.:Vigrid Forsiden:.

Gasskammerillusjonen i Auschwitz (skrevet av Gasse-Geir i juni 2012)
Noen små endringer er gjort uten å foranbdre innhold eller mening.

Holocaust-propagandistene har som motto at en god løgn kan aldri repeteres ofte nok. Jeg har samme motto, bare omvendt: Sannheten kan aldri repeteres ofte nok. Sannheten om gasskammeret du får se i bygningen Krema I i Auschwitz er at det ikke er et gasskammer, aldri har vært et gasskammer, og aldri kan brukes som et gasskammer.

Du har sikkert hørt en god del om tyskernes gasskamre. Kanskje var du til og med på rundvisning i Auschwitz og er i dag overbevist. Når noen utfordrer din overbevisning kan du si: "jeg var der! Jeg så det med egne øyne!"

Greit. Den går jeg med på. Du var faktisk i en bygning i nazistenes mest kjente konsentrasjonsleir, og du gikk gjennom et stort rom du fikk høre ble brukt som gasskammer, og dette bekrefter igjen den offisielle historien om nazistenes massemord der millioner av jøder ble gasset og kremert.

Men hvordan vet du dette? Jeg skal ikke ta opp hele Holocausthistorien, bare fokusere på akkurat dette med gasskammeret. Hvordan vet du at dette var et gasskammer? Hvilken forkunnskap har du om et så sært emne som gasskamre? Hvilke referanser har du?

Et vanlig argument er at det såkalte gasskammeret i Auschwitz ser ganske primitivt ut av den grunn at nazistene ikke trengte like gode/"profesjonelle" gasskamre som man ellers har ved noen fengsler i USA, fordi "det var ikke så nøye"; man trengte ikke ha så høy standard fordi poenget var å gasse millioner så fort som mulig.

Argumentet er problematisk av den grunn at giftgass er underlagt naturlovene og bryr seg ikke om politikk; hvem som er nazist og hvem som er jøde. Du kan ikke "jukse" med giftig gass.

Skal du ha et kammer der du dreper mennesker med giftgass må du sørge for at kammeret er utformet så perfekt som mulig. Grunnen er at gassen ikke bare er farlig for de som skal gasses, men akkurat like farlig for de som gasser, til og med for en tredjepart som befinner seg i det området man har bygningen med gasskammeret.

Gassen det sies ble brukt var blåsyregass fra et produkt som het Zyklon B. Den vitenskapelige termen er hydrogencyanid, eller HCN. Lignende produkter med så og si samme effekt brukes delvis i amerikanske gasskamre i dag, og delvis til bekjempelse av insekter og skadedyr i noen land. Blåsyregassen reagerer med oksygen og varme og forårsaker en brå kvelningsdød i offeret. Navnet "blåsyre" kommer av at HCN etterlater seg blåfarge der den har blitt brukt.

HCN er ekstremt giftig og man må følge strenge sikkerhetsprotokoller ved bruk. Ved innånding av en større konsentrasjon dør du i løpet av et minutt. En mindre konsentrasjon: du blir umiddelbart alvorlig svekket og må ha legehjelp. HCN er enda giftigere ved berøring, og får du det på huden gjennom å f.eks. berøre noe som har vært i kontakt med stoffet, får du akutt forgiftning og risikerer døden.

Alt dette tilsier uten tvil at skal du operere et gasskammer, uansett størrelse og uansett om du er nazist eller ikke, må du sørge for at gasskammeret ditt er hermetisk lukket slik at gassen ikke slipper ut og skader de som er utenfor og ikke skal gasses, og du er nødt å følge strenge regler for bruk av gassmasker, hansker og vernedrakt, og strenge regler for sikker utlufting/nøytralisering av gassen og rengjøring av kammeret etter hver henrettelse.

Et ytterligere problem er eksplosjonsfaren. HCN er 4 på en skala fra 0 til 4 for eksplosjonsfare. En gnist er alt som skal til for at hele bygningen sprenges i luften. Derfor må man også ha svært strenge protokoller for installering av strømledninger, lamper osv., og all bruk av ild i nærheten må være strengt forbudt. Les mer om HCN her.

Du ser bildene av Krema I. Var dette et gasskammer eller var det en likkjeller slik tyskerne sa det var? Arkitekturen stemmer utmerket med at det var en likkjeller med tilhørende krematorium, men den stemmer overhodet ikke med at det var et kombinert gasskammer/krematorium. Ingen del av bygningen er lufttett og ingenting tyder på at den noengang har vært det.

Det betydelige ventilasjonsanlegget som burde vært der, om det noensinne var et gasskammer der, det finnes ikke, hverken i bygningen i dag eller på arkitekttegningene for bygningen. Ingen har sett hverken ventilasjonsanlegget eller noe apparat for aktivering og distribusjon av gassen. De betydelige spor av HCN man forventet å finne i "gasskammerets" vegger, fant man aldri. Veggene er heller ikke blå, naturlig nok.

Ifølge Holocausthistorien så var det her på taket av Krema I at en nazist stod og helte Zyklon B-krystallene inn i gasskammeret gjennom noen luker i taket. Sommer, høst, vinter og vår, i regn og sludd og snø, omtrent hvert kvarter. Om vi skal tro de mange vitnemålene.

Dette hullet ble tydeligvis laget etter krigens slutt og ledelsen ved Auschwitz-museet innrømmer dette: Etter at krigen var over så følte russerne at de måtte "restaurere" kremaen ettersom den ikke lenger så ut slik den hadde gjort når den fungerte som gasskammer. Du skjønner, vi vet at et stykke ut i krigen ble kremaen midlertidig gjort om til en bunker, komplett med dusj og toalett og etpar standard bunkerdører, fordi tyskerne fryktet luftangrep.

Så man rekonstruerte bygningen slik at den kunne vises frem som den "dødsfabrikk" man mente den engang var. Det er dog grunn til å tro at disse hullene i taket aldri var der i utgangspunktet. Ikke akkurat tysk byggekunst på sitt ypperste du ser på bildet ovenfor, om du skjønner hva jeg mener.

På gulvet ser du sporene etter skillevegger som var der når kammeret fungerte som bunker. Spor av toalett, dusj, osv., kan man også se. Det elektriske er primitivt og ingen hensyn er tatt for å minimere risikoen for eksplosjonsfare. Døren er en helt vanlig dør og kammeret, som i realiteten var en likkjeller (og i en begrenset periode kombinert likkjeller og bunker), er ikke på noen måte lufttett. Spor av tetningsmidler som tjære o.lign., har aldri blitt funnet.

Arkitekturen er på ingen måte optimal for bruk som gasskammer. Det fins ingen logiske muligheter for utlufting av gassen og innpumping av ny frisk luft. Noe apparat for å varme opp Zyklon B-krystallene fins ikke og har heller aldri blitt sett. Uten en måte å varme opp krystallene på kan ikke gassen utvikles. Ihvertfall ikke før det har gått flere timer.

Ifølge en Holocaustoverlevers hukommelse så ting ut slik som på bildet over: Den digre døren inn til gasskammeret står på vid gap mens jødiske Sonderkommandoer håndterer lik uten noe som helst verneutstyr. Ovnene er også 4-5 ganger større enn de er/var i virkeligheten, akkurat som døren. Legg også merke til hvordan vinduene står åpne.

Ikke akkurat måten man ventilerer vekk 10-15 kubikkmetre giftgass på, midt inni en tettbefolket leir der SS-offiserene sitter og spiser middag et steinkast unna. Det er tydelig at dette bare er fantasi fra noen med manglende kjennskap til kjemi og logikk.

Tegningen under (fotografier eksisterer jo ikke) er av samme tegner, og fortsetter å demonstrere vitenskapelige umuligheter: Gassen bet tydeligvis på haugen med kropper inne i kammeret, men de som tar kroppene ut har ikke verneutstyr på og tyskeren som står der er helt uberørt av det hele. Legg også merke til det sado-pornografiske elementet med den vakre nakne kvinnen som slepes ut etter halsen.

Leser du om gassing, så får du vite at en kropp som har blitt gasset med HCN (naturligvis) er full av gift. Gassen sitter fremdeles i lungene og det er HCN i håret, i huden, osv. Vanlig prosedyre ved ekte gasskamre er å behandle kroppene med ammoniakk etter gassingen, og enhver som går inn i kammeret og håndterer kroppene, har på seg verneutstyr.

Gassen trenger også en viss mengde oksygen for å aktiveres, og med kjelleren fylt med mennesker "tett som sardiner i en eske," blir det for lite oksygen, ettersom det er ganske lavt under taket. Man kan selvsagt også undres på hvordan man fikk flere tusen mennesker inn og ut av disse trange dørene på daglig basis, og hvordan man kremerte hundretusenvis, eller kanskje millioner, i 6 krematorieovner der man strengt tatt kun får plass til ett lik om gangen.

Man kan også undres på om tyskerne virkelig ville hatt en svær kjeller fylt av høyeksplosiv gass med en dør som åpner inn til et krematorium der ovner brenner og gnister fyker dagen lang.

Leichenkeller 1, betyr likkjeller 1. "Kammeret" er definitivt optimalt designet for dette formålet. Det ligger nede i jorda og temperaturen er sval. Ventilasjon får man gjennom noen ventiler i taket, og man kan også ha dørene inn til det lille vaskerommet og til krematoriet åpne om man ønsker det. Det er faktisk usikkert om det noengang var en dør mellom likkjelleren/"gasskammeret" og krematoriet.

En slik dør ble aldri funnet. Kanskje var det bare en åpning der som man rullet lik inn gjennom på en båre, og ut igjen på samme vis. En seksjon av likkjelleren fungerte muligvis som obduksjonsrom.

Slike arkitekttegninger er til bryderi for Holocaust-industrien, for når publikum ser det står "likkjeller" istedet for "gasskammer," så kan de bli forvirret og begynne å stille sentrale spørsmål, noe man ikke ønsker. På den øverste ser du likkjelleren fra siden og på den under ser du hele kremaen ovenfra. Tegningen under der igjen er fra kjemikeren og Holocaustforskeren Germar Rudolf. Begge beskriver kremaen slik den var før høsten 1944 da den ble ombygget til kombinert likkjeller/bunker.

Jeg forklarer så kort og enkelt som mulig. Oppe til venstre og i midten ser du 3 dobbeltovner for å brenne lik i. Øverst til høyre var kokslageret (koks var brenselet for ovnene) og en liten kontorseksjon. Rommet under (7) var rommet man oppbevarte urnene for å ta vare på asken til de døde. Disse ble senere sendt til den avdødes familie. Til venstre, under den ene dobbeltovnen, ser vi inngangspartiet (1), med dør inn til rommet der man forberedte likene og muligens også gjorde obduksjoner (2).

Derfra åpner en dør inn til vaskerommet (3) der man sannsynligvis hadde en vask og en dusj. Hygiene er som kjent viktig når man har med lik å gjøre. Og så har vi det store rommet (4) der man oppbevarte likene før kremasjon i krematoriet (5). Skorsteinen er på toppen av tegningen. Når kremaen fungerte som bunker 1944-45 var også likkjelleren delt inn i seksjoner og man satte opp etpar kraftige bunkerdører.

Tegningen under viser kremaen slik den presenteres i dag. Mye det samme, men vi ser at en ny inngang har blitt laget nede til høyre, at skilleveggen mellom (3) og (4) er fjernet, og at døråpninger har blitt forandret på. Skorsteinen er forresten ikke forbundet med ovnene lenger, og vi har noen hull i taket over likkjelleren som neppe var der fra før. Vil du lære mer om alt dette så kan du gå hit.

På bildet under ser du et ekte gasskammer. Vil du vite hvordan et gasskammer fungerer i den virkelige verden, kan du lese dette.

Her har du noen bilder til. Legg merke til den særdeles solide og klokketette døren:

Fra Mississippi: gasskammer med plass til to. Såvidt jeg vet har man dog aldri gasset mer enn én person om gangen:

Personen til høyre er Fred Leuchter, som var USAs fremste ekspert på gasskamre og som på midten av 1980-tallet personlig dro til Polen og Tyskland for å undersøke gasskamrene på vegne av Ernst Zündel i Canada i forbindelse med Zündels rettssak. Det tok Leuchter meget kort tid å slå fast at bygningene han undersøkte hadde aldri vært brukt til å gasse mennesker i. Les hans rapporter her og hør Leuchter fortelle om sine erfaringer her.

Leuchter er dog kun én i en rekke av fagfolk som har undersøkt (bl.a) Krema I i Auschwitz og kommet fram til at det aldri var noe gasskammer der. Om man ser bort fra avlusningskamrene for sengetøy og madrasser, noe som er en historie vi kan ta en annen gang.

Gasse-Geir sin originalartikkel