|
|
Operasjon Blåbær med invitasjon til "fortvilet" Dame
Ferdig renset og klar for spis og frys:)
Da jeg gikk på folkeskolen fikk vi utdelt et blad som het "Lykkesmeden" med slagordet: "Enhver er sin egen lykkes smed". Det er så sant
som det er sagt, men så kom kulturmarxismen til makten og slagordet forsvant mens ungdom og eldre flokket seg foran dørene til sosialvesenet
(nå NAV) for å bli Statens lydige klienter. Lykken var nå almisser fra Staten. Og i dag er det gått så langt at en overskrift på en av
landets store nettaviser (Nettavisen) så slik ut: "Jeg frykter at menn vil dø ut og at vi om et titalls år er en verden av kvinner hvorav
en del har utovertiss". Her er artikkelen
hvor en kvinne ber om å få den norske mannen tilbake.
Det er så vidt jeg forstår gått så langt i Norge at en eller annen manneforening måtte hente noen utenlandske venner for å plante et flagg
på en åsrygg i innlandet. Jeg tror personlig ikke på denne historien for jeg kjenner mange som kan plante flaggene sine selv. Selv planter
jeg heller trær, frukttrær, bærbusker og andre buskvekster på gården jeg bor. Og tar meg en tur ut i skogen og høster av markens grøde mens
jeg takker Odin for velviljen og rikdommen han har gitt oss i naturen.
Denne gangen var det Operasjon Blåbær som gikk av stabelen. Et lite stykke unna gården ligger det et idyllisk lite vann som vi bader i og som
er grunt nok til å bli godt og varmt. Rundt i skogen omkring bugner det med blåbærris som vi sjekket ut i går med bærplukker og spann. Resultatet
ble meget bra både i mengde og kvalitet og resultatet av cirka en times plukking kan dere se på bildet over. I dag var jeg ute igjen med samme
fangst. Det er noe eget med det å hente sin egen mat og sette på bordet. Det får meg til å føle meg mandig og fornøyd med livet.
Og der kommer jeg tilbake til den vakre damen som fryktet at Menn skal forsvinne. Hun har enn så lenge intet å frykte; Her finnes fremdeles
menn av Vikingætt i Norge som både er i stand til å plante egne flagg på egne koller og fylle bøtter og spann med naturens egne herligheter.
At jeg også har hva hun kanskje savner mest er kanskje ingen selvfølge i dag hvor menn heller pynter kroppen sin med tatoveringer og ølvom
og sliter ut campingstoler på festivaler (Jeg var innom Bluesfestivalen i Notodden i dag) mens de hviler magen på knærne.
Den Glade Brigade
Mens vi sitter rundt bordet og renser blåbær og prater om løst og faste følger "Den Glade Brigade" spent med fra andedammen noen meter unna.
De vet av erfaring at når vi reiser oss så ligger det mange fine godbiter igjen rundt bordet. Den Glade Brigade består i år av en andemann med
et harem på tre andedamer og to årsunger. En trivelig gjeng som gir mye glede på tunet.
Så jeg sender herved en åpen invitasjon til artikkelforfatter Anette-Marie Antonsen om å besøke meg her ute i Naturen i Midt-Telemark hvor
det fremdeles gror Menn og Blåbær og by henne på manneplukkede og mannerensede ferske blåbær med fløte, sukker og litt vaniljesukker på.
|
|
|
