|
Gulag 60 år etter
Bildet over er av en tilfeldig og navnløs leir et sted i den sibirske taigaen.
Da den internasjonale jødedommen gjorde statskupp i Russland i 1917 innførte de et redselsvelde vi aldri har sett make til
her på kloden.
De mange høye pipene tyder på at denne forfalne bygningen kan ha vært et leirkjøkken.
Millioner ble torturert, drept eller utsatt for systematiske folkemord gjennom utsulting som de 7 millioner
ukrainere ble det i to omganger.
En forfallen brakke i et frodig sommerlandskap.
Atter andre millioner ble sendt på tvangsarbeide i Sibir og vendte aldri hjem igjen.
Vodka var trøsten og den samtidige ødeleggeren.
Befolkningen ble foret med Vodka slik at de ble en alkoholisert og sløv masse uten evne til opprør mot sine jødiske
kommunistherrers utsletting av dem.
Inngangspartiet til en boligbrakke.
Jødene fant i starten på 1930-tallet ut at de kunne tjene penger på disse hvite kristne russerne de hatet så intenst fremfor
bare å drepe dem.
En råtten trapp. Heldigvis råtner byggverkene, men minnene om jødenes grosomhet må tas vare på ellers opplever vi alle den
samme skjebnen. Som russerne den gangen og palestinerne idag.
Jøden Frenkel fikk tillatelse av den jødiske Kaganovitch-klikken som hadde den virkelige makten i Russland til å sette igang
et leirsystem med srbeidsleire hvor fangene ble arbeidet ihjel mens de produserte varer jødene på toppen solgte og levde
fett på.
Festene for ståltråden kan tyde på at dette var et elektrisk gjerde.
Også store statlige arbeider ble satt igang for å arbeide livet utav fangene. Det best kjente av denne typen var
Kvitesjø-kanalen.
Et rustent piggtrådgjerde vitner om de jødiske kommunistenes tvang og brutalitet.
Hva de skulle med de elektriske gjerdene eller piggtråden er vanskelig å forstå. I Sibir er det ikke lett å rømme.
Sovebenkene hvor de lå mange ved siden av hverandre er vekke. Her levde og døde de for at jødene på toppen av maktsystemet
i kommunisthelvetet skulle leve fett og godt.
Dette skal være inngangsdøren til en straffecelle med åpning i døren for levering av mat. Under den andre verdenskrig ble
mange fanger innrullert i såkalte straffebataljoner og drevet frem mot de tyske maskingeværene. De jødiske NKVD-offiserene
lo rått og skjøt dem som vegret seg. Etter krigen ble de sendt til leirene igjen sammen med millioner tyske krigfanger og
andre fordrevne folkeslag.
Dette er en av de mange broene slavene bygget. Kanskje ble den tatt i bruk, kanskje ikke. Mange ble, mange ble det ikke.
Dette er restene av en jernbane som skulle forbinde de to byene Igarka og Salechard. Avstanden var 1263 km. Det ble bygget
900 km og idag råtner hele skinnegangen. 300.000 slaver døde under arbeidet.
Leirsystemet avlet sløvhet hos både slaver og voktere og det som ble bygge ble sjelden eller aldri vedlikeholdt. Nå råtner
det i fred og ro og minner oss om det jødestyrte kommunistregimets totle menneskeforakt og grusomhet.
Dette ser ut til å være et gartneri som slavene drev. I dag et symbol på det verste regimet verden noengang har sett:
Disse bildene skal minne oss om dette jødestyrte folkemordet på russerne som symbol på hvordan det går et folk som jødene
får all makt over. Hit går det ingen "Hvite Busser" med skoleungdom. Jødene vant verdensmakten i 1945 og liker ikke å bli
minnet om metodene de brukte.
Aldri glemme - Aldri tilgi!
|
