|
|
Ung VGS-dame med spørsmål om yringsfrihet
----- Original Message -----
Hei!
Jeg går på Xxxx VGS, og har en skoleoppgave som dreier seg om hvordan høyre- og venstresiden oppleves i norsk politikk.
Jeg har derfor noen spørsmål i den forbindelse, som jeg håper du vil svare på.
Hei Malin
Hyggelig å høre fra deg. Svarene mine står under spørsmålene, men før jeg besvarer dem har jeg noen betraktninger rundt de
generelle politiske skillelinjene i Norge og hva de bør kalles.
Begrepene Høyre og Venstre er overlevninger fra gamle dager da vi levde i rimelig ensartete samfunn (homogene - altså at folket
hadde de samme genene - altså av samme rase). Forskjellen den gangen var enkelt sagt kun av økonomisk karakter. Du hadde på
Høyresiden de som eide og deres tilhengere og på Venstresiden de som ikke eide og som ville ha en aller annen del i eierskap
og profitten fra det.
Frem til det jødiske statskuppet i Russland i 1917 var alle patrioter og Norge var i 1914 en sterk og moderne militærmakt som
ingen av de store krigspartene så seg tjent med å angripe. Vi fikk derfor være nøytrale og kom velberget gjennom den enorme
katastrofen den krigen var for Europa.
Etter 1917 gikk Venstresiden inn for å legge ned forsvaret for å gjøre det lettere for det marxistiske Sovjetunionen å erobre
oss sammen med de andre Høyrelandene som ledd i deres verdensrevolusjon. Da dette ikke gikk så glatt brøt AP med Sovjet og utviklet
seg fra å være et økonomisk marxistparti til et såkalt kulturmarxistisk parti. Parallelt med dette utviklet det seg i kjølvannet
av den 1. verdenskrig en ny nasjonalisme basert på etnisk/religiøs tenking med Hitler og Tyskland som de fremste som hadde en
enorm suksess.
I Norge får vi derfor etter 1933 en tredeling av det politiske landskapet som krever at partene gis nye navn siden
begrepene Høyre og Venstre forutsetter en topolar akse som ikke lenger finnes. Vi har kulturmarxister med AP som leder som erstatter
det gamle Venstrebegrepet og kristenzionister som erstatter det gamle Høyrebegrepet og hvor begge deler kan sees som underbruk av den
internasjonale jødedommens totale globaliseringsagenda. Den tredje delen er det etno-nasjonale rundt Quisling og Nasjonal Samling.
Siden både kulturmarxistene og kristenzionistene er underavdelinger av den internasjonale jødedommens globaliseringsagenda slår disse
to gruppene seg sammen mot den etno-nasjonale bevegelsen for å hindre deres framvekst. Dette skjer formelt under ledelse av den
jødiske stortingspresident Hambro fra partiet Høyre og statsminister Nygaardsvold fra AP den 22. april 1938 i form av et statskupp hvor
de forandrer valgloven og lar være å holde valg i 1939. Kong Haakon viser seg som den tafatte tufsen han er og aksepterer statskuppet.
Fra da av er Norge ikke lenger en demokratisk stat basert på respekt for Grunnloven, men et konsensusdiktatur underlagt den
internasjonale jødedommen. I kontrast til denne internasjonale herskerklassen står alle etno-nasjonale bevegelser som jødesiden
erklærer krig og vi får den 2. verdenskrig.
Da den 2. verdenskrig var over militært i mai 1945 sementerer statskuppforbryterne statskuppet sitt og knuser enhver mulighet for
senere etno-nasjonal fremvekst i Norge gjennom lynsjeprosessen som de totalt feilaktig kaller "Rettsoppgjøret".
I 1968 skjer det en kraftig og avgjørende endring i maktforholdet mellom kulturmarxister og kristenzionister som følge av
studentopprøret ved Sorbonne-universitetet i Paris i mai 1968. Fra nå av overtar kulturmarxistene helt åpent ledelsen og angriper de
verdiene kristenzionistene står for. Kristendommen skal ut av Grunnloven, Julen skal avkristnes, skolene renses for kristendomsundervisning
og kulturmarxistene er åpent kritiske til staten Israel's behandling av palestinerne.
Siden et av spørsmålene dine dreier seg om 22. juli 2011 er dette siste svært interessant. Breivik's angrep på AUF generelt og hans jakt på
formannen Eskil Pedersen spesielt må sees utifra dette perpektivet. Det er null logikk i å massakrere AUF-ungdom i kampen mot islamisering av
Norge. For det finnes det bedre mål overalt i Norge og våre naboland. Spesielt for en som var så bereist som Breivik. AUF med Pedersen i
spissen var derimot den samlende kraften i de europeiske ungdomsorganisasjonenes kamp mot det israelske folkemordet i Palestina.
I manifestet sitt gjør Breivik det klinkende klart at hans kamp er en kamp for Israel og på det området er han personlig. All den
anti-islamske delen av manifestet er klipp og lim fra andre og lite personlig. Med andre ord var massakren etter min oppfatning høyst
sannsynlig en klar advarsel til AP, AUF og deres anti-israelske meningsfeller i Europa om å stoppe angrepene på og hetsingen av Israel
i en periode hvor Israel blir stadig mere isolert og trengt opp i et hjørne.
At AP tok advarselen alvorlig viser tre forhold: Stoltenberg sin tale på den jødiske HoloCa$h-dagen i Oslo og leder av støtteforeningen
etter Utøya, Trond Blattmann, sin tale på HoloCa$h-dagen i Kristiansand som er til for å prise jødene og deres spesielle lidelse. Dypere
underkastelse overfor jødene finnes ikke. Samtidig er AUF's og Eskil Pedersen's kritikk av israel totalt forstummet.
Dette ble langt, men jeg håper du kan bruke noe av det:)
1. Opplever du at dine meninger blir oppfattet som ekstremistiske?
Ja, så til de grader at jeg aldri blir gjengitt ordentlig i media. Det ekstreme ligger ikke egentlig i hva jeg sier og mine meninger, for
de er omtrent de samme som de aller fleste folk har: Nemlig at en nasjon er bygget rundt et folk og har som oppgave å sikre dette folkets
eksistens og positive videreutvikling. Problemet for meg og mine meninger er at det jødestyrte konsensusdiktaturet og makteliten som står
bak det har som mål å utrydde mitt/vårt folk som en etnisk og kulturell enhet. Det er folkemord og at jeg sier det direkte liker selvsagt
ikke de som står bak politikken som utrydder oss.
2. Mener du selv ytringsfriheten begrenses mer på den politiske høyresiden, enn den gjør blant venstreradikale?
Jeg tilhører den etno-nasjonale beveglsen i Norge og er den eneste som står fram offentlig for denne gruppen. Jeg har ingen ytringsfrihet
overhodet og er dømt til fengselstraff to ganger for mine frie ytringer. Det riktige navnet i dag er ytringsfrigang slik man har i mentale
institusjoner. Dette med Høyre og Venstre har jeg forklart over, men det sagt så er det etter 1968 stadig vanskeligere for kristenzionistene
å hevde seg i åpen debatt. Kulturmarxistene har full styring over skoleverk og massemedia og bruker makten sin for det den er verdt. At det
vil lede til borgerkrig bryr de seg lite om.
Den tredje politiske kraften i Norge idag er Islam som vil vise seg stadig mere i den offentlige debatt, men det faller utenfor dette spørsmålet.
3. Mener du media svartmaler høyresiden i norsk politikk?
Media eksisterer ikke som en frittstående enhet. Media er en integrert del av konsensusdiktaturets propagandaapparat og har kun til oppgave
å sikre maktelitens grep om makten. Enhver som utfordrer makteliten, som jeg, vil derfor bli angrepet av den samlete medieverden. Media er
maktelitens vaktbikkje overfor folket og ikke omvendt slik de selv fremstiller seg for å rettferdiggjøre milliardene de får av staten hvert år.
4. Har 22. juli 2011 stengt dørene for en sunn offentlig politisk debatt?
Hehe:) Jeg må le av begrepet "sunn politisk debatt". Den ble opphevet den 22. april 1938 da konsensusdiktaturet ble innført. Nei, 22. juli
2011 stengte ingen dører. De var stengte for lenge siden. Det eneste Breiviks aksjon har ført til så langt er total underkastelse av Israel
og styrket innsats i det anglozionistiske Imperiets angrepskrig mot fiender av den internasjonale jødedommens globaliseringagenda med en
verden underkastet en jødisk verdenskeiser som regjerer fra det nye Salomos tempel som frimurere som Breivik skal bygge for dem i Jerusalem.
Som eksempel på det siste nevner jeg utplassering av norske styrker i Georgia et steinkast fra de russiske fredsbevarende styrkene i
Sør-Ossetia som hindret anglozionistene i å massakrere Sør-Ossetere i 2008. Russland er fredsnasjonen i Kaukasus og Norge har rollen som
krigsnasjon og provokatør. Jens, slakteren fra Tripoli, Stoltenberg fører her en livsfarlig krigspolitikk med det norske folk som et mål
for en korrekt russisk reaksjon på denne ekstreme militære provokasjonen mot seg. Dette kan sees på som nok en beksjed fra AP til
zionistene om total underkastelse etter 22. juli 2011.
Håper på svar!
MVH, Xxxxx X. Xxxxxx
|
|
|