.:Hovedsiden:.

Gulag Arkipelet

(Det jødestyrte dødsleirsystemet i Sovjetunionen)

7. november 1917 fyrte den russiske krysseren "Aurora" av en bredside med løskrutt mot den russiske Tsar's vinterpalass i Petersburg og ga signalet til det som er gått over i historien som "den russiske revolusjon". Det artige er jo at det ikke var en russisk revolusjon, men en overtagelse av makten i dette enorme landet av den internasjonale jødedommen.

Finansiert av ledende internasjonale jødiske bankierer og ledet av både internasjonale og "russiske" jøder var skuddene en opptakt til det verste terror-regime verden til nå har sett. Millioner på millioner av den kristne hvite delen av den russiske befolkning ble hensynsløst slaktet ned.

Atter andre millioner ble sultet i hjel. I tillegg opprettet de bolsjevikske jødene et enormt system av konsentrsjons- og dødsleire som verden aldri noen gang har sett maken til. Hverken i omfang, økonomisk utnyttelse, sadisme eller dødelighet. Den russiske statistikeren professor Kurganov har beregnet tallet på døde i folkemordet til 66 millioner fra 1917 til 1959.

Som Alexander Solsjenitsyn sier i bokverket han fikk Nobels litteraturpris for: "Da Tsaren's gamle maktapparat ble knust måtte det straks opprettes et nytt statlig tvangsapparat bestående av "den røde hær", en politisk styrt militsia, politi, rettsvesen og fengslsvesen". Er det herfra det "norske" regimet henter inspirasjon?

Til å begynne med var leirene spredd rundt omkring og stort sett drevet som det passet den enkelte leirsjef og kommisær. Situasjonen nærmest ba om at den rette mann meldte seg til å få litt system i mordmaskineriet. Og selvsagt stiger det da alltid fram "den rette". I dette tilfellet den "tyrkiske" jøden Naftalij Aronovitsj Frenkel.

Frenkel hadde tidlig slått seg opp til å bli mangemillionær innen trelasthandel og med hovedkvarter i Mariopol hadde han tittelen "Svartehavets skogkonge" i 1916. Han forsto hva som ville komme og flyttet seg selv og formuen sin til Konstantinopel (Istanbul) og red av den urolige tiden med krig mellom den jødestyrte "røde armé" og russiske styrker.

Etter at stormen er ridd av og de jødedominerte bolsjevikene sitter trygt i salen kommer han tilbake og begynner ny virksomhet som representant for det hemmelige politiet GPU (bolsjevikenes POT) i fobindelse med gull og valutaforretninger. Da svindelforetagendet avvikles "belønnes" Frenkel med et opphold i straffeleiren Solovki.

Han får en priviligert stilling og ser straks muligheten for å tjene en formue ved å omorganisere leirene til et økonomisk system til berikelse for selv selv og de andre jødiske bolsjeviksjefene. Han sender inn et forslag til Kreml som han blir innkalt for å diskutere. Han kan da allerede vise til en stor suksess med et prøveforetagende. Han rekvirerer huder fra noen klostre som har store mengder lagret. Av hudene syr fangene sko og lignende som selges av GPU (POT) til stor berikelse for både Frenkel og GPU.

Og Frenkel's ideer blir vedtatt og han selv utnevnt til arbeidssjef ved det første store prosjektet: "Hvitehavskanalen".

Hvordan det prosjektet endte? Det ble startet i 1929 og avsluttet i 1933. Underveis var noen hundretusener, ja kanskje millioner mennesker døde. Etter at prøveturen var over ble kanalen stående og forfalle fordi den ikke kunne brukes. De russiske ingeniørene fikk skylden og de fleste av dem ble drept. De høye herrer som var med på prøveturen falt i unåde et år senere og drept. Boken som beskrev byggingen ble inndradd og brent.

Men Frenkel avanserte og fikk nye oppdrag. Her er en beskrivelse av Frenkel gitt av en sovjetisk forfatter som ønsker å hylle han: "Frenkel har en etterforskers og anklagers øyne, en skeptikers og satirikers lepper…En maktglad og stolt mann, det viktigste for ham er uinnskrenket makt. Hvis det behøves at folk frykter ham - vel, så la dem frykte. Han snakker til ingeniørene på en brutal måte og bestreber seg på å fornedre dem."

Og her er Solsjenitsyn's dom over Frenkel: "Ansiktet røper at han er full av menneskefiendtlig ondskap". Meg overrasker en slik karakteristikk overhodet ikke.

I januar 1934 var det kommet så langt at det under møtet i den bolsjevikske sentralkomiteen ble vedtatt at: "Statens makt skulle reduseres gjennom en maksimal styrking av statsmakten". (Til deg som ikke er vant til kommunistisk dialektikk så ikke prøv å forstå slike setninger engang).

Riksadvokaten tar øyeblikkelig poenget og konkluderer med at: "….dette betyr en maksimal utbygging av arbeids- og forbedringsanstaltene"!

Og slik ble det. Under ledelse av GPU og NKVD, som var ledet av jøden Gendrik Jagoda, ble systemet av konsentrasjons- og dødsleire krftig utbygget til det som ble kjent som GULAG-arkipelet.

Hovedledelsen bestod av jøder her også. Navn som N. A. Frenkel, J. D. Rappoport, M. D. Berman, L. I. Kogan, Firin, Uspenskij og A Solts har skrevet sine navn inn i folkemordets historie med blodskrift. Du må helt fram til Mao's Kina i 1960-årenes "kulturrevolusjon" for å finne noe som kunne måle seg. Selv Pol Pot blir en amatørmessig smågutt i forhold.

På en måte kan du godt si at hele den jødestyrte bolsjevikske sovjetstaten var en eneste stor konsentrasjons- og dødsleir hvor folket ble drept, utnyttet eller knukket så hardt at det ikke klarer å reise seg selv i dag.

Vi får si som Churchill på midten av 1930-årene sa om Hitler før han lot den "Sør-Afrikanske" jøden, Sir Henry Strakosh, redde seg ut av den evige pengekrisen sin: "Hadde mitt land ligget slik i ruiner som Tyskland nå gjør ville jeg håpet at det kom en mann som Hitler for å få det på fote igjen."

Jeg tror jeg vil ønske det samme for Russland i dag, men så lenge den økonomisk/politiske jødedommen har verdensmakten i sine hender så er nok det et fåfengt ønske. Og det er trist for det russiske folk som går en ellers sikker undergang i møte. Som vi også gjør det. Kun Odin og Vigrid kan redde oss alle.

Og Du!