.:Vigrid Forsiden:.

Hitlers storsinn vs. "de gode nordmenns" hat
Skrevet av Gasse-Geir den 3. april 2013 for Gasskammeret
Link til originalartikkel nederst

Adolf Hitler - Europas hvite ridder hilser oss med en typisk "Hitlerhilsen"

Da den tyske okkupasjonen av Norge endte i mai 1945, begynte "landssvikoppgjøret" der alle som hadde "vært feil" skulle straffes. Var du tidligere NS-medlem? Straff. Sønn eller datter eller barnebarn av et NS-medlem? Straff. NS-sympatisør? Straff. Straff ble liberalt utdelt til alle og enhver som nå tilhørte den politisk ukorrekte Nazi-minoriteten, om så denne tilhørigheten var frivillig eller ufrivillig.

Slik Marta Steinsvik dokumenterte i sin bok Frimodige ytringer, ble så helvetes alle demoner sluppet løs. Menn, kvinner og barn, til og med invalider, skulle straffes og det til gangs. Tortur var utbredt og mennesker ble også drept uten lov og dom. For de gode måtte jo sette de onde på plass! Dette krigsoppgjøret - om enn i en mindre voldelig form - fortsetter den dag i dag, og med mindre en betydelig politisk forandring kommer, så skal det fortsette inn i evigheten. Dette er den gode norske måten. Som tilfeldigvis også er/var den gode engelske og jødiske måten.

Adolf Hitler personifiserer ondskap, intoleranse, hat og undertrykkelse for majoriteten av menneskene i den vestlige verden i dag - takket være jødenes massive og evigvarende hjernevaskprogram. Men hvor hatefull og ond var den virkelige Hitler? Her følger et utdrag fra et intervju med Hitler fra 16. januar 1935 som avkrefter påstandene om Hitlers hatefullhet. Intervjueren er den amerikanske journalisten Pierre Huss. Legg spesielt merke til Hitlers svar på spørsmål nummer to.

Saarland valgte retur til Tyskland i 1935

Spørsmål: Herr Reichskanzler, hva mener De om utfallet av Saar-folkeavstemningen?

[Befolkningen i Saar-området, hvor Tyskland grenser til Luxemburg og Frankrike, fikk velge om de ønsket å tilhøre Frankrike eller Tyskland.]

Svar: Resultatene av folkeavstemningen fyller meg og hvert eneste av mine stabsmedlemmer med uendelig stolthet over det tyske Volk. Samtidig er dette en fersk fordømmelse av fredsavtalen inngått i Versailles av i sannhet historiske dimensjoner. For i denne avtalen, ble denne regionen revet vekk fra Tyskland, med begrunnelsen at 150 000 franskmenn bodde der. Etter at FN [dengang League of Nations] og Frankrike har styrt regionen i 15 år, har det nå blitt slått fast at ikke 150 000, men kun skarve 2000 franskmenn bor i denne regionen, altså ikke engang 4 franskmenn pr. 1000 Saar-innbyggere. Hvordan kan noen bli overrasket over at ingenting godt kan komme ut av en avtale basert på slike ukorrekte antagelser?

Spørsmål: Vil sosialdemokratene eller kommunistene i Saar og andre ikke-nasjonalsosialistiske innbyggere i dette territoriet som har stemt i Tysklands favør ha noe å frykte i framtiden pga. deres tidligere politiske overbevisninger?

Svar: Seksten år siden begynte jeg min kamp for Tyskland med seks menn; altså min kamp for det tyske Volk. Antallet av mine tilhengere, det vil si tilhengerne av Den nye statens nasjonalsosialistiske bevegelse, har økt til nesten trettini millioner siden dengang. Tror du at ingen av disse mange menneskene på et eller annet tidspunkt tilhørte et eller annet parti? Nei, de var alle med i en eller annen bevegelse. Vi har vunnet dem over til Den nasjonalsosialistiske idé gjennom arbeid og over tid. Og vi vil ikke gi opp vår kamp for vårt Volks sjel nå.

Derfor spør vi aldri hva et individ var i fortiden, man hva han vil være i dag. Dette er hvordan vi har lykkes i å løse opp de stridende tyske partiene og formet et sant Volksgemeinschaft [folkefellesskap] hvori tidligere kommunister og sentrum-tilhengere sameksisterer, forent i sin felles kamp for Den nasjonalsosialistiske staten, Det nye riket. Men en del av dette Riket er Saar, og innbyggerne der utgjør en del av vårt Volk.

Hitler hygger seg i trivelig selskap

Hitler sier altså her at han ikke bærer nag til dem som "var feil," men tilgir dem deres tidligere "feile" politiske overbevisninger, da han heller vil se framover mot en samlet og lykkelig nasjon, enn å straffe og forfølge folk for deres tidligere "synder." Slik var Adolf Hitler.

Gasskammeret sin originalartikkel