsraten betydelig, i
de ulike leirene.” Videre: ”Leirdoktorene må overse og sørge for, oftere enn før, næringstilgangen for fangene og,
i samarbeid med administrasjonen, utarbeide forbedringsforslag til leirkommandantene ... Leirdoktorene må tilse
at arbeidssituasjonen i de ulike leirene blir forbedret så mye som mulig.”
Til slutt poengteres det i direktivet at ”Reichsführer SS [Himmler] har beordret at dødsraten absolutt må
reduseres.” [8] (Himmler til høyre gjorde alt i sin makt for å holde de internerte friske og i god arbeidsform - inklusive jødene).
Sjefen for SS departementet som overså konsentrasjonsleirene, Richard Gluecks, sendte et sirkulærbrev til hver
leirkommandant, datert 20. januar, 1943. Der beordrer han: ”Som jeg allerede har poengtert, etthvert middel må
brukes for senke dødsraten i leiren.” [9]
Seks millioner?
Det finnes ingenting som vi normalt vil klassifisere som bevis for den ustanselig repeterte påstanden om at
tyskerne utryddet seks millioner jøder. Det som er klart derimot, er at millioner av jøder ”overlevde” tysk styre
under den andre verdenskrig, mange av dem internert i Auschwitz og andre såkalte ”utryddelsesleire.” Dette
faktumet alene burde bidra til å reise alvorlig tvil om utryddelseshistorien.
En ledende sveitsisk avis, Baseler Nachrichten, beregnet og publiserte i Juni 1946, etter nøye granskning at
ikke mer enn 1.5 milioner jøder kunne ha forsvunnet under tysk styre gjennom den andre verdenskrig. [10]
Ensidig ”HoloCa$homania”
Til og med etter mer enn 60 år ser det ikke ut til at strømmen av HoloCa$h-filmer og bøker vil avta. (Til venstre er norges nye domkirke for
HoloCa$h-religionen).
Den ufortrødne mediakampanjen, som den jødiske historikeren Alfred Lilienthal kaller ”Holocaustmania”, fremstiller
skjebnen til jødene under den andre verdenskrig som den mest sentrale hendelsen i historien. Det er ingen ende på
spillefilmer, tv-serier, nådeløs forfølgelse av ”nazistiske krigsforbrytere”, de ensidige ”informasjonskampanjene”,
og de selvrettferdigjørende opptredener av politikere og berømtheter på minnemarkeringer av HoloCa$h.
Storbritannias sjefsrabbiner, Immanuel Jakobovits, har nylig beskrevet HoloCa$hkampanjen som ”en industri, med
god betaling for forfattere, forskere, filmskapere, monumentbyggere, museumsplanleggere og til og med politikere.”
Han la videre til at noen rabbinere og teologer er ”partnere i denne gigantindustrien.” [11]
Ikke-jødiske ofre er simpelthen ikke tillagt samme medfølelse. For eksempel er det ikke noen norske minnesmerker,
studiesentre eller årlige markeringer for Stalins ofre, som langt overgikk Hitlers.
Hvem tjener på dette?
Den sofistikerte og velfinansierte HoloCa$h media-kampanjen er avgjørende for israelske interesser, som skylder
sin eksistens til enorme årlige subsidier fra amerikanske skattebetalere. Som Professor W. D. Rubinstein fra
Australia åpenhjertig har uttalt: ”Hvis holocaust viser seg å være en zionistisk myte; vil det sterkeste våpnet i
det israelske arsenalet kollapse.” [12]
Den jødiske historielæreren Paula Hyman fra Colombia University kommenterer: ”Med hensyn til Israel kan HoloCa$h
brukes til å dempe politisk kritikk og hindre åpen debatt; det forsterker følelsen av at jødene er et evig
forfulgt folk som bare kan stole på seg selv. Det nærmest religiøse ved jødenes lidelser under nazistene tar ofte
plassen til rasjonell argumentasjon og er beregnet til å overbevise tvilere av legitimiteten til den nåværende
israelske statens politikk.” [13]
En viktig grunn til at HoloCa$hhistorien har vist seg så standhaftig er at regjeringer i mektige land også
har interesse av at den opprettholdes. Seierherrene av den andre verdenskrig - USA, Sovjetunionen og Storbritannia
- har all mulig interesse av å fremstille det nedkjempede Hitler-regimet så negativt som mulig. Desto mer ondt og
satanisk Hitler-regimet fremstår, desto mer edel og legitim fremstår den allierte krigføringen.
Mediakampanjen som følger HoloCa$h fremstiller jødene som totalt uskyldige offer, og ikke-jøder som moralsk
tilbakestående og ikke til å stole på, som lett kan bli nazister under de rette omstendighetene. Dette
selvrettferdigjørende, men forstyrrede bildet er ment å styrke den jødiske gruppesolidariteten.
En hovedlærdom ved HoloCa$h for jøder er at ikke-jøder aldri kan bli fullt ut til å stole på. Hvis et folk så
kulturelt og utdannet som det tyske kunne snu seg mot jødene, tenker man seg, da kan naturligvis ingen ikke-jødisk
nasjon noengang være til å stole på. HoloCa$hbudskapet er derfor misantropisk eller utslag av en forakt av
menneskeheten.
HoloCa$h som hatlegitimering
Historien om HoloCa$h blir ofte brukt til å promotere hat og fiendskap, spesielt mot det tyske folk,
Øst-Europeere og lederskapet av den romersk katolske kirke (ref. eksempelvis Jøden Berthold Grünfeldts utfall mot
katolisismen her i landet).
Den kjente Jødiske forfatteren, Elie Wiesel, er en tidligere fange i Auschwitz som var formann for det offisielle
U.S. HoloCa$h Memorial Council. Han fikk Fredsprisen i 1986. Denne dedikerte zionisten skrev i sin bok, Legends
of our time: ”Enhver jøde skal, et eller annet sted i sin tilværelse, lage rom for en sone av hat - sunt, virilt,
hat - for hva tyskerne personifiserer og for hva som bor i tyskerne.” [15]
La begge sider bli hørt
Selv om de troende av den ortodokse utryddelseshistorien ennå finnes, øker skepsisen om HoloCa$hhistorien
dramatisk og har gjort det spesielt de seneste årene..
Til tross for disse desperate forsøkene på å kneble ytringsfriheten, bisarre mediaangrep mot de som ”fornekter
HoloCa$h”, en tilsynelatende evigvarende mediakampanje, og til og med fysiske angrep, blir betydelige fremskritt
gjort. Fler og fler tenkende personer over hele verden er villig til å uttrykke tvil om, i det minste, de mer
absurde HoloCa$hpåstandene.
Oppsumering
HoloCa$h som en utryddelseshistorie er i ferd med å synke som et resultat av at tidligere uutgitte bevis blir
kjent og etter at flere og flere blir klar over faktaene om hva som trolig er det mest hypede og politiserte
kapittelet i moderne historie.
Å kunstig holde ved live hatet og følelsene fra fortiden forhindrer ekte forsoning og varig fred.
Noter
1. Books and Bookmen, London, April 1975, s. 5, and in Stars and Stripes (Europe), Jan. 24, 1993, s. 14.
2. Ruper Butler, Legions of Death (England: 1983), s. 235-237, and R. Faurisson, Journal of Historical Review, Winter 1986-87, s. 389-403.
3. Nuremberg document PS-3311 (USA-293). IMT blue series, Vol. 32, s. 153-158; IMT, Vol. 3, s. 566- 568.; NMT green series, Vol. 5, s. 1133, 1134.
4. Nuremberg dokument NG-2586-J. NMT grønne serie, Vol. 13, s. 243-249.
5. Samuel Gringauz i Jewish Social Studies (New York), January 1950, Vol. 12, s. 65.
6. Nuremberg dokument PS-4025. D. Irving, Göring: A Biography (New York: 1989), s. 349.
7. H. Picker, Hitlers Tischgesprche im Führerhaupt quartier (Stuttgart: 1976), s. 456.
8. Nuremberg document PS-2171, Annex 2; NC og A rød serie, Vol. 4, s. 833-834.
9. Nuremberg dokument NO-1523; NMT grønn serie, Vol. 5, s. 372-373.
10. Baseler Nachrichten, June 13, 1946, s. 2.
11. H. Shapiro, "Jakobovits," Jerusalem Post (Israel), Nov. 26, 1987, s. 1.
12. Quadrant (Australia), Sept. 1979, s. 27.
13. New York Times Magazine, Sept. 14, 1980, s. 79.
14. The Longest War (New York: Vintage, 1982), s. 15.
15. Legends of Our Time (New York: Schocken Books, 1982), chap. 12, s. 142.
|
|
|
Fremtredende HoloCa$h-historikere hevder nå at mesteparten av jødene ble gasset i bare seks leire i det som nå
er Polen: Auschwitz, Majdanek, Treblinka, Sobibor, Chelmno og Belzec. Bevisene som er presentert for ”gassing” i
disse seks leirene er derimot ikke kvalitativt forskjellig fra ”bevisene” for påståtte ”gassinger” i det Tyske
Riket. (Bildet til høyre gikk verden rundt som bevis på massegassing av jøder i Dachau. Det var løgn, men selv om historien nå er forandret tror
fremdeles mange amerikanere at det er et gasskammer for gassing av jøder og ikke vanlige tyfuslus).
HoloCa$h-historikere vektlegger kraftig såkalte ”øyenvitneskildringer” eller ”vitnemål fra overlevende” for å
støtte opp under utryddelseshistorien. Men slike ”bevis” er notorisk kjent for sin upålitelighet. Som en jødisk
historiker har poengtert, ”det meste av memoarene og rapportene (fra ”overlevende”) er fulle av absurde
overdrivelser, dramatiske effekter, overdreven egeninvolvering, dilettantisk filosofering, liksom-lyrikk,
uverifiserte rykter, fordommer, ensidige angrep og unnskyldninger.” [5] (Erling Bauck, til venstre, er en typisk representant for storløgnerne. Se
egen avdeling om Bauck).
Jødene var en viktig del av Tysklands arbeidsstyrke under krigen og det var i Tyskland sine interessser å holde
dem i live.
Den ustoppelige fokuseringen på HoloCa$h fra media er rutinemessig brukt for å rettferdiggjøre enorm amerikansk
støtte til Israel og for å legitimere israelske handlinger som ellers ville være vanskelig å unnskylde, til og med
når disse kommer i konflikt med nasjonale interesser. (Jødene bygger apartheidmur gjennom Palestina).
For mange jøder har HoloCa$h blitt både en lukrativ geskjeft og nærmest en religion, noe den jødiske forfatteren
og avisredaktøren Jacob Timerman poengterer i sin bok, The Longest War. Han forteller at mange israelere, som
bruker betegnelsen Shoa, som er hebraisk for HoloCa$h, spøker med at ”There`s no business like Shoa business.” [14] (Bildet viser allierte fly som
peprer overlevende barn i ruinene av et brennende Dresden etter at byen ble jevnet med jorden).
Som respons på denne trenden, har flere nasjoner kriminalisert det å tvile på HoloCa$h. Revisjonister i Frankrike
og Tyskland har blitt kraftig bøtelagt og fengslet. Lærere i USA har blitt systematisk fjernet fra sine stillinger
fordi de tviler på HoloCa$h. Kriminelle banditter (blant andre jødiske terrorgrupper) har angrepet prominente
HoloCa$hrevisjonister; èn har blitt drept.