.:Vigrid Forsiden:.

Benjamin Freedman snakker ut
- en jødisk avhopper advarer Amerika

Oversatt av Wynja

-Innledende forklaring: Den nå avdøde Benjamin H. Freedman var en av det 20. århundrets mest spennende og fascinerende personligheter. Freedman, født i 1890, var en vellykket jødisk forretningsmann i New York og var på et tidspunkt hovedeier av Woodbury Soap Company.

Han brøt med den organiserte jødedommen etter den jødisk-kommunistiske seier i 1945 og viet resten av sitt liv og en overveiende stor del av sin betydelige formue(minst 2,5 millioner dollar) til å avsløre det jødiske tyranniet som hadde innhyllet USA.

Freedman visste hva han snakket om, da han selv hadde vært innenfor toppen av de jødiske organisasjoner og intriger som jobbet for å ta makten over USA. Han var en personlig bekjent av Bernard Baruch, Samuel Untermeyer, Woodrow Wilson, Franklin Roosevelt, Joseph Kennedy og John.F.Kennedy, samt mange andre store navn som har hatt inflytelse på vårt århundredes utvikling.

Følgende tale ble holdt for et patriotisk publikum i 1961, på Willard Hotel i Washington D.C., i anledning Conde McGuiley´s patriotiske tidsskrift fra den tid: Common Sense. Selv om dette vidtfavnende og improviserte foredrag har blitt foreldet på mindre betydelige punkter, er Hr.Freedmans essensielle budskap til oss -hans advarsel til Vesten- av mer påtrengende viktighetsgrad enn noen gang tidligere. -Kevin Alfred Strom.

Og her følger foredraget:

Zionister styrer Statene
Her i De Forente Statene har zionistene og deres religions-feller fullstendig kontroll over vår regjering. Av mange årsaker, for mange og for komplekse til å gå inn på her, styrer zionistene og deres religions-feller disse Forente Statene som om de var absolutte monarker i dette landet. Du vil kanskje si at dette er en meget sterk påstand, men la meg vise dere hva som hendte mens vi alle sov.

Den Første Verdenskrig
Hva hendte? Første Verdenskrig brøt ut sommeren 1914. Det er kun få personer her, på min alder, som kan huske dette. Denne krigen førtes på den ene siden av Storbritannia, Frankrike og Russland, og på den andre siden stod Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia.

Innen to år hadde Tyskland vunnet denne krigen, ikke bare symbolsk, men faktisk vunnet den. De tyske ubåtene, som kom som en overraskelse på verden, hadde feiet bort alle konvoier fra Atlanterhavet. Storbritannia sto uten ammunisjon til sine soldater, med kun én ukes matforsyning - og etter dette - sultedøden.

På dette tidspunktet hadde den franske hæren begått mytteri. De hadde mistet 600.000 av sin franske ungdom i forsvaret i Verdun ved Somme-floden. Den russiske hæren var i opprør. De samlet sine saker, vendte hjem og ville ikke leke krig lenger; de likte ikke Tsaren. Og den italienske hæren var brutt sammen. Bildet over til venstre er av Tannenberg-monumentet etter den tyske seieren i august 1914.

Ikke ett skudd var blitt avfyrt på tysk jord. Ikke en eneste fiendtlig soldat hadde krysset grensen inn til Tyskland. Og likevel tilbød Tyskland fredsvilkår til England. De tilbød England en fredsavtale på basis av hva advokatene kaller "status qou ante". Dette betyr: "La oss avblåse krigen og la alt være slik det var før krigen startet". Sommeren 1916 overveide England dette - alvorlig. De hadde ikke noe valg. Det var enten å akseptere denne fredsavtalen Tyskland så storsinnet tilbød dem eller å fortsette krigen og bli totalt nedkjempet og beseiret.

Fastlåst situasjon i 1916. Zionister tilbyr å få USA inn i krigen
Mens dette foregikk reiste de tyske zionistene, som representerte de øst-europeiske zionistene, over til den britiske krigsregjeringen og - (jeg skal være kortfattet, for det er en lang historie, men jeg har alle dokumenter som trengs for å bevise enhver påstand jeg legger fram.) - de sa: " Hør her. Dere kan ennå vinne denne krigen. Dere trenger ikke å gi opp. Dere trenger ikke å godta fredsavtalen Tyskland tilbyr dere. Dere kan vinne denne krigen om De Forente Statene går inn som Deres allierte".

USA var ikke innblandet i krigen på dette tidspunktet. Vi var friske, vi var unge, vi var rike, vi var mektige. De fortalte England: "Vi vil garantere å bringe De Forente Stater inn i krigen som deres forbundsfeller, å kjempe med dere ved deres side, om dere vil love oss Palestina etter dere har vunnet krigen".

Med andre ord så lagde de denne avtalen: ”Vi vil få med USA som deres allierte. Prisen dere må betale er Palestina, etter at dere har vunnet krigen og beseiret Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia”.

Nå hadde det seg slik at England hadde like stor rett til å love bort Palestina til noen, som USA ville hatt til å love bort Japan til Irland, uansett årsak. Det er fullstendig absurd at Storbritannia, som aldri hadde hatt noen forbindelse med, interesse av, eller rettigheter til det som er kjent som Palestina, skulle tilby området som rikets mynt til USA. Like fullt ga de dette løftet, i Oktober 1916. Kort tid etter - jeg vet ikke hvor mange her som husker det - entret USA, som var nesten fullstendig pro-tysk, krigen som Storbritannias allierte. Over: Fransk plakat om USA’s inntreden. Pengekisten sikret seieren.

Jeg sier at USA var nesten fullstendig pro-tysk fordi avisene her var kontrollert av jødene, bankfolkene var jødiske, alle massekommunikasjonens medier i dette landet var kontrollert av jødene, og de, jødene, var pro-tyske. De var pro-tyske fordi mange av dem kommer fra Tyskland og de ønsket også å se Tyskland slå Tsaren. Jødene likte ikke Tsaren og de ønsket ikke at Russland skulle vinne denne krigen. Disse tysk-jødiske bankfolk, som Kuhn Loeb og andre store bankforetak i USA, nektet å finansiere Frankrike og England med så mye som èn dollar. De vendte seg bort og de sa: "Så lenge Frankrike og England er forbundet med Russland, får dere ikke så mye som en øre!" Men de øste penger inn i Tyskland og de kjempet på Tysklands side mot Russland i et forsøk på å slå ut tsarens regime.

De samme jødene dro til England, da de øynet muligheten for å få Palestina og laget denne avtalen. På dette tidspunktet endret alt seg fullstendig, som et trafikklys som skifter fra rødt til grønt. Der hvor avisene før hadde vært helt pro-tyske, hvor de hadde fortalt folk om vanskelighetene Tyskland hadde med å bekjempe England handelsmessig og på andre områder var plutselig tyskerne ikke noe å spare på. De var skurker. De var "hunnere". De skjøt Røde Kors-sykepleiere. De skar av hendene på små barn. De var verdiløse. Kort tid etter erklærte President Wilson krig mot Tyskland.

USA baner seg vei i Første Verdenskrig; Balfour-erklæringen
Zionistene i London hadde sendt telegrammer til USA, til høyesterettsdommer Brandeis, som sa: " Bearbeid President Wilson. Vi får det vi vil ha fra England. Gå igang med arbeidet på President Wilson og få USA inn i krigen." Det var slik USA kom med i krigen. Vi hadde ingen annen interresse i den; vi hadde ikke større rett til å være i den, enn vi har til å være på månen i kveld, i stedet for i dette lokalet. Det var absolutt ingen grunn til at Første verdenskrig skulle være vår krig. Vi ble trukket inn i - om jeg får være litt vulgær - vi ble sugd inni denne krigen, ene og alene for at zionistene skulle kunne skaffe seg Palestina. Dette er noe det amerikanske folk aldri har blitt fortalt. De ante aldri hvorfor vi gikk inn i den Første Verdenskrig.

Etter at vi kom med i krigen reiste zionistene til Storbritannia og sa: " Vel, vi har utført vår del av avtalen, La oss få noe skriftelig som viser at dere akter å holde deres del og gi oss Palestina etter at dere har vunnet krigen." De visste ikke om krigen ville vare i ett år eller ti år videre. Dermed startet de utformingen av en kvittering. Kvitteringen tok form av et brev, skrevet i et meget kryptisk språk, slik at resten av omverdenen ikke skulle vite hva det dreide seg om. Og dette ble kalt Balfour-erklæringen.

Balfour-erklæringen var rett og slett Storbritannias løfte til zionistene om å betale som tidligere avtalt, som motytelse for å få USA med i krigen. Så denne storslåtte Balfour-erklæringen som man hører så mye om, er like falsk som en 3-dollarseddel. Jeg tror ikke jeg kan poengtere det tydeligere enn det.

Versailles
Det er her alle problemene startet. USA gikk inn i krigen. USA knuste Tyskland. Du vet hva som hendte. Da krigen sluttet og tyskerne dro til fredskonferanen i Paris i 1919, var det 117 jøder der som en delegasjon som representerte jødene, ledet av Bernard Baruch. Jeg burde vite det, jeg som var der.

Hva skjedde så? Jødene ved denne fredskonferansen sa, mens de kuttet opp Tyskland og delte opp Europa til alle nasjonene som hevdet å ha rett på en viss del av europeisk territorium; " Hva med Palestina til oss?" Hvorpå de, for første gang til tyskernes kjennskap, presenterte Balfour-erklæringen. Så gikk det opp for tyskerne for første gang; " Å, så det var det spillet gikk ut på? Det var derfor USA kom med i krigen". Tyskerne innså for første gang at de var beseiret og måtte lide under krigsskadeerstatningene som ble påtvunget dem, fordi zionistene ønsket Palestina og var fast bestemt på å få det for enhver pris.

Virkningen på tyskerne da de forsto den jødiske aktiviteten
Dette fører oss til et annet meget interessant poeng. Da tyskerne ble klar over sakens sammenheng hadde de såklart motvilje mot dette. Frem til dette tidspunkt hadde jødene aldri hatt det bedre i noe land i verden enn nettopp i Tyskland. Her hadde man Hr. Rathenau, som var omtrent 100 ganger så betydningsfull i industri- og finansverdenen som Bernard Baruch er i dette landet. Her var også Hr. Balin, eieren av de to store dampskipslinjene North German Lloyd`s og Hamburg-Amerika-linjen. Her fantes Hr. Bleichroder, som var bankforbindelse for Hohenzollern-familien, og man hadde Warburgerne i Hamburg, som var de store investerings-bankierne, verdens største. Jødene hadde det meget godt i Tyskland. Ingen tvil om det. Tyskerne følte: ”Vel, det var litt av et svik”. Bildet til høyre viser seierherrene som fører Tyskland til guilliotinen for halshugging.

Det var et forræderi som kan sammenlignes med følgende hypotetiske situasjon: La oss si at USA er i krig med Sovjetunionen. Vi er i ferd med å vinne og sier til Sovjetunionen: "La oss stoppe. Vi tilbyr dere en fredsavtale. La oss glemme hele saken". Og helt uten videre kommer et kommunistisk Kina inn i krigen, som Sovjetunionens allierte. Og deres deltakelse fører til vårt nederlag. Et knusende nederlag med erstatninger som overgår menneskers fatteevne.

Forestill deg da, etter dette tapet, om vi fant ut at det var kineserne i dette landet, våre kinesiske medborgere, som vi hele tiden har trodd var lojale borgere som arbeidet sammen med oss, som det viser seg har forrådt oss til Sovjetunionen. Og at det var i gjennom deres hjelp det kommunistiske Kina ble bragt inn i krigen mot oss. Hvordan ville vi i USA da føle om kineserne? Jeg tror ikke en eneste en av dem ville våge å vise sitt ansikt på noen gate. Det ville ikke vært nok ledige lyktestolper til å ta seg av dem alle. Forestill dere hvordan vi ville hatt det.

Og slik følte tyskerne det overfor jødene. De hadde behandlet dem bra; fra 1905 og fremover, da den første kommunistiske revolusjon i Russland mislyktes og jødene måtte flykte ut av Russland, dro de alle til Tyskland. Og Tyskland ga dem asyl og behandlet dem meget pent. Og nå har de altså forrådt Tyskland, uten noen annen grunn enn at de ønsket Palestina som sitt såkalt ”jødiske statssamfunn”. De gule områdene på kartet til venstre viser land som Versailles-diktatet stjal fra Tyskland.

Nahun Sokolow, og alle de store navn og ledere vi leser om i forbindelse med zionismen i dag, skrev i alle deres tidsskrifter i 1919, 1920, 1921, 1922 og 1923, - og pressen var fylt med deres uttalelser -, at følelsen omkring jøder i Tyskland kommer av at tyskerne så at dette store nederlaget var forårsaket av jødisk mellomkomst ved å bringe USA inn i krigen. Jødene selv innrømmet det.

Det var ikke det at tyskerne i 1919 oppdaget at et glass jødisk blod smakte bedre enn coca-cola eller øl fra München. Det var ingen religiøs følelse i det. Det hele var av politisk karakter. Det var ingen motvilje mot jødene bare fordi de hadde en annen religion. Det var økonomisk. Det var alt annet enn religiøst. Ingen brydde seg i Tyskland om en jøde gikk hjem, dro ned rullgardinen, og sa "Shema'Yisroel" eller "Fadervår". Ingen brydde seg i Tyskland noe mere enn de gjør i USA. Den følelsen som senere utviklet seg i Tyskland skyldes èn ting: tyskerne holdt jødene ansvarlig for deres knusende nederlag i den 1. verdenskrig. Og det med rette.

Den Første Verdenskrig startet mot Tyskland
Den Første Verdenskrig startet mot Tyskland av årsaker tyskerne ikke var ansvarlige for. De var ikke skyldige i noe som helst. Kun i å være velykkede. De bygget opp en stor flåte. De bygget opp verdenshandelen. Dere må huske at Tyskland, på den franske revolusjonens tid, bestod av 300 små by-stater, prinsedømmer, hertugdømmer og så videre. 300 separate, små, politiske enheter. I tiden mellom Napoleon og Bismarck var de slått sammen til èn stat og i løpet av 50 år var de blitt en av verdens stormakter. Tyskernes flåte rivaliserte mot Storbrittania, de drev handel over hele verden, de kunne selge billigere enn alle andre og de kunne lage bedre produkter. Hva hendte som et resultat av dette? Bildet over viser Fru Germania bundet til offerpålen.

Det kom en sammensvergelse mellom England, Frankrike og Russland som skulle slå Tyskland ned. Det finnes ikke en historiker i verden som kan finne en gyldig grunn for at disse tre landene besluttet å slette Tyskland fra det politiske verdenskartet.

Tyskland slår leir i 1933
Da Tyskland ble klar over at jødene var ansvarlige for deres nederlag, frastøtte dette dem naturligvis. Men ikke er hår ble krummet på noen jødes hode. Ikke et eneste hår. Professor Tansill fra Georgetown Universitet, som hadde tilgang til alle utenriksdirektoratets hemmelige papirer, skrev det i sin bok - og siterte fra et utenriksministrielt dokument, skrevet av Hugo Schoenfelt - en jøde som Cordell Hull sendte til Europa i 1933 for å undersøke de såkalte leirene for politiske fanger -. Han skrev tilbake at han fant dem i meget god forfatning og at de internerte ble behandlet godt. Mange av dem var jøder, da jødene utgjorde omtrent 98% av kommunistene i Europa på den tiden. Dessuten var det noen prester der, fagforeningsledere, frimurere og andre som hadde internasjonale forbindelser.

Tyskland våkner i 1933
Litt bakgrunn er her på sin plass: i 1918-1919 tok kommunistene over makten i Bayern for noen få dager. Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht og en gruppe andre jøder erobret regjeringsmakten i tre dager. Faktisk flyktet ”der Kaiser” til Holland da han endte krigen fordi han trodde kommunistene ville ta over Tyskland, som de hadde gjort i Russland, og at han ville møte samme skjebne som Tsaren. Så han flyktet til Holland for å komme i sikkerhet.

Etter at kommunist-trusselen i Tyskland var knust arbeidet jødene videre med å komme tilbake til deres tidligere status og tyskerne kjempet mot dem på alle måter de kunne uten å krumme et eneste hår på deres hode. De bekjempet dem på samme måte som "forbudstilhengerne" her til lands bekjempet alle som var interessert i alkohol. De kjempet ikke mot hverandre med pistoler. Og det var på denne måten de bekjempet jødene i Tyskland. Jeg må minne om at på den tiden fantes det i Tyskland 80-90 millioner tyskere, og kun 460.000 jøder. Og likevel kontrollerte de hele pressen og det meste av økonomien, fordi de var kommet inn med billige penger da marken ble devaluert og kjøpte opp praktisk talt alt.

Jødene forsøkte å legge skjul på dette faktumet. De ønsket ikke at verden virkelig skulle forstå at de hadde forrådt Tyskland og at tyskerne mislikte dem for det.

Tyskerne tok passende forhåndsregler i forhold til jødene. De var diskriminerende mot dem, kan vi si, så ofte de kunne. De skydde dem. På samme måte som vi ville sky kineserne, negrene, katolikkene, eller hvem det skulle være her til lands som forrådte oss til en fiende og sikret vårt nederlag.

1933: Jødene erklærer Hellig Krig mot Tyskland
Etter at den internasjonale jødedommen hadde erklært Tyskland total krig i mars 1933 kalte verdens jøder inn til et nytt møte i Amsterdam. Jøder fra alle verdens land deltok i dette møtet i juli 1933. Og de sa til Tyskland: "Dere har å avskjedige Hitler, dere skal gjeninnsette enhver jøde i hans tidligere posisjon, enten han var kommunist eller hva det måtte være. Dere kan ikke behandle oss på denne måten. Og vi, verdens jøder, stiller dere et ultimatum”.

Dere kan forestille dere hva Tyskland sa til dem, så hva gjorde jødene så?

Da Tyskland i juli 1933 avviste å overgi seg på jødenes verdenskonferanse i Amsterdam, brøt konferansen opp og Hr. Samuel Untermeyer, som var leder av den amerikanske delegasjon og president for hele konferansen, kom tilbake til USA. Han dro direkte fra damperen, til Colombia Broadcasting System og avholdt en radiosending hvor han sa: "Verdens jøder erklærer nå Hellig Krig mot Tyskland. Vi er nå engasjert i en hellig konflikt med tyskerne, og vi vil sulte dem til de overgir seg. Vi vil anvende en verdensomfattende boikott mot dem. Og det vil utslette dem, fordi de er avhengige av deres eksporthandel."

Og det er et faktum at to tredjedeler av Tysklands matvarebeholdning måtte importeres og at den kun kunne importeres gjennom de midler de fikk gjennom sin eksport. Så hvis Tyskland ikke kunne eksportere ville to tredjedeler av befolkningen bli nødt til å måtte sulte i hjel. Det var rett og slett ikke nok mat til mer enn en tredjedel av befolkningen.

I denne erklæringen, som jeg har her, og som ble trykket i New York Times 7. august 1933, uttaler Hr.Samuel Untermeyer freidig at: "denne økonomiske boikotten er vår selvforsvarsmetode. President Roosevelt har anbefalt bruken av den i National Recovery Administration" hvor noen av dere kanskje husker at alle skulle boikottes med mindre de fulgte reglene i New Deal, som ble kjent grunnlovsstridig i den tids høyesterett.

Jødenes boikott-krig settes ut i livet
Ikke desto mindre erklærte verdens jøder boikott mot Tyskland og den var så effektiv at man kunne ikke finne èn ting i noen forretning i verden, med ordene "Made in Germany" på. Faktum er at en leder i Woolworth Company fortalte meg at de ble nødt til å kaste porselen for millioner av dollar i elven, at deres butikker ble boikottet om noen kom inn og fant en tallerken merket med "Made in Germany". Det ble demonstrert foran deres forretninger med skilt som sa "Hitler", "mordere", osv., noe lignende disse 'sit-ins' som foregår i Sørstatene.

I en forretning som tilhørte R. H. Macy, som kontrollertes av en familie ved navn Strauss, som også er jøder, fant en kvinne noen strømpebukser som kom fra Chemnitz, merket "Made in Germany". De var bomullsstrømper, og de kan ha vært i forretningen i 20 år, ettersom jeg har observert dameben i mange år og det er meget lenge siden jeg har sett noen bomullsstrømper på dem. Jeg så Macy's bli boikottet, med hundrevis av mennesker som vandret utenfor, med skilt som sa "mordere", "hitlersvin" og lignende. Frem til det tidspunktet hadde ikke et eneste hår blitt krummet på noen jødes hode i Tyskland. Det var ingen lidelse, ingen sult, ingen mord; det var ingen ting.

Naturligvis sa tyskerne: "Hvem er disse menneskene som tillater seg å erklære boikott mot oss, kaste våre borgere ut i arbeidsløshet og stoppe industrien vår? Hvordan kan de tillate seg å gjøre dette mot oss”? De hadde selvfølgelig motvilje mot det. Naturligvis malte de hakekors på forretninger som eides av jøder. Hvorfor skulle en tysker gå inn og gi pengene sine til en forretningsinnehaver som var en del av den boikott som skulle få tyskerne til å sulte og overgi seg til verdens jøder, som ville diktere hvem deres statsminister eller kansler skulle være? Nei, det var latterlig.

Krystallnatt og gjenopprusting
Boikotten fortsatte i en tid fremover, men det var ikke før i 1938, da en ung jøde fra Polen spaserte inn i den Tyske ambassaden i Paris og skjøt en tysk embedsmann, at tyskerne virkelig begynte å bli tøffere mot de tyske jødene. Så begynte man å se dem knuse ruter, ha gatekamper og så videre.

Nå liker ikke jeg å bruke uttrykket "anti-semittisme", fordi det er meningsløst, men det betyr fortsatt noe for dere, så jeg blir nødt til å bruke det. Den eneste årsaken til at det var noen uvilje mot jøder i Tyskland, var at de var ansvarlige for Første Verdenskrig og for denne verdensomspennende boikotten. Når alt kommer til alt var de også ansvarlige for Andre Verdenskrig, for etter at denne saken var løpt løpsk ble det absolutt nødvendig for jødene og Tyskland å møtes i kamp for å se hvem som skulle overleve.

Jeg hadde bodd i Tyskland i mellomtiden, og jeg visste at tyskerne hadde besluttet at enten ville Europa være kristent eller bli kommunistisk, det fantes ingen mellomting. Og tyskerne besluttet å ville holde det kristent, om mulig. Derfor startet de å gjenoppruste. I november 1933 anerkjente USA Sovjetunionen. Sovjetunionen ble stadig sterkere og Tyskland innså at "Vår tur vil snart komme, med mindre vi er sterke". Vår regjering bruker 83 eller 84 milliarder dollar på forsvar. Forsvar mot hvem? Forsvar mot 40.000 små jøder i Moskva, som tok makten i Russland og deretter, på deres utspekulerte måter, tok kontroll over mange andre land i verden.

1961: Atomkrig? for Israel?
At dette landet nå kan være på randen av en Tredje Verdenskrig, hvorfra vi ikke kan komme seirende ut, er noe som er utenfor min fatteevne. Jeg vet at atombomber måles i megatonn. Et megatonn er et uttrykk som brukes til å beskrive en million tonn TNT. Våre atombomber hadde en kapasitet på 10 megatonn, eller 10 millioner tonn TNT, da de først ble utviklet. De atombomber som fremstilles nå har en kapasitet på 200 megatonn, og kun Gud vet hvor mange megatonn Sovjetunionens atombomber er på.

Hva står vi overfor nå? Hvis vi setter igang en verdenskrig som kan utvikle seg til en atomkrig er menneskeheten ferdig. Hvorfor skulle en slik krig finne sted? Den vil finne sted i det teppet går opp for Tredje Akt : Første Akt var Første Verdenskrig, Andre Akt var Andre Verdenskrig, og Tredje Akt vil være Tredje Verdenskrig. Verdens jøder, zionistene og deres religions-feller overalt er fast besluttet på igjen å bruke USA til å hjelpe dem å beholde Palestina som springbrett til deres verdensregjering. Og det er så sant som at jeg står her. Ikke kun jeg har lest det, men også mange her har lest det, og det er kjent over hele verden.

Hemmeligholdelse ( f.eks. jødenes avtale med USA i 1916) kan forekomme igjen
Hva skal vi gjøre? Det liv du redder kan være din sønns. Dine gutter kan være på vei til denne krigen i natt og du vet det ikke mere enn du visste det i 1916 i London, da zionistene laget en avtale med den britiske krigsregjering om å sende dine sønner i krig i Europa. Visste du det den gang? Ikke en eneste person i USA visste det. Du fikk ikke lov til å vite det. Colonel House visste det. Andre som var 'innenfor' visste det.

Visste jeg det? jeg hadde en ganske god ide om hva som foregikk: jeg var forbindelsen til Henry Morgenthau, Sr., i valgkampanjen i 1912, da President Wilson ble valgt og det gikk snakk rundt på kontoret der. Jeg var "fortrolig kontakt" for Henry Morgenthau, Sr.(bildet til høyre), som var formann i finansutvalget og jeg var forbindelse mellom han og Rollo Wells, finansministeren.

Så jeg satt i disse møtene med President Wilson ved bordenden og alle de andre, jeg hørte dem hamre det progressive skattesystemet og det som skulle bli til "Federal Reserve" (det amerikanske nasjonalbanksystemet), inn i President Wilsons hjerne; og jeg hørte dem indoktrinere ham i den zionistiske bevegelse. Høyesterettsdommer Brandeis og President Wilson stod like samlet som disse to fingrene på min hånd. President Woodrow Wilson var like inkompetent når det kom til å forstå hva som foregikk, som et nyfødt barn.

Det var slik de fikk oss inn i Første Verdenskrig, mens vi alle sov. De sendte våre unge menn over dit for å bli slaktet. For hva? Så jødene kan få Palestina som sitt ”statssamfunn”. De har lurt dere så grundig at dere aner ikke om dere er i ferd med å komme eller gå.

Enhver dommer som taler til en jury, sier: "Mine damer og herrer, ethvert vitne dere måtte finne ut har fortalt en eneste løgn kan dere forbigå ethvert vitnesbyrd fra". Jeg vet ikke hvilke stater dere kommer fra, men i staten New York er dette måten en dommer henvender seg til juryen på. Hvis et vitne fortalte en eneste løgn, kan dere helt se bort fra hans vitneutsagn.

”Jødenes” historie
Så hva er realiteten omkring jødene? (Jeg kaller dem jøder overfor dere fordi de er kjent som jøder. Jeg kaller dem ikke jøder selv. Jeg omtaler dem som ”såkalte jøder” fordi jeg vet hva de er.) De østeuropeiske jødene, som utgjør 92% av verdensbestanden av de som kaller seg selv jøder, er opprinnelig khazarer. De var en krigersk stamme som levde dypt inne i hjertet av Asia. Og de var så krigerske at selv asiatene jaget dem ut av Asia og inn i øst-Europa. De opprettet et stort Khazar-kongedømme på over 2 millioner kvadratkilometer.

På det tidspunkt eksisterte ikke Russland og heller ikke mange andre europeiske land. Khazar-kongedømmet var det største landet i hele Europa -- så stort og mektig at når de andre kongene ønsket å gå i krig lånte khazarene ut 40.000 soldater til dem. Så store og mektige var de.

De var fallos-tilbedere, hvilket er en skitten affære og jeg ønsker ikke å gå i detalj på dette her. Men det var deres religion og det var også religionen til mange andre hedninger og barbarer andre steder i verden. Khazar-kongen ble så frastøtt av sitt kongerikes åndelige forfall at han besluttet å adoptere en såkalt monoteistisk tro -- enten kristendom, Islam, eller det som i dag er kjent som jødedom, men i realiteten er talmud-lære. Ved å dreie en snurrebass, og si: " elle, melle, deg fortelle...", valgte han ut den såkalte jødedommen. Og dette ble så statsreligionen.

Han sendte studenter til talmud-skoler i Pumbedita og Sura, brakte inn tusenvis av rabbinere og åpnet synagoger og skoler og så ble hans folk hva vi kaller jøder. Det var ikke en eneste av dem som hadde forfedre som hadde satt sine ben i det Hellige Land. Ikke bare i det gamle Testamentes historie, men fra tidenes morgen. Ikke en eneste av dem! Og like fullt kommer de til de kristne og ber oss støtte deres væpnede opprør i Palestina, ved å si: " Dere vil da vel hjelpe Guds utvalgte folk tilbake til deres Utvalgte Land, deres opphavs hjem, vil dere ikke? Det er deres plikt som kristne. Vi ga dere en av våre gutter som deres Herre og Frelser. Nå går dere hen i kirken på søndager, kneler, og tilber en jøde, -- og vi er jøder": Men de er hedenske khazarer som ble omvendt på samme måte som irene ble omvendt.

Det er like latterlig å kalle dem " folk fra det Hellige Land", som det ville være å kalle de 54 millionene kinesiske muslimer for " arabere". Muhammed døde så sent som i år 620 etter år null og siden den gang har 54 millioner kinesere tatt til seg Islam som deres religiøse tro. Tenk deg det; i Kina, over 3000 km fra Arabia, fra Mekka og Muhammeds fødested. Forestill deg at de 54 millionene kinesere besluttet å kalle seg selv for ”arabere”. Du ville si at de var sinnsyke. Enhver som ville trodd at de 54 millionene kinesere var arabere måtte ha vært gale. Alt de gjorde var å adoptere en religiøs tro, en tro som hadde sitt opphav i Mekka, i Arabia.

Tilsvarende var det med Irene. Da irene ble kristnet var det ingen som dumpet dem i havet og importerte en ny gruppe beboere til ”det Hellige Land”. De hadde ikke blitt et nytt folk. De var det samme folket, men de hadde akseptert kristendommen som en religiøs tro.

Disse Khazarene, disse hedningene, disse asiatene, denne tyrkisk-mongolske stammen, var av en mongolsk rase som ble tvunget ut av Asia og inn i øst-Europa, fordi deres konge tok til seg den Talmudske tro. De hadde ikke noe annet valg. På samme måte som i Spania: Hvis kongen var katolikk, måtte alle være katolikker; hvis ikke måtte man forlate Spania. Så ble Khazarene det vi i dag kaller jøder.

Forestill deg hvor tåpelig det var for de store kristne landene i verden å si: ”Vi vil anvende vår makt og prestisje til å repatriere Guds Utvalgte Folk til deres forfedres hjemland, det land de har blitt lovet”. Finnes det en større løgn enn det?

Fordi de kontrollerer avisene, magasinene, radioen, fjernsynet og bokforlagsindustrien og fordi de har prester på prekestolene og politikere på talerstolene til å tale det samme språk, er det ikke noen stor overraskelse at du tror på denne løgnen. Du ville trodd sort var hvitt om du hørte det ofte nok. Du ville ikke kalt sort for sort lenger, du ville startet å kalle det hvitt og ingen kunne klandret deg for det.

Dette er en av historiens største løgner. Den er fundamentet for all den elendigheten som har rammet verden.

”Kol Nidre: Bevis på illojalitet
Vet dere hva jødene gjør på Forsoningsdagen (Yom Kippur), som dere tror er så hellige for dem?

Jeg var en av dem. Dette er ikke rykter. Jeg er her for å gi dere fakta.

Når man går inn i synagogen på Forsoningsdagen, reiser man seg for den første bønnen som sies. Dette er den eneste bønnen man står oppreist for. Man gjentar tre ganger en kort bønn, kalt ”Kol Nidre”. I denne bønnen inngår man en avtale med Gud om at ethvert løfte, æresord eller ed man måtte avgi de neste 12 månedene ikke skal være bindende. Løftet skal ikke være et løfte, æresordet ikke et æresord, og eden ikke en ed. De skal ikke inneha noen som helst form for forpliktelse eller effekt.

Videre lærer Talmud at når som helst du avgir et løfte, et æresord eller avgir en ed, skal du erindre Kol Nidre-bønnen du deklamerte på Forsoningsdagen, og du vil være fritatt fra å oppfylle dem.

Hvor mye kan du stole på deres lojalitet? Du kan stole på deres lojalitet, like mye som tyskerne stolte på den i 1916. Vi kommer til å lide samme skjebne som Tyskland og av samme grunn.